LANDBRUKETS KLIMAPLAN 2021–2030 REVIDERT 2024
AVL OG FRISKERE HUSDYR Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet for de ulike produksjonene. Målet er at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning. Brede og bærekraftige avlsmål med fokus på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp, er et viktig tiltak for fortsatt reduksjon av klima- gasser fra husdyrproduksjonen. Målrettet innsats for friskere og mer fôreffektive dyr gir lavere klimaavtrykk per produsert enhet. Metan fra vomma til drøvtyggere utgjør 48,5 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i Norge. Metanhemmere i fôret og bedre grovfôrkvalitet kan bidra til redusert metanproduksjon i vomma. KLIMAKALKULATOR OG KLIMARÅDGIVNING KLIMAVENNLIG FÔRING Denne planen viser hvordan et samlet jordbruk gjennom ni satsings- områder skal nå målet om å kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030. MILL. TONN 860 000 – 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter 815 000 mill. tonn CO2-ekvivalenter 4–6CO2-EKVIVALENTER 2 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
God drenering, smart gjødselbruk og riktig sortsvalg reduserer klimagass- utslipp i landbruket. FREMTIDSRETTET AGRONOMI FOSSILFRI MASKINPARK 470 000– 590 000 tonn CO2-ekvivalenter Økt karbonbinding i jorda oppnås ved å plante fangvekster eller bruke biokull. Samtidig bør arealomdisponering begrenses for å bevare eksisterende karboninnhold i jorda. JORDA SOM KARBONLAGER OG AREALBRUK Bruk av husdyrgjødsel til biogass reduserer klima- gassutslipp i landbruket og andre næringer. HUSDYRGJØDSEL I BIOGASSANLEGG tonn CO2-ekvivalenter mill. tonn CO2-ekvivalenter 280 000 1 – 1,2 Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller med maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen, samt redusere forbruket gjennom økt kunnskap om drivstoffeffektiv maskinbruk. 600 000– 1,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter Jordbruket gir klimagassutslipp fra fossil oppvarming i veksthus, fjøs og ved bruk av dieselaggregat på setre og korntørker. FOSSILFRI OPPVARMING 215 000– 255 000 tonn CO2-ekvivalenter Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 3
INNHOLD Forord 6 Landbrukets klimaplan 8 1: Klimakalkulator og klimarådgivning 12 2: Avl og friskere husdyr 16 3: Klimavennlig fôr 22 4. Fremtidsrettet agronomi 28 5. Fossilfri maskinpark 34 6. Fossilfri oppvarming 40 7. Husdyrgjødsel i biogassanlegg 46 8. Jorda som karbonlager og arealbruk 50 9. Klimarisiko og klimatilpasning 56 4 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 5
6 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
ET MER BÆREKRAFTIG LANDBRUK KREVER ENDRING Klimaarbeidet er en del av landbrukets samlede innsats for et bærekraftig landbruk. Det innebærer blant annet å øke produksjonen av korn, frukt, grønnsaker og poteter, øke produksjonen av fornybar energi, øke norskandelen i fôret til husdyra, redusere matsvinnet og tilpasse norsk landbruk til et klima i endring. Dette er viktige satsinger for fremtidens bærekraftige landbruk. En klimaomstilling i landbruket som gir lavere utslipp, uten å gå på akkord med bruk av norsk matjord og utmark, matsikkerhet og beredskap selvforsyningsevne, god plantehelse, god dyrevelferd og en dyrehelse i verdensklasse er en ambisiøs, men nødvendig målsetting for næringen vår. Dette vil kreve mye av oss, både som bønder, som næring og som samfunn. Landbrukets klimaplan setter en felles kurs for landbrukets samlede arbeid med å redusere klimagassutslippene, uten å ta hensyn til de andre bærekraftige aspektene ved landbruket. Dette fordi landbruket som alle andre næringer blir målt på utslipp, og skal i henhold til klimaavtalen kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 000 000 tonn CO2-ekv. akkumulert for perioden 2021-2030. KLIMAAVTALEN REPRESENTERER ET TAKTSKIFTE FOR NORSK LANDBRUK Klimaavtalen gir jordbruket ansvar for å peke på hvilke klimaløsninger som næringen selv kan gjennomføre for å oppfylle avtalen. Landbrukets klimaplan viser vei for hvordan en samlet næring skal levere på oppdraget. Med denne planen viser vi at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord eller animalske produkter og uten å svekke bosetting i distriktene. Et samlet jordbruk står bak planen og er allerede godt i gang med arbeidet. Skal vi komme i mål trenger vi myndigheter som er villige til å satse på et landbruk i bærekraftig utvikling blant annet med tilstrekkelige støtteordninger og norske forbrukere som fortsatt foretrekker mat basert på norske naturressurser. Så til deg som leser, enten du lager maten eller spiser den, vi håper at du blir med på laget! FORORD Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 7
I avtalen forplikter partene seg til å bidra til en samlet klimagassreduksjon på 5 millioner tonn CO2-ekv. i perioden, målt mot referansebanen fra nasjonalbudsjettet 2019. Avtalen følger IPCCs metodikk for klimarapportering og omfatter klimatiltak som kan tilskrives jordbruks- aktivitet innenfor sektorene jordbruk, transport, bygg og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle klimagassregnskapet. Avtalepartene har satt de fire hovedmålene for jordbrukspolitikken som en overordnet ramme for klimaavtalen: matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Avtalen viser også til at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder. Jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for klimatiltak som næringen selv kan styre og gjennomføre, og står fritt til å bestemme hvilke tiltak dette skal være. Klimatiltakene som jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for skal utgjøre en vesentlig andel av avtalens samlede klimaforpliktelse. NORSKE OG EUROPEISKE KLIMAMÅL I november 2022 meldte Norge inn et forsterket klima- mål for 2030 under Parisavtalen. Det nye målet for 2030 innebærer at utslippene skal reduseres med minst 55 prosent sammenlignet med referanseåret 1990. Det er en økning fra målet som ble inngått i 2015 om 40 prosent utslippskutt. I likhet med Norge har EU økt sitt samlede klimamål for 2030, fra 40 prosent til minst 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990, men i motsetning til Norge har EU et netto utslippsmål. EU-kommisjonen la i 2021 frem et forslag til en pakke med regelverk som skal hjelpe EU å nå det forsterkede klimamålet. Pakken kalt “Fit for 55” er en del av EUs grønne vekststrategi, Green Deal, og foreslår endringer i egne lover og regler som vil påvirke Norge, inkludert det norske landbruket. Pakken inneholder forslag til endret utforming av alle de tre pilarene av EUs klimalovgivning. Endringer i ikke-kvotepliktig sektor, som utslipp fra jordbruket i dag dekkes av, og arealbrukssektoren (LULUCF) påvirker landbruket direkte. LULUCF dekker i dag klima- gassutslipp og biologisk karbonfangst og lagring som følge av vår forvaltning av land, skog og biomasse. Frem mot 2030 vil utslippskutt i jordbrukssektoren være styrt av nasjonale mål under ikke-kvotepliktig sektor. For skogbruk og annen arealbruk, som ligger under LULUCF, er det et ønske om at netto opptak av karbon i jord økes frem mot 2030. FELLES KLIMAPLAN FOR EN SAMLET LANDBRUKSNÆRING I Landbrukets klimaplan peker en samlet næring på noen tydelige mål og tiltak for videre med å innfri Den 21.juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale med regjeringa om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021-2030. LANDBRUKETS KLIMAPLAN 8 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
klimaavtalen med regjeringen mot 2030. Planen fungerer som rapporteringsverktøy gjennom avtale- perioden. Den første revisjonen er gjennomført i 2024, og heretter vil planen revideres hvert tredje år for å innlemme ny kunnskap om tiltak som kan redusere klimagassutslipp eller øke karbonopptaket. 9 SATSINGSOMRÅDER FOR LANDBRUKETS KLIMAARBEID Landbrukets klimaplan identifiserer syv satsingsområder for utslippskutt i landbruket som samlet skal bidra til å innfri klimaavtalen mot 2030, i tillegg til et kapittel om landbrukets klimakalkulator og et om klimatilpasning. Planen skisserer løsninger som reduserer de samlede klimagassutslippene fra jordbruket med 4 000 000– 6 000 000 tonn CO2-ekv. akkumulert for i perioden 2021-2030. Den samlede klimagassreduksjonen avhenger av at nye og forsterkede virkemidler iverksettes tidlig i perioden, i tillegg til at ny teknologi og forbedret metodikk for det nasjonale klimagass- regnskapet tas i bruk. Satsingsområdene synliggjør hvilke tiltak som må iverksettes, barrierer, nødvendige rammevilkår, og nøkkelaktører i landbruksnæringen. ÅRLIG RAPPORTERING I EGET KLIMAGASSREGNSKAP • I henhold til klimaavtalen er det satt ned en regnskapsgruppe som arbeider med å gjøre opp status for å innfri klimaavtalen. • Regnskapsgruppa for klimaavtalen har også ansvar for at gjennomføring og effekt av klima- tiltak, som per i dag ikke fanges opp i det offisielle klimagassregnskapet, skal synlig- gjøres i eget regnskap. • I avtalen viser partene til at det har kommet ny kunnskap om hvordan man kan håndtere det faktum at metan har mye kortere levetid enn CO2, når gassene skal sammenlignes. Svakheten til dagens metodikk er at den undervurderer den raskt avkjølende effekt av metanutslipp reduksjon. Derfor vil utslippsreduksjoner i henhold til avtalen føres i regnskapet både i CO2-ekv. og separat for de ulike klimagassene. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 9
SATSINGSOMRÅDENE 1. Klimakalkulator & klimarådgivning 2. Avl og friskere husdyr 3. Klimavennlig fôring 4. Fremtidsrettet agronomi 5. Fossilfri maskinpark 6. Fossilfri oppvarming 7. Bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg 8. Jorda som karbonlager og arealbruk 9. Klimarisiko og klimatilpasning 10 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
27 Figur 5 Klimagassutslipp relatert til jordbruket i 2021 fra jordbrukssektoren, energisektoren og arealbrukssektoren. Millioner tonn CO2-ekvivalenter. 5.1. Jordbrukssektoren I dette avsnittet omtales utslipp i jordbrukssektoren, det vil si ekskludert jordbruksrelaterte utslipp i energi- og arealbrukssektoren. Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbrukssektoren gått ned med 5,0 prosent. I perioden 2020-2021 har utslippet gått opp med 1,1 prosent, hovedsakelig på grunn av en økning i antallet melkekyr, ammekyr og ungdyr av storfe, og økt bruk av mineralgjødsel. Figur 6 viser utslippstrenden for jordbrukskildene i perioden 1990-2021. Figur 1: Jordbruksrelaterte kligassutslipp i 2021 (i millioner tonn CO2-ekvivalenter) Utslippskildene som er omfattet av klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Hentet fra Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak rapporteringsår 2023 - Marsnotat fra regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom jordbruket og staten. 11.04.2023. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 11
Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet for de ulike produksjonene. Målet er at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning. 01 KLIMAKALKULATOR & KLIMARÅDGIVNING FELLES KLIMAVERKTØY FOR EN SAMLET LANDBRUKSNÆRING Gårdsbruk i Norge er forskjellige og har både felles- trekk og ulikheter for å iverksette klimaløsninger tilpasset egen drift. Blant faktorene som skiller gårds- bruk fra hverandre er geografi, produksjon, jordsmonn, klimatiske forhold, eiendomsstruktur, størrelse og drifts- økonomi. Et samlet landbruk har siden 2016 jobbet med utvikling av en felles klimakalkulator. Arbeidet er organisert gjennom prosjektet Klimasmart Landbruk som eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA. Ved bruk av bondens egne data fra produksjonen vil klimakalkulatoren beregne klimaavtrykk på gårdens produksjoner. Dermed kan man sammenligne egne resultater fra år til år, og med andre gårdsbruk fra samme område og innenfor samme produksjon. Klima- kalkulatoren, sammen med klimarådgivning og tiltaks- plan, vil bidra til å kunne gjøre de riktige tiltakene på gårdsnivå når det kommer til klima, agronomi og økonomi. Dette kan for eksempel være tiltak innenfor fôring, dyrkingsteknikk, gjødsling og spredeteknikk, eller bruk av jorda som karbonlager. Kalkulatoren er dermed et viktig virkemiddel for å identifisere mulige klimatiltak, og som kan implementeres og i mange tilfeller vil dette bidra til å forbedre driften på gården. 12 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
BEHOV FOR STYRKET SATSING PÅ KLIMARÅDGIVNING Klimarådgivning er en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser fra alle gårdens produksjoner, med sikte på å identifisere og gjennomføre klimatiltak. Klimarådgiverne har fokus både på kortsiktige og lang- siktige tiltak for fremtiden, med mål om å finne tiltak som gir bedre agronomi og lavere utslipp. I mange tilfeller gir investeringer i slike tiltak også økt produksjon og bedre lønnsomhet på sikt. Et eksempel kan være prioritering av bedre grovfôrproduksjon, som kan medføre kostnader i starten, men som gir bedre avling på sikt. Tiltak i forhold til klimarisiko og klimatilpasning blir også diskutert. Kapasiteten og kompetansen innen klimarådgivning er betydelig styrket de siste årene, og det er avgjørende at en øker engasjementet til bøndene slik at de har lyst til å ta kontakt med rådgiver for videre arbeid. Når bonden kontakter en rådgivningsaktør avtales et gårdsbesøk eller en samtale, hvor rådgiver og bonde sammen ser på tilstand, arbeidsoperasjoner, avlinger, ytelse, energiforbruk og andre faktorer som spiller inn i akkurat den aktuelle produksjonen. Det er også mulig å delta på grupperådgiving, der bønder diskuterer klima- tiltak for sine produksjoner sammen med kollegaer, og det blir laget en tiltaksplan for den enkelte gård. Bonden har i dag muligheten til å få refundert kostnadene knyttet til klimarådgivning gjennom tilskudd fra Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP). Det er mulig å dra nytte av klimarådgivning selv om det ikke finnes kalkulator for alle produksjoner enda, eller hvis ikke alt nødvendig datagrunnlag er tilgjengelig i PERSONVERN Klimaberegningen som foretas basert på bondens egne data og håndtering av disse følger personvernlovgivningen (GDPR). Bonden må selv gi samtykke til at beregningen skal foretas og resultatene vil kun bli tilgjengelig for en tredje- part dersom gårdbrukeren gir samtykke til dette. For å beregne klimaavtrykket fra gårdens produk- sjoner, må bonden gi samtykke til at Landbrukets Klimaselskap, via Landbrukets Dataflyt, henter inn de opplysningene som kreves for å gjennomføre en klimaberegning. Etter at man har samtykket til innhenting av data hentes opplysningene digitalt fra, for eksempel, husdyrkontrollene, skifte- løsninger, varemottakere og vareleverandører (avregninger og faktura) og regnskapskontor. Resultatet fra klimaberegningen kan inngå i et anonymisert og samlet datagrunnlag som kan benyttes til sammenligning i kalkulatoren gjennom ulike utvalg av landbruksforetak, En kostnadseffektiv klimaberegning med god nok datakvalitet på gårdsnivå, vil være et godt utgangspunkt for å dokumentere klimaavtrykket, og dekke behovet som ulike varemottagere vil ha. Dette kan gi den norske maten, norske aktører tilknyttet landbruksnæringen, det enkelte landbruksforetak og landbruksnæringen samlet et viktig konkurransefortrinn innenfor bærekraft framover. Jan. 2018 Første versjon Pilot melk, korn og grovfôr Nov. 2019 Pilot svin Okt. 2020 Lansering melk, grovfôr, korn, svin Apr. 2021 Pilot ammeku/ storfekjøtt Sept. 2021 Pilot slaktekylling Nov. 2021 Klimaberegning for alle Des. 2021 Lansering ammeku, potet, slaktekylling Jun. 2022 Lansering sau og egg Pilot løk, gulrot, kålrot 2024-2025 Grønnsaker, geit, frukt og bær Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 13
14 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
kalkulatoren. Til tross for disse begrensningene er det likevel mulig å delta i meningsfulle diskusjoner om klimatiltak og utarbeide en handlingsplan. STATUS OG AMBISJONER Landbrukets klimaselskap har per utgangen av 2023 utviklet klimakalkulator for melkeproduksjon, grovfôr, korn, potet, gris, ammeku, sau, slaktekylling og eggproduksjon. I 2024 fortsetter arbeid med kalkulator for grønnsaker, kalkun, rugeegg og geit. Det foregår også en kontinuerlig forbedring av de ulike kalkulatorene. Etter at TINE erstattet tillegget for egenregistreringer med et bærekraftstillegg på to øre per liter melk i januar 2023 gikk antall samtykker til en klimaberegning kraftig opp. 80 prosent av melkekuprodusentene har per i dag gitt sitt samtykke, og totalt antall samtykker i kalkulatoren per januar 2024 er i underkant av 8300. Det er fortsatt flest melkekuprodusenter som har samtykket til en klimaberegning. For de resterende produksjonene som har tilgang på klimakalkulatoren er andelen samtykker på et nivå mellom 15 og 40 prosent. Dette viser et behov for at det må jobbes videre med å få flere produsenter inn i klimakalkulatoren ved å gi kunnskap om hensikten, gjeldende personvernregler, samt fordeler ved å logge seg inn. Det jobbes for å fange opp effekten av flere tiltak i klimakalkulatoren, men det krever at det foreligger aktivitetsdata og utslippsfaktorer for tiltaket. I tillegg foregår et omfattende arbeid med et kvalitetssikringssystem av dataflyt inn i kalkulatoren, og verifisering av utslippstallene fra beregningene. Et samlet landbruk skal jobbe for at aggregerte tall fra klimakalkulatoren på ulike husdyrprodukter kan gi grunnlag for utslippstall som brukes i nasjonale klimadatabaser for mat. Det er for eksempel et mål at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skal bruke tall fra norsk landbruk og at tallene oppdateres slik at utslippsreduksjoner fanges opp. NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN Det er 16 eiere av Landbrukets Klimaselskap SA: Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), HOFF, Norsvin, Norsk Sau og Geit, Norgesfôr, Q-Meieriene, TYR, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 15
16 Klimarapport 2021 - 2030 Brede og bærekraftige avlsmål med fokus på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp, er et viktig tiltak for fortsatt reduksjon av klimagasser fra husdyrproduksjonen. Målrettet innsats for friskere og mer fôreffektive dyr gir lavere klimaavtrykk per produsert enhet. 02 AVL OG FRISKERE HUSDYR
Basert på en videreføring av det tradisjonelle avls- arbeidet med brede avlsmål som har pågått i mange tiår allerede, ser man at gjennom ulike avlstiltak for å redusere klimagassutslipp hos drøvtyggere går avlsfremgangen stadig raskere. Dette påvirker den akkumulerte effekten av avlsarbeidet over tid og vil påvirke utslippsreduksjonen ytterligere. Dagens avlsframgang for Norsk Rødt Fe (NRF) har en økning på 50 prosent i forhold til nivået i 2019. I avlsarbeidet for økt fôreffektivitet og redusert klimagassutslipp ligger også målet om drøvtyggere som kan utnytte norske ressurser på en optimal måte. Disse nye avlstiltakene vil derfor ikke gå på bekostning av andre mål i norsk landbruk, som for eksempel god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret. Norske husdyr har unikt god dyrehelsestatus. Dette skyldes blant annet målrettet avl på dyrehelse og produktive dyr, samt relativt få tilfeller av alvorlige eller kroniske, smittsomme dyresykdommer. Dette har en klimagevinst, da friskere dyr gir mindre utslipp per produsert enhet sammenlignet med syke dyr. Forbedret dyrehelse spiller en vesentlig rolle i å forhindre sykdom og dødsfall blant husdyr før de slaktes, noe som resulterer i lavere klimautslipp per enhet produsert. Den gode helsestatusen innebærer at dyra står i god produksjon det meste av tiden. Det er derfor viktig å opprettholde den gode situasjonen med lav forekomst av smittsomme sykdommer hos produksjonsdyr. OPPSUMMERT: AVL OG FRISKERE HUSDYR Mål om klimagassreduksjon: 860 000-1 090 000 tonn CO2-ekv. Hovedtiltak under satsingsområdet: • Avl på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp • Friskere dyr Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap? Bedre dyrehelse og avlsarbeidet fanges opp ved registreringer i husdyrkontrollene. Kostnad for bonden: Bonden får mulighet for økt lønnsomhet på bakgrunn av bedre helse og fruktbarhet kombinert med økt produksjon gjennom et stadig bedre avlsmateriale og raskere avlsfremgang. Avlsarbeid for direkte reduksjon i metanutslipp er kostbart, og må finansieres utenfra med friske midler. Virkemidler: Ny teknologi og nye egenskaper innenfor avlsarbeidet forutsetter videre støtte gjennom jordbruksoppgjøret. Det må sikres finansiering av erstatnings- og kompen- sasjonsordninger for offentlige pålegg ved bekjempelse av dyresykdommer. Ambisiøs Moderat Tonn CO2-ekvivalenter 0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000 Avl Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 17
Det er særlig viktig å unngå at smittsomme dyresykdommer kommer inn og etablerer seg i populasjonene. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN Avlsarbeid på storfe er langsiktig, og effekten av nye egenskaper i avlsmålet vil gi konkrete resultater 4-5 år etter implementering. Det er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å beregne klimagassreduksjon på bakgrunn av satsingen på fôreffektivitet og redusert metanutslipp. Landbrukets Klimaplan vil derfor ta hensyn til det tradisjonelle avlsarbeidet og hva dette kan bidra med i inneværende periode (2021-2030). Geno, avlsorganisasjonen for NRF, estimerer en avlsfremgang fra 2021 til 2030 som vil gi en direkte klimagassreduksjon på rundt 650 000 tonn CO2-ekv. samlet over perioden. Avlsfremgangen har dermed økt med 50 prosent i forhold til nivået i 2019. I det målretta avlsarbeidet for økt fôreffektivitet og redusert klima- gassutslipp ligger også målet om ei god grovfôrku som kan utnytte norske ressurser på en optimal måte. Disse nye avlstiltakene vil derfor ikke gå på bekostning av andre mål i norsk landbruk, som for eksempel god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret. Norsk Sau og Geit (NSG) har beregnet at det tradisjonelle avlsarbeidet bidrar til en akkumulert 4,7 prosent reduksjon i metanutslippet per kilo slakt for perioden 2021 til 2030. Dette tilsvarer en akkumulert reduksjon på 17 000 tonn CO2-ekvivalenter i planperioden 2021 til 2030. Økt produktivitet vil ha effekt på klimagass- utslipp per produsert enhet, dette kan være knyttet 18 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
opp til valg av rase, god tilvekst og holdbarhet samt driftsopplegg. Avlsarbeidet som baserer seg på individuelle metanmålinger i NSGs klimabil starter i 2024, og vil derfor ikke ha vesentlig effekt før helt i slutten av perioden TYR sitt avlsarbeid reduserer også utslippet per kilo slakt. Blant annet har TYR i flere år registrert daglig grovfôropptak og fôreffektivitet på sin teststasjon for okser. For alle raser som er testet ser man en positiv utvikling i fôreffektivitet over år. En gunstig genetisk sammenheng mellom tilvekst og fôrutnyttelse gjør at man forbedrer fôrutnyttelsen i hele populasjonen ved å selektere på dyr med høy tilvekst. Avlsarbeid for bedre helse og færre fødselsproblemer vil også føre til økt produksjon per mordyr. Norsvin estimerer at bedre dyrehelse gjennom prosjektet “Friskere gris med SPF” vil gi en klimaeffekt tilsvarende 205 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 til 2030. Effekten forutsetter en omlegging til 100 prosent SPF-gris i Norge innen 2030. Dette er mulig dersom 10 prosent av svinepopulasjonen legger om hvert år. For hver svineproduksjon som legger om gir det en varig reduksjon på 13 prosent klimagasser for de aktuelle SPF-grisene på disse gårdene. SPF står for spesifikk patogenfri og er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. Videre vil avlsarbeidet og profesjonalisering (fôr og drift) i svinenæringen kunne gi en klimaeffekt tilsvarende 196 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 til 2030. Det er da forutsatt en årlig reduksjon i klimagassutslippene på 1,2 prosent, tilsvarende den utviklingen som er målt for perioden 2014 til 2019. Beregningen forutsetter en jevn produksjon av svine- kjøtt på 2020-nivå med 1 513 000 gris slaktet og et utgangspunkt med 2019-nivå på 2,35 kg CO2-ekv. i totale utslipp per kg slakt (Bonesmo og Enger, 2021). Den totale reduksjonen av klimagasser fra disse tiltakene tilsvarer 13 prosent av svinenæringen sine klimagasser i Norge for denne tiårsperioden. For klimagassreduksjoner knyttet til både SPF og avl gjelder det at utslipp relatert til fôr er beregnet til 81 prosent av de totale utslippene, mens de dyrerelaterte utslippene er estimert til 15 prosent. Estimerte utslipp fra elektrisitet, produksjon av ulike innsatsfaktorer og transport knyttet til gårdsaktivitet utgjør 4 prosent av de totale vektede utslippene (Bonesmo og Enger, 2021). «Norske husdyr har unikt god dyrehelsestatus. Dette har en klimagevinst, da friskere dyr gir mindre utslipp per produsert enhet sammenlignet med syke dyr.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 19
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Et ensidig fokus på egenskaper i avlsmålet som reduserer klimagassutslipp vil kunne gå på bekostning av andre egenskaper. I tillegg kan det påvirke andre mål i norsk landbruk, som god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret. Bærekraftig avlsarbeid på norske husdyr er svært kapitalkrevende i form av investeringer, forskning og utvikling og arbeidet forutsetter støtte over jordbruksforhandlingene. Nasjonal dyrehelsestrategi (2020-25) ble etablert i forbindelse med innføring av nytt dyrehelseregel- verk fra EU i norsk rett. Dyrehelsestrategien sikrer et nasjonalt ambisjonsnivå for dyrehelse utover EUs liste over smittsomme dyresykdommer. For å bevare den gode helsa er det nødvendig å opprettholde ambisjonsnivået. Støtteordninger, for eksempel til omlegging til SPF, vil kunne virke motiverende og øke gjennomføringstakten. NY TEKNOLOGI Landbrukssamvirket Geno forsker på avlsegenskaper tilknyttet et lavere metanutslipp fra den norske kurasen NRF, og er i gang med den første storskalamåling av metanavtrykk på storfe. Disse dataene kobles så med all annen data på dyrene, inkludert genotyping, for å se om det er mulig med en avlsmessig fremgang for egenskapene som påvirker metanutslippet fra kua. Prosjektet er et av flere i verdenssammenheng og vil gi økt konkurransekraft til norsk landbruk og eksport av norsk avlsmateriale. NSG har tatt i bruk teknologi som Metanmåleren samt genomisk seleksjon som bidrar til ytterligere reduksjon av metanutslipp, som kommer i tillegg til det tradisjonelle avlsarbeidet. Tilsvarende jobbes det med et pilotptosjekt på TYRs teststasjon der det måles metanutslipp ved grovfôropptak. Dette er unikt, og målet er å på sikt å beregne arvbarhet, og avle videre på egenskapen. NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN Geno, TYR, Norsk Sau og Geit, Norsvin og Animalia gjennom Helsetjenestene Kilder Bonesmo, Helge, and Eli Gjerlaug Enger (2021). The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production. Livestock Science 254 (2021): 104746. 20 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
Foto: Hallfrid Simonsen/ Newswire Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 21
Metan fra vomma til drøvtyggere utgjør 48,5 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i Norge. Metanhemmere i fôret og bedre grovfôrkvalitet kan bidra til redusert metanproduksjon i vomma. 03 KLIMAVENNLIG FÔRING Metanhemmere er et fôrtilskudd til drøvtyggere for å redusere utslippet av metan fra vomma, og det foregår mye forskning på dette feltet hos flere aktører i landbruket. Dersom en skal nå ambisjonene i Landbrukets klimaplan er dokumentasjon og studier av effekten av metanhemmere under norske forhold avgjørende. Trinnvis implementering av metanhemmere fram mot 2030 kan bidra til reduksjon av metan fra fordøyelse. Prosjektet MetanHUB med finansiering over jordbruks- avtalen og med oppstart i 2024, har som mål å bygge OPPSUMMERT: KLIMAVENNLIG FÔRING Mål om klimagassreduksjon: 815 000 tonn CO2-ekv. Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap? • Metanhemmere i fôr • Bedre grovfôrkvalitet Kostnad for bonden: Mulighet for økte løpende kostnader ved bruk av tilsetningsstoffer, samt investeringskostnader i föringsutstyr for å sikre jevn tildeling av metanhemmere. Potensial for økt lønnsomhet ved bedre grovfôrkvalitet. Virkemidler: Ingen eksisterende virkemidler for stimuli til økt grovfôrkvalitet eller bruk av tilsetningsstoffer i fôr. 22 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
kunnskap for implementering og oppfyllelse av mål om metanreduksjon (MetanHUB, 2023). Prosjektet ledes av Tine, men det er mange aktører med fra næringen som samarbeider om forskning, utvikling og implementering av metanhemmere i husdyrproduksjonen. Tilsetnings- stoffene som har blitt utprøvd på melkeku i Norge er Bovaer som inneholder 3-Nitrooxypropanol (3-NOP) som aktiv komponent og rødalger (Asparagopsis armata), som inneholder bromoform som aktivt stoff. Begge typene av metanhemmere blokkerer produksjonen av metan i vomma og er godt dokumentert som fôrråvare under forutsetning av at trygg mat og dyrehelse er ivaretatt. Det aktive halogenet bromoform i ren form er ikke godkjent til bruk per i dag. Nitrat, planteoljer og biokull er andre fôrtilsetninger som også har positive virkestoffer for reduksjon av metan, men har vist lavere effekt enn Bovaer og Asperagopsis. Det antas at tanniner som opptas gjennom enkelte vekster på beite, og spesielt i utmark, kan ha en metanhemmende effekt. Det bør forskes videre på dette. Fôr gir utslipp, både fra produksjon av fôret, fra fordøyelsen og fra gjødsla. Det gjelder derfor å utnytte fôret best mulig, slik at vi får mest mulig kjøtt, egg og melk igjen for ressursene og utslippene. I Norge er grovfôr av gras den dominerende grovfôrtypen. God kvalitet på graset påvirker grovfôropptaket og fermen- teringsintensiteten i vomma. Uttrykt per kg melk ved produksjon av en gitt melkemengde vil økt fordøyelighet i grovfôret gi et lavere utslipp av metan (Alvarez et al., 2022). Det skyldes at fôreffektiviteten økes og at det trengs mindre fôr til å produsere samme melkemengde. Økt grovfôrkvalitet vil øke energiopptaket fra gras og dermed produktiviteten, samtidig som kraftfôrforbruket kan reduseres. Økt energiopptak fra grovfôr kan der- med også ha en positiv effekt på selvforsyningsgraden (Aass og Åby, 2018). Klimagrovfôrprosjektet viser at de strategier som bonden velger i produksjonen av grovfôr (høstetid, slåttesystem, grasarter m.m) vil kunne redusere metanproduksjonen per kg kjøtt og melk. Tidspunktet for slått og grasets utviklingstrinn fremstår som helt sentralt for å redusere utslippene av metan fra drøvtyggere (Weiby et al., 2022, 2023). Dette har først og fremst sammenheng med økt fordøyelighet av grovfôret og dermed økt produksjon. Dersom man kan øke kvaliteten på grovfôret vil man redusere antallet oppfôringsdager og dermed det totale klimaavtrykket fra kjøttproduksjonen og per kilo avvendt kalv. I tillegg vil dette øke en allerede svært høy norskandel i fôret i ammekuproduksjonen. Det er forskning som tyder på at bruk av beite vil kunne ha en positiv effekt på metanproduksjonen ved at beite- planter ofte har et lavere fiberinnhold, en annen fettsyresammensetning og innhold av tanniner som igjen kan ha en direkte effekt på metanproduksjonen i vomma. I tillegg vil beiting kunne binde karbon som dermed vil kunne utligne mye av utslippene fra kjøttproduksjonen når dyra er ute. Balansert fôring er et godt tiltak for mer ressurseffektiv produksjon med lave klimagassutslipp, samt for god helse og dyrevelferd. Det innebærer at dyra blir tilbudt fôr som er tilpasset deres behov i ulike faser av livs- løpet, og produktiv syklus. Viktige framskritt for Moderat Tonn CO2-ekvivalenter 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 Grovfôr Metanhemmere Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 23
«Det meste av fôret til norske husdyr blir produsert i Norge, men norskandelen varierer med dyreslag.» 24 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
balansert fôring har vært utvikling av fôrplanleggings- verktøy, fôrtabeller, fôrnormer og modeller som presist beregner fôrets næringsverdi, og hvordan ulike rasjoner treffer i forhold til dyras behov. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN I 2024 vil det bli en gradvis implementering av produktet Bovaer i norsk melkeproduksjon. Målet er at 100 besetninger tar i bruk produktet, og at metanhemmere skal kunne tilbys alle melkeprodusenter fra 2027. Usikker- heter rundt tildelingsmetoder i forhold til driftsopplegget, spesielt knyttet til beiting og i besetninger med båsfjøs gjør at det er usikkert hvor stor andel av melkekupopulasjonen som vil få fôrtilskuddet. Beregninger viser en mulig utslippsreduksjon på 305 000 tonn CO2-ekv. for melkeku i perioden 2027 til 2030. Bruk av stoffet til ammeku og ungdyr forventes godkjent senere i perioden, og tiltaket er beregnet til å gi utslippskutt på henholdsvis 60 0000 og 219 000 tonn CO2-ekv. for de to gruppene mellom 2028 til 2030. For sau er tallet estimert til 100 000 tonn. CO2-ekv. Til sammen vil bruk av metanhemmere til norske drøvtyggere kunne gi utslippskutt på nærmere 700 000 tonn CO2-ekv. (MetanHUB, 2023). Fordøyeligheten i grovfôret er høyt korrelert til energi- konsentrasjonen. Denne varierer fra år til år og mellom landsdeler. De siste årene har gjennomsnittet vært i området 0,83 til 0,85 fôrenheter (FEm) per kg tørr- stoff. Et realistisk mål er å øke grovfôrets fordøyelighet fra dagens nivå på 71 prosent til 75 prosent innen 2023, noe som tilsvare en økning i FEm konsentrasjonen på 4 hundredeler (0,84-0,88 FEm per kg tørrstoff). Under forutsetning av samme samlede produksjonsvolum for melk som i dag og en økning i melkeytelsen per ku på 400 kg (frem til 2030) vil det gi et akkumulert redusert metanutslipp på 115.000 tonn CO2- ekvivalenter frem til 2030. Beregningene forutsetter at tiltaket gjennomsnittseffekten gjelder for alle melkekyr. Innsatsen for å implementere tiltaket bør rettes både mot melkekyr, ammekyr, og småfe. Det er knyttet usikkerhet til estimert potensial for utslippsreduksjon i perioden, blant annet fordi det er knyttet usikkerhet til dagens grovfôrkvalitet som vil ha stor geografisk variasjon. For det andre vil tilgang på areal og været ved innhøsting i stor grad avgjøre bondens mulighet til å realisere potensialet for økt grovfôrkvalitet. For å ta høyde for usikkerheten ved gjennomføring av tiltaket er målet for utslippskutt tatt betydelig ned sammenlignet med det tekniske potensialet. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Kostnader til bruk av metanhemmere som et klimatiltak på norske gårder innebærer både utgifter til kjøp av metanhemmere, mulig doseringsløsning gjennom mineralblanding og distribusjon til bruker. Metoder for å tilpasse tildelingen av metanhemmere til å fungere i praksis i ulike typer fjøs i Norge er under utprøving. Det har vært liten endring i både energikonsentrasjon og avlingsmengde av grovfôr de siste 20-30 år. Prosjektet “Grovför 2020” har avdekket stor variasjon i kostnader, avling og effektivitet i grovfôrproduksjonen. Denne variasjonen viser at det er et potensial for å senke kostnadene ved dyrking, høsting og bruk av grovfôr. Prosjektet viste også at det er et betydelig potensial for å øke avlingsmengden per arealenhet, og det er derfor ikke sikkert at bedre grovfôrkvalitet trenger å gi økt arealbehov, også knyttet til tiltak for klimatilNORSKPRODUSERT PROTEIN I FÔR Raps er den viktigste proteinråvaren i kraftfôret, mens soya er nummer to, og Norge er i dag avhengige av denne importen. All soya som brukes til husdyr i Norge er bærekraftsertifisert, men ser man på den globale soyaproduksjonen er det stor usikkerhet knyttet til bærekraften. Dersom en dyrker planter og alger som gir avlinger med økt proteininnhold i Norge, vil en kunne erstatte importen av proteinråvarer til kraftfôr (Abildgaard, 2023). Tiltaket er viktig for å øke norsk selvforsyning. Utslipp fra produksjon av råvarer regnes inn i utslippet til det landet hvor de produseres. Redusert import vil derfor ikke påvirke klimaavtalen i norsk jordbruk. Det meste av fôret til norske husdyr blir produsert i Norge, men norskandelen varierer med dyreslag. Importerte proteinråvarer i kraftfôret utgjør i dag rundt 20 prosent av andel proteiner. Om lag 90 prosent av jordbruksarealet i Norge brukes til å produsere fôr til husdyra, og derfor er utmarks- beite så viktig. 2/3 av norsk jordbruksproduksjon er grasbasert, og ved å stimulere til større grov- fôravlinger av bedre kvalitet på arealer som egner seg best til grasproduksjon, vil behovet for importert fôrråvare gå ned. Det vil også øke norskandelen i mat og fôr i alle produksjoner. Bruk av biprodukter fra foredlede potetprodukter vil kunne være et positivt tiltak siden de er kort- reiste, norskproduserte og kan redusere bruk av importerte proteinkilder. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 25
pasning. For å utløse potensialet er det behov for en betydelig satsing på målrettet rådgivning. Høsten 2021 startet prosjektet “Økt norsk selvforsyning gjennom bærekraftig grovfôrproduksjon og optimal fôring”, for å gi et grunnlag for skreddersydd rådgivning og sammen- ligning på gårdsnivå. I 2023 ble det gjennomført samlinger med melkeprodusenter hvor rådgivningsverktøyet ble testes og det er planlagt ytterligere samlinger i 2024. Det er per i dag ikke etablert metodikk for å estimere utslippsreduksjon som følge av bedre grovfôrkvalitet i det offisielle klimagassregnskapet, men det vil komme indirekte frem gjennom lavere utslipp per produsert enhet. I dagens regelverk for økologisk landbruk er det ikke tillatt med syntetiske metanhemmere som Bovaer. Det forskes på naturlige metanhemmere som også kan brukes i økologisk landbruk, slik som rødalger. NY TEKNOLOGI Grovfôranalyser gir viktig informasjon til bønder om kvaliteten på dyrefôr. Moderne håndholdte eller maskin- integrerte NIR-sensorer (nær infrarød spektroskopi) kan erstatte stasjonære sensorer på laboratorier. Dermed vil bønder kunne måle fôrkvaliteten på alle sine skifter eller rundballer uten å måtte sende inn prøver til analyse på laboratorier. De mobile NIR-sensorene gir rask analyse av fôrkvalitet og andre viktige parametere. Sensoren kan integreres i høstekartleggingssystemer, noe som gir bøndene innsikt i avlingen og hjelper dem med agronomiske beslutninger. Den allsidige NIR-teknologien kan tilpasses norske forhold gjennom kalibreringer, og potensielt redusere kostnader knyttet til analyse. NIR analysene gir bonden rask tilbakemelding og er til støtte i vurdering av høstetidspunkt og fôring. 26 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
Flere selskaper arbeider med å utvikle smarte, autonome og fossilfrie fôringsanlegg for jordbruket. Et eksempel på dette er det norskutviklede FeedCarrier-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt med hensikt å utvikle et intelligent og autonomt fôringssystem som muliggjør fleksibel, robust og optimal fôring med hensyn på fôrkvalitet og dyrehelse. Slik teknologi kan bidra til å redusere klimagassutslipp, både ved å utnytte fôrressursene bedre, gi bedre ytelse og helse hos produksjonsdyr, og ved å kutte fossile utslipp ved elektrifisering av fôringssystemet. Prosjektet startet felttesting i 2023. NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN Felleskjøpet Agri, TINE, Nortura, KLF, Fiskå Mølle, Norgesfôr, Strand Unikorn, Felleskjøpet Rogaland Agder, Q-Meieriene, Norsk Landbruksrådgivning, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kilder Aass, L. og B. Åby (2018). Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i husdyrsektoren, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultetet for biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvavitenskap. Alvarez et. al. (2022) High-digestible silages allow low concentrate supply without affecting milk production or methane emissions. Journal of Dairy Science, 105(4), 3633-3647. Christina Abildgaard (2023) Et samfunnsløft for bærekraftig fôr: forslag til mål og organisering, Norges forskningsråd, SIVA, Mattilsynet, Fiskeri- og havbruks- næringens forskningsfinansiering, Enova SF, Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet og Landbruksdirektoratet. Weiby et. al. (2022) Associations among nutrient concentration, silage fermentation products, in vivo organic matter digestibility, rumen fermentation and in vitro methane yield in 78 grass silages, Animal Feed Science and Technology, Volume 285. Weiby et. At. (2023) Effect of grassland cutting frequency, species mixture, wilting and fermentation pattern of grass silages on in vitro methane yield. Sci Rep 13, 4806 (2023). «Balansert fôring er et godt tiltak for mer ressurseffektiv produksjon med lave klimagassutslipp, samt for god helse og dyrevelferd.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 27
04 FREMTIDSRETTET AGRONOMI God drenering, jordarbeiding til rett tid, bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mineralgjødsla er god ressursbruk, og gir lavere klimagassutslipp. Videre optimalisering med riktig sortsvalg og dyrkingsstrategi er fornuftig. 28 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
God agronomi basert på tilgjengelige ressurser er et godt klimatiltak. Det handler om rett metode for jord- arbeiding, kalking og gjødsling til rett tid. Bruk av miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel demper tapet av ammoniakk og derav dannelsen av lystgass. Tiltaket innebærer økt bruk av stripespreder og raskere nedmoldning ved spredning på åker. Bedre lager- kapasitet øker muligheten for å spre gjødsel i vekstsesongen, som også gir bedre utnyttelse av nitrogenet. Mer optimalt spredetidspunkt og bruk av miljøvennlige spredemetoder reduserer også behovet for mineral- gjødsel og tilhørende lystgassutslipp. Kalking kan bidra til bedre effekt av gjødsel og gi bedre avlinger, samt redusere utslipp ved å hente ut mer av avlingspotensialet. Dannelse av lystgass favoriseres av sur jord, og det er derfor et stort behov for kalking, og ved kalkmangel vil effekten av gjødsla være lavere. Imidlertid kan kalkbehovet internt på skiftet variere mye, så det må være en ambisjon at så mye av kalkinga som mulig skjer etter tildelingskart med variable mengder. For best mulig utbytte er det mye å hente på valg av arter, sorter og dyrkingsstrategier. Godt drenert jord er en forutsetning for god jordhelse, høyt avlingsnivå og god avlingskvalitet. Lavere vann- innhold i godt drenert jord reduserer dannelsen av lystgass og reduserer nitrogenavrenning. Presisjonsutstyr som kan tildele innsatsfaktorer og utføre arbeid meget eksakt er tilgjengelig på markedet. Valg av utstyr må balanseres etter hvilket handlingsrom det enkelte bruk har. Grunnlaget for presisjonsjord- bruk starter med bevisstgjøring om hva som er optimal agronomi. Presisjonsjordprøver og multispektrale bilder fra sensorer på maskiner, droner eller satellitter gir en god pekepinn på jordas innhold og plantens behov. OPPSUMMERT: FREMTIDSRETTET AGRONOMI Mål om klimagassreduksjon: 470 000-590 000 tonn CO2-ekv. Hovedtiltak under satsingsområdet: • Presisjonsjordbruk som gir bedre jordarbeiding • Optimal gjødsling • Kalking ved behov • Drenering av jord Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap? Ja, og drenering er klassifisert som indirekte tiltak. Kostnad for bonden: Enkelte tiltak er enkle å utføre, mens andre krever betydelig investeringer. Enkelte tiltak kan gi kostnadsbesparelser og det kan gi mulighet for bedre avlinger, i mengde og/eller kvalitet. Virkemidler: Styrke eksisterende virkemidler i jordbruksavtalen, slik at de klimavennlige tiltakene velges. Ambisiøs Moderat Tonn CO2-ekvivalenter 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 Drenering Gjødsling Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 29
Presisjonsgjødsling kan deles i enkel og avansert metode. Den enkle innebærer bruk av kantgjødslingsutstyr, slik at avlingen opprettholdes ut mot jordekanten samtidig som minimalt av gjødsla kommer på avveie. Seksjons- kontroll kan regulere spredebildet etter formen på jordet, slik at unødig overlapp unngås. Den avanserte metoden er å legge til variabel tildeling, hvor gjødsel- mengden varieres internt på jordet etter variasjoner i jord og plantenes behov. Enkel presisjonsgjødsling gir lavere forbruk og høyere avling per areal, noe som gjør at klimagassutslippene per produsert enhet blir lavere. 68 prosent av bønder som bruker presisjonsutstyr mener de sparer 10 prosent gjødsel eller mer ifølge en undersøkelse gjennomført av NLR (2019). Samtidig gjør ulike jordestørrelser, arrondering og presisjonsnivå på tidligere gjødslingsmetode det vanskelig å gi gode overslag over nøyaktig hvor stor klimagevinsten av slike tiltak er. Faste kjørespor er et svært aktuelt tiltak innen grovfôr- produksjonen, hvor det etter tradisjonelle metoder er svært mye traktorkjøring gjennom året. Kjøring på jorda medfører redusert avling og økt utslipp av lystgass fra jorda. Bruk av faste kjørespor innebærer at så mye som mulig, og helst all kjøringen på jordet skjer i faste spor. Sporene dokumenteres elektronisk, som forutsetter traktor med autostyring og repeterbare posisjonssignaler. Konsekvensen gir et større avlings- tap i kjøresporene enn ved tilfeldig kjøring, men en vesentlig gevinst for jordhelse og avlingsnivå på det ikke-trafikkerte arealet, og gir generelt bedre jord- helsestruktur som forbedrer motstandsdyktighet. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN Samlet mål for utslippsreduksjon som følge av de ulike tiltakene for bedre gjødsling er 201 000 tonn CO2-ekv. mot 2030. For implementering av de ulike tiltakene er det lagt til grunn følgende innfasingstempo: • Miljøvennlige spredemetoder: Det er lagt til grunn at andelen blautgjødsel som spres med miljøvennlige metoder øker. Et ambisiøst scenario legger til grunn utslippsreduksjon dersom andelen husdyrgjødsel som spres med stripespreder øker fra 15 prosent i dag til 85 prosent i 2030. • Bedre spredetidspunkt og økt lagerkapasitet: Det er forutsatt at tiltaket innfases gradvis mot 2030. • Gradvis innfasing av tett dekke på gjødsellager, svin: Forutsatt lineær innfasing av bruk av tett dekke mot 2030. Det er et mål om dekke på alle gjødsel- lager for svin innen 2035. • Gradvis innfasing av tørr lagring av fjørfegjødsel NIBIO anslår behovet for drenering av ytterligere 640 000 dekar utover dagens aktivitet på grunn av vedlikeholdsbehov (Bardalen et. al.,2018). Arealet er fordelt på 230 000 dekar kornareal og 410 000 dekar grasareal. Rapporten Klimakur 2030 anslår at drenering av disse arealene vil gi en mulig utslippsbesparelse på 244 000 tonn CO2-ekv i perioden 2021-2030. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Dekke på gjødsellager, utvidet lagerkapasitet og presi- sjonsutstyr krever betydelige investeringer i jordbruket og målrettede tilskudd er derfor avgjørende for at tiltakene skal realiseres uten en betydelig økt kostnad 30 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
«Godt drenert jord er en forutsetning for god jordhelse, høyt avlingsnivå og god avlingskvalitet.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 31
for bonden. Mange tiltak krever et kunnskapsløft og en bevisstgjøring som forutsetter økt bruk av rådgiving. Det synes også å være behov for mer rådgiving for å utnytte presisjonsutstyret til fulle, ikke minst i grenselandet mellom agronomi og teknologi. Dette er et område hvor det ikke har vært tradisjon for bøndene å kjøpe rådgivingstjenester. Tilskudd til drenering er det viktigste virkemiddelet for innfasing av tiltaket, men dagens innretning gjør at det ikke er utløsende i mange områder av landet. Tilskuddet ble økt fra 2500 til 4000 kr/dekar i jordbruksoppgjøret våren 2023. Imidlertid er det store forskjeller i drenerings- kostnader. I enkelte områder dekker nå tilskuddet en svært høy andel av dreneringskostnaden. Kostnaden for drenering av engarealer i vest ligger ofte mellom 10 000 og 30 000 kroner. I mange områder av landet er det betydelig mer kostbart å drenere areal enn andre, og tilskuddet til drenering er ofte ikke nok til å få lønnsomhet i tiltaket. Dette sammenfaller ofte med områder med høye arealtilskudd, som samtidig virker motsatt, med å bidra til en ekstensivering i driften av disse arealene. Det må utvikles metoder for å fange opp drenering i det offisielle utslippsregnskapet. Både støtte til drenering og til flere gjødselmetoder tildeles gjennom ordninger i jordbruksforhandlingene. Forslag til revisjon av Gjødselvareforskriften kommer på høring i 2024. Dersom det kommer skjerpede krav, som for eksempel kortere tidsvindu for spredning av husdyrgjødsel, krav om dekke over gjødsellager, økt lager kapasitet og økt krav til spredeareal, vil dette kunne få store konsekvenser for den enkelte husdyrprodusent og medføre økte kostnader og behov for investeringer. God agronomi og miljøtiltak blir viktige faktorer fremover. Kalking, optimal gjødselbruk- og jordarbeiding er alle faktorer som spiller inn for å øke produksjon på en bærekraftig måte samtidig som klimaavtrykket reduseres. For å stimulere til dette kan en høyere andel av tilskuddene til bonden gå til klima- og miljøtiltak. NY TEKNOLOGI Plasmabehandling av husdyrgjødsel er en ny teknologi utviklet av det norske selskapet N2 Applied, Gjødsla går gjennom en maskin lokalt på gården som dobler 32 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
nitrogeninnholdet ved hjelp av luft og strøm. Dette stopper ammoniakktap fra gjødsla, nitrogenet resirku- leres lokalt og sikrer at bonden blir selvforsynt med nitrogengjødsel. Plasmabehandlingen eliminerer 100 prosent av metanutslippet i gjødsla (Dörsch og Nyvold, NMBU 2023). En stor del av energiforbruket kan gjenvinnes som varme. Maskiner er tilgjengelig for det norske markedet. NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, landbruksmaskinbransjen, NIBIO Kilder NIBIO (2020) Drenering og klimagassutslipp: Virkning av drenering på klimagassutslipp, arealomfang og tiltaksanalyse, rapport M-1659. Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030. NIBIO – Bondelagsrapport des 23. NLR (2019) Omfanget av, og erfaringa med, presisjonslandbruk i Noreg (På oppdrag for Styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen). Wiik et. Al (2022) Faste kjørespor i eng. Bardalen et.al (2018). Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk. Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter. NIBIO rapport 149. Dörsch og Nyvold (2023) Complete elimination of methane formation in stored livestock manure using plasma technology, NMBU. Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler, rapport M-2539. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 33
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==