Potensialet for utslippsreduksjon som følge av optimalisert kjøring er ikke tallfestet og kommer i tillegg til målfestet utslippsreduksjon i Landbrukets klimaplan. For å nå landbrukets klimamål må det derfor både brukes kraftfulle virkemidler på å støtte alternativ teknologi, og det må satses tungt på å utnytte eksisterende maskiner på en mer klimavennlig måte. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Omsetningskravet på 10 prosent ble anslått til å gi en samlet kostnadsøkning på 135 mill. kr i 2023 for norsk jordbruksnæring, noe som vil føre til en gjennomsnittlig økning på 3 400 kr/årsverk. Dersom bruk av biodriv- stoff i jordbruket skal økes må det kompenseres med støtteordninger for bondens økte kostnader. For at jordbrukets maskinpark skal kunne oppnå minimumsnivået for utslippskutt på 520 000 tonn CO2ekv. innen 2030 må andelen biodrivstoff oppjusteres gradvis. Siden omsetningskravet kom to år senere enn hva Landbrukets Klimaplan opprinnelig la til grunn fører det til at opptrappingen må skje til et nivå over 20 prosent. Alternativt må satsningen på innfasing av fossilfrie landbruksmaskiner økes for å utløse det anslåtte potensialet. Økt bruk av biodrivstoff kan bidra til ytterligere press på verdens landarealer. Dersom man legger til grunn at all økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren skjer med avansert biodrivstoff, produsert av rester og avfall som ikke kan utnyttes som mat og dyrefôr, er det per i dag et begrenset tilbud i markedet. Det er ingen norsk produksjon av avansert hydrated vegetable oil (HVO), eller andre typer drop-in biodiesel, før tidligst i 2024. Mesteparten av drivstoffet vil derfor måtte importeres. Klimautvalget 2050 mener at bruk av biodrivstoff ikke nødvendigvis er en permanent løsning i et 2050- perspektiv. Dette kommer av at biomasseressursene er knappe og bruk av slike ressurser potensielt truer matsikkerhet, naturmangfold og andre miljøverdier. Fram mot 2050 vil det bli viktigere å prioritere 38 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==