opp til valg av rase, god tilvekst og holdbarhet samt driftsopplegg. Avlsarbeidet som baserer seg på individuelle metanmålinger i NSGs klimabil starter i 2024, og vil derfor ikke ha vesentlig effekt før helt i slutten av perioden TYR sitt avlsarbeid reduserer også utslippet per kilo slakt. Blant annet har TYR i flere år registrert daglig grovfôropptak og fôreffektivitet på sin teststasjon for okser. For alle raser som er testet ser man en positiv utvikling i fôreffektivitet over år. En gunstig genetisk sammenheng mellom tilvekst og fôrutnyttelse gjør at man forbedrer fôrutnyttelsen i hele populasjonen ved å selektere på dyr med høy tilvekst. Avlsarbeid for bedre helse og færre fødselsproblemer vil også føre til økt produksjon per mordyr. Norsvin estimerer at bedre dyrehelse gjennom prosjektet “Friskere gris med SPF” vil gi en klimaeffekt tilsvarende 205 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 til 2030. Effekten forutsetter en omlegging til 100 prosent SPF-gris i Norge innen 2030. Dette er mulig dersom 10 prosent av svinepopulasjonen legger om hvert år. For hver svineproduksjon som legger om gir det en varig reduksjon på 13 prosent klimagasser for de aktuelle SPF-grisene på disse gårdene. SPF står for spesifikk patogenfri og er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. Videre vil avlsarbeidet og profesjonalisering (fôr og drift) i svinenæringen kunne gi en klimaeffekt tilsvarende 196 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 til 2030. Det er da forutsatt en årlig reduksjon i klimagassutslippene på 1,2 prosent, tilsvarende den utviklingen som er målt for perioden 2014 til 2019. Beregningen forutsetter en jevn produksjon av svine- kjøtt på 2020-nivå med 1 513 000 gris slaktet og et utgangspunkt med 2019-nivå på 2,35 kg CO2-ekv. i totale utslipp per kg slakt (Bonesmo og Enger, 2021). Den totale reduksjonen av klimagasser fra disse tiltakene tilsvarer 13 prosent av svinenæringen sine klimagasser i Norge for denne tiårsperioden. For klimagassreduksjoner knyttet til både SPF og avl gjelder det at utslipp relatert til fôr er beregnet til 81 prosent av de totale utslippene, mens de dyrerelaterte utslippene er estimert til 15 prosent. Estimerte utslipp fra elektrisitet, produksjon av ulike innsatsfaktorer og transport knyttet til gårdsaktivitet utgjør 4 prosent av de totale vektede utslippene (Bonesmo og Enger, 2021). «Norske husdyr har unikt god dyrehelsestatus. Dette har en klimagevinst, da friskere dyr gir mindre utslipp per produsert enhet sammenlignet med syke dyr.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 19
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==