tar opp store mengder vann ved mye nedbør og vannet avgis over tid ved tørre perioder, noe som bidrar til økt klimarobust jord i møte med mer ekstremvær. Jordas evne til å holde på næringsstoffer øker og symbiosen biokull kan skape gir gunstige forhold for rotutvikling og mikrobers funksjoner (Stephen Joseph, 2021). Det største volumet biokull som gikk til landbruksjord i 2023 ble kjøpt av næringsliv som betalte for både karbonsertifikat og biokull, som deretter ble videreformidlet kostnadsfritt til bønder. Det nest største bruks- område for biokull har vært som fôrtilskudd til gris ved avvenning. Det har også vært brukt som et rote- og aktivitetsmateriale til slaktegris, hvor biokullet har bidratt til et høyere dekningsbidrag. Feltforsøk i Norge viser også potensiale for gode resultat ved biokull som tilskuddsfôr til kalv og fjørfe. I 2023 var det 4 biokullanlegg i drift i Norge. I løpet av 2024 ser dette tallet ut til å øke betydelig. Det kommer et stort anlegg i Agder som retter seg mot jord, kapasiteten i Innlandet vil mer enn dobles, det forventes å komme et noe mindre anlegg i Bergen, ett i Møre og Romsdal og på Jæren. Et stort anlegg starter produksjonen i 2024 i Buskerud, men her er målet å levere biokull til metallurgisk prosessindustri. Matjorda i Norge er en knapp ressurs. Kun 3 prosent av vårt totale landareal er dyrka jord, og et sterkt jordvern er kritisk for god matberedskap og økt selvforsyningsgrad. Norge har altså svært lite matjord sammenlignet med andre land, og det er derfor viktig at grunneiere og bønder påser at driveplikten følges, slik at så mye som mulig av jordbruksarealene utnyttes på en god måte. Mye matjord går også tapt som følge av nedbygging hvert år. Karbonrike arealer som myrjord, skog og annet organisk materiale lagrer karbon som frigjøres ved nydyrking og nedbygging. Ved å unngå arealbruksendringer som nydyrking av myr for å etablere dyrka mark og beite, forblir karbonet lagret i naturen. Et forbud mot nydyrking av myr ble innført i 2020, men det er fortsatt rom for å søke om dispensasjon i særlige tilfeller, for eksempel dersom en ellers risikerer tap av produksjonsarealer. 52 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==