Klimatiltakene må ikke svekke vår forsyningssikkerhet, eller hindre oss i å oppfylle bærekraftmålene. Klimarisiko er knyttet til den direkte konsekvensen av klima- endringene, men også til fare for mistilpasning ved overgangen til et lavutslippssamfunn. Klimatiltak og tilpasninger kan gi uønskede effekter som øker sårbarheten. Det kan bety at utslippene til klima og miljø øker, eller at produksjonens stabilitet svekkes. Klimatiltak rettet mot husdyr kan for eksempel svekke dyrenes evne til å håndtere et endret klima med påfølgende sykdomspress. Dersom utslippstiltaket er å redusere husdyrproduksjon, må det tas hensyn til at matplanter er mer sårbare for vanskelige værforhold enn produksjon av grovfôr til husdyr. Drøvtyggere som beiter i utmark er også bedre rustet mot klimaendringer enn det planteproduksjon er. Agronomiske tilpasninger for å sikre god avlingsmengde og kvalitet under endrede forhold vil kreve økt presisjon. En av flaskehalsene i klimatilpasning kan være tilstrekkelig maskinkapasitet. Jordbruket vil ha behov for økt presisjon og dermed større maskinkapasitet for å treffe kortere perioder med gode værforhold. Dette krever økte investeringer på hvert enkelt gårdsbruk. Det må utvikles et rammeverk som kan vise sammen- henger mellom klimatiltak og klimatilpasning og hvordan overgangsrisikoen kan svekke matproduksjonen og matsikkerheten. Klimatiltakene må være basert på en helhetlig og bærekraftig tilnærming til hvordan jordbruket kan bidra til matvareberedskap, lave klimagassutslipp og samtidig være forberedt på et endret klima. For å sikre matproduksjonen i et endret klima, er det behov for en gjennomgang av ordningene for erstatning ved naturskade, tilskudd ved produksjonssvikt og forsikringer for landbruket. Disse må være treffsikre nok til å fungere som et økonomisk sikkerhetsnett ved ekstremvær og avlingsskade. Med økte investeringer i større og mer spesialiserte produksjoner øker den økonomiske effekten for bonden dersom ekstremvær eller tilsvarende svekker kvalitet eller kvantitet på årets produksjon. Skadeforebyggende tiltak er et viktig første- linjeforsvar, men det er også viktig at bonden opplever at det finnes et sikkerhetsnett i kraft av offentlige støtteordninger og et velfungerende forsikringsmarked for å avlaste risiko. Det må være tydeligere forpliktelser om at offentlig støtte vil følge utviklingen i produksjons- størrelser. Uten dette vil både risiko og pris for forsikringer kunne øke, slik at den økonomiske risikoen for bonden blir for høy. Forebyggende tiltak kan i mange tilfeller være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å reparere etter at skaden har skjedd. Kartlegging av klimarisiko og 58 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==