Presisjonsgjødsling kan deles i enkel og avansert metode. Den enkle innebærer bruk av kantgjødslingsutstyr, slik at avlingen opprettholdes ut mot jordekanten samtidig som minimalt av gjødsla kommer på avveie. Seksjons- kontroll kan regulere spredebildet etter formen på jordet, slik at unødig overlapp unngås. Den avanserte metoden er å legge til variabel tildeling, hvor gjødsel- mengden varieres internt på jordet etter variasjoner i jord og plantenes behov. Enkel presisjonsgjødsling gir lavere forbruk og høyere avling per areal, noe som gjør at klimagassutslippene per produsert enhet blir lavere. 68 prosent av bønder som bruker presisjonsutstyr mener de sparer 10 prosent gjødsel eller mer ifølge en undersøkelse gjennomført av NLR (2019). Samtidig gjør ulike jordestørrelser, arrondering og presisjonsnivå på tidligere gjødslingsmetode det vanskelig å gi gode overslag over nøyaktig hvor stor klimagevinsten av slike tiltak er. Faste kjørespor er et svært aktuelt tiltak innen grovfôr- produksjonen, hvor det etter tradisjonelle metoder er svært mye traktorkjøring gjennom året. Kjøring på jorda medfører redusert avling og økt utslipp av lystgass fra jorda. Bruk av faste kjørespor innebærer at så mye som mulig, og helst all kjøringen på jordet skjer i faste spor. Sporene dokumenteres elektronisk, som forutsetter traktor med autostyring og repeterbare posisjonssignaler. Konsekvensen gir et større avlings- tap i kjøresporene enn ved tilfeldig kjøring, men en vesentlig gevinst for jordhelse og avlingsnivå på det ikke-trafikkerte arealet, og gir generelt bedre jord- helsestruktur som forbedrer motstandsdyktighet. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN Samlet mål for utslippsreduksjon som følge av de ulike tiltakene for bedre gjødsling er 201 000 tonn CO2-ekv. mot 2030. For implementering av de ulike tiltakene er det lagt til grunn følgende innfasingstempo: • Miljøvennlige spredemetoder: Det er lagt til grunn at andelen blautgjødsel som spres med miljøvennlige metoder øker. Et ambisiøst scenario legger til grunn utslippsreduksjon dersom andelen husdyrgjødsel som spres med stripespreder øker fra 15 prosent i dag til 85 prosent i 2030. • Bedre spredetidspunkt og økt lagerkapasitet: Det er forutsatt at tiltaket innfases gradvis mot 2030. • Gradvis innfasing av tett dekke på gjødsellager, svin: Forutsatt lineær innfasing av bruk av tett dekke mot 2030. Det er et mål om dekke på alle gjødsel- lager for svin innen 2035. • Gradvis innfasing av tørr lagring av fjørfegjødsel NIBIO anslår behovet for drenering av ytterligere 640 000 dekar utover dagens aktivitet på grunn av vedlikeholdsbehov (Bardalen et. al.,2018). Arealet er fordelt på 230 000 dekar kornareal og 410 000 dekar grasareal. Rapporten Klimakur 2030 anslår at drenering av disse arealene vil gi en mulig utslippsbesparelse på 244 000 tonn CO2-ekv i perioden 2021-2030. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Dekke på gjødsellager, utvidet lagerkapasitet og presi- sjonsutstyr krever betydelige investeringer i jordbruket og målrettede tilskudd er derfor avgjørende for at tiltakene skal realiseres uten en betydelig økt kostnad 30 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==