balansert fôring har vært utvikling av fôrplanleggings- verktøy, fôrtabeller, fôrnormer og modeller som presist beregner fôrets næringsverdi, og hvordan ulike rasjoner treffer i forhold til dyras behov. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN I 2024 vil det bli en gradvis implementering av produktet Bovaer i norsk melkeproduksjon. Målet er at 100 besetninger tar i bruk produktet, og at metanhemmere skal kunne tilbys alle melkeprodusenter fra 2027. Usikker- heter rundt tildelingsmetoder i forhold til driftsopplegget, spesielt knyttet til beiting og i besetninger med båsfjøs gjør at det er usikkert hvor stor andel av melkekupopulasjonen som vil få fôrtilskuddet. Beregninger viser en mulig utslippsreduksjon på 305 000 tonn CO2-ekv. for melkeku i perioden 2027 til 2030. Bruk av stoffet til ammeku og ungdyr forventes godkjent senere i perioden, og tiltaket er beregnet til å gi utslippskutt på henholdsvis 60 0000 og 219 000 tonn CO2-ekv. for de to gruppene mellom 2028 til 2030. For sau er tallet estimert til 100 000 tonn. CO2-ekv. Til sammen vil bruk av metanhemmere til norske drøvtyggere kunne gi utslippskutt på nærmere 700 000 tonn CO2-ekv. (MetanHUB, 2023). Fordøyeligheten i grovfôret er høyt korrelert til energi- konsentrasjonen. Denne varierer fra år til år og mellom landsdeler. De siste årene har gjennomsnittet vært i området 0,83 til 0,85 fôrenheter (FEm) per kg tørr- stoff. Et realistisk mål er å øke grovfôrets fordøyelighet fra dagens nivå på 71 prosent til 75 prosent innen 2023, noe som tilsvare en økning i FEm konsentrasjonen på 4 hundredeler (0,84-0,88 FEm per kg tørrstoff). Under forutsetning av samme samlede produksjonsvolum for melk som i dag og en økning i melkeytelsen per ku på 400 kg (frem til 2030) vil det gi et akkumulert redusert metanutslipp på 115.000 tonn CO2- ekvivalenter frem til 2030. Beregningene forutsetter at tiltaket gjennomsnittseffekten gjelder for alle melkekyr. Innsatsen for å implementere tiltaket bør rettes både mot melkekyr, ammekyr, og småfe. Det er knyttet usikkerhet til estimert potensial for utslippsreduksjon i perioden, blant annet fordi det er knyttet usikkerhet til dagens grovfôrkvalitet som vil ha stor geografisk variasjon. For det andre vil tilgang på areal og været ved innhøsting i stor grad avgjøre bondens mulighet til å realisere potensialet for økt grovfôrkvalitet. For å ta høyde for usikkerheten ved gjennomføring av tiltaket er målet for utslippskutt tatt betydelig ned sammenlignet med det tekniske potensialet. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Kostnader til bruk av metanhemmere som et klimatiltak på norske gårder innebærer både utgifter til kjøp av metanhemmere, mulig doseringsløsning gjennom mineralblanding og distribusjon til bruker. Metoder for å tilpasse tildelingen av metanhemmere til å fungere i praksis i ulike typer fjøs i Norge er under utprøving. Det har vært liten endring i både energikonsentrasjon og avlingsmengde av grovfôr de siste 20-30 år. Prosjektet “Grovför 2020” har avdekket stor variasjon i kostnader, avling og effektivitet i grovfôrproduksjonen. Denne variasjonen viser at det er et potensial for å senke kostnadene ved dyrking, høsting og bruk av grovfôr. Prosjektet viste også at det er et betydelig potensial for å øke avlingsmengden per arealenhet, og det er derfor ikke sikkert at bedre grovfôrkvalitet trenger å gi økt arealbehov, også knyttet til tiltak for klimatilNORSKPRODUSERT PROTEIN I FÔR Raps er den viktigste proteinråvaren i kraftfôret, mens soya er nummer to, og Norge er i dag avhengige av denne importen. All soya som brukes til husdyr i Norge er bærekraftsertifisert, men ser man på den globale soyaproduksjonen er det stor usikkerhet knyttet til bærekraften. Dersom en dyrker planter og alger som gir avlinger med økt proteininnhold i Norge, vil en kunne erstatte importen av proteinråvarer til kraftfôr (Abildgaard, 2023). Tiltaket er viktig for å øke norsk selvforsyning. Utslipp fra produksjon av råvarer regnes inn i utslippet til det landet hvor de produseres. Redusert import vil derfor ikke påvirke klimaavtalen i norsk jordbruk. Det meste av fôret til norske husdyr blir produsert i Norge, men norskandelen varierer med dyreslag. Importerte proteinråvarer i kraftfôret utgjør i dag rundt 20 prosent av andel proteiner. Om lag 90 prosent av jordbruksarealet i Norge brukes til å produsere fôr til husdyra, og derfor er utmarks- beite så viktig. 2/3 av norsk jordbruksproduksjon er grasbasert, og ved å stimulere til større grov- fôravlinger av bedre kvalitet på arealer som egner seg best til grasproduksjon, vil behovet for importert fôrråvare gå ned. Det vil også øke norskandelen i mat og fôr i alle produksjoner. Bruk av biprodukter fra foredlede potetprodukter vil kunne være et positivt tiltak siden de er kort- reiste, norskproduserte og kan redusere bruk av importerte proteinkilder. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 25
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==