ÅRS- OG BÆREKRAFTSRAPPORT 2023
Sirkula IKS, www.sirkula.no Hamar, Norge Organisasjonsnummer: 916 923 082 Års- og bærekraftsrapport 2023 Forsidefoto: Interntransport. Ø. H. Pedersen Denne bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med Nordic Sustainability Reporting standard – NSRS nivå 1. Alle rettigheter forbeholdt. Les mer på www.nsrs.eu. Innhold 3 KORT OM RAPPORTEN 4 NØKKELTALL 2023 5 INNLEDNING 6 HVEM ER VI 8 VÅRE VIKTIGSTE INTERESSENTER 8 HVORDAN VI OPERERER 12 KLIMA- OG MILJØMÅL FOR SIRKULA IKS 13 VÅR KLIMAPÅVIRKNING 16 AVFALL 23 KLIMA OG KLIMAGASSUTSLIPP 28 SOSIALT BÆREKRAFT 30 ØKONOMISK BÆREKRAFT 32 VÅRE BÆREKRAFTSINITIATIVER 36 HVA BLIR NESTE? 38 VEDLEGG 1: AVFALLSANLEGG 47 VEDLEGG 2: STYRETS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2023
3 Kort om rapporten Selskapet har fra i år utarbeidet en felles års – og bærekraftsrapport Sirkula utarbeidet sin første bærekraftsrapport for 2022. Rapporten ble utarbeidet i samsvar med Nordic Sustianibility Reporting Standard – NSRS Nivå 1. Rapporten for 2023 følger samme mal. I tillegg inneholder rapporten årsregnskap. Vi har også i år gjort noen tilpasninger etter behov blant annet ved å rapportere på ytre miljø. Dette er lagt i vedlegg 1. Sirkula jobber stadig med å bli bedre innen bærekraft. Grunnpilaren i arbeidet er avfallsplanen (2021 – 2030) vedtatt av eierkommunene og bærekraftstrategi for perioden 2022-2025. Års – og bærekraftsrapporten er et viktig verktøy for å følge opp disse strategiene og målsetningene. I tillegg vil den bidra med åpenhet rundt vårt arbeid til eiere, kunder og andre interessenter. Kontaktperson for spørsmål eller tilbakemeldinger angående rapporten eller dens innhold er bærekraft – og utviklingssjef Jorunn Thingnes. Kontaktinformasjon finnes på www.sirkula.no Års – og bærekraftsrapporten er utarbeidet med interne ressurser. ← Sirkula er ute og henter avfall i all slags vær og føre. Foto: A. Varkalis, Sirkula
4 • Ansatte per 31.12.2023: 107 • Fordeling kvinner og menn : 28 kvinner, 79 menn, • Lærlinger: 1 lærling, • Antall traineer: 1 trainee • Sykefravær i %: 5,5% • Omsetning 236 mill kr • I 2023 hadde Sirkula 15 personer på arbeidspraksis. I tillegg var det 30 personer på arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeidstrening (VTA) gjennom Mjøsanker arbeids- og inkluderingsbedrift. • Innbyggere: 98 025 • Tømminger av avfallsbeholdere i 2023: 1 342 000 • Avfall pr innbygger i 2023: 452 kg • 50 grupper på omvisning • 41 skoleklasser på besøk i kretsløpsparken • Avtaler om renovasjon for fritidsboliger: 10543 • Avtaler om hjemmekompostering: 641 • Avtaler på husholdning – 46522 stk. • Boenheter som har felles nedgravde avfallsløsninger for restavfall: 6953 NØKKELTALL 2023 Ansatte per 31.12.2023 107 1 lærling, 1 trainee 28 kvinner 79 menn 5,5% sykefravær I 2023 hadde Sirkula 15 personer på arbeidspraksis. I tillegg var det 30 personer på arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeidstrening (VTA) gjennomMjøsanker arbeids- og inkluderingsbedrift. Omsetning 236 millioner kr Innbyggere 98 025 50 grupper på omvisning 41 skoleklasser på besøk i kretsløpsparken Tømminger av avfallsbeholdere i 2023 1 342 000 Boenheter med felles nedgravde avfalls- løsninger for restavfall 6 953 Avtaler om renovasjon for fritidsboliger 10 543 Avfall pr innbygger i 2023 425 kg Avtaler om hjemme- kompostering 641
5 Innledning Fra og med i år slås årsrapport og bærekraftsrapport sammen til én rapport. Arbeidet med bærekraft skal være innbakt i all aktivitet i selskapet, derfor blir det også naturlig med én felles rapport. I 2023 har vi satt i gang flere utviklingsprosjekter. Fire av prosjektene har mottatt klimasatsmidler, og er delfinansieret av Miljødirektoratet: • Ombruk av byggevarer i Innlandet • Prosjektstilling for grønne innkjøp • Energiutnyttelse av deponigass på Heggvin avfallsanlegg og deponi. • Tidligfasekartlegging ombruk av byggematerialer i nytt bygg til bl.a. innsamlingsavdelingen Alle disse prosjektene er prosjekter som på hvert sitt felt skal bidra til å redusere våre klimagassutslipp. Det er i løpet av 2023 utarbeidet en strategi for næringsvirksomhet på Heggvin og for utvikling og salg av jord og jordprodukter. Det er også jobbet frem en revidert strategi for ombruk og Resirkula. Vi har fått på plass en felles innkjøpssentral sammen med våre samarbeidspartnere i INNSIKT. Hensikten med innkjøpssentralen er å sikre en kostnadseffektiv og profesjonell anskaffelsespraksis. Avfallsmengdene har gått noe ned det siste året, og det antas at de økte prisene i samfunnet er hovedårsaken til dette. Avfallsmengden har gått ned med 18 % siden rekordåret 2020. Sirkula har i 2023 levert resultater som er bedre enn budsjett. Dette gjelder både for husholdning- og næringsdelen i selskapet. Vårt bærekraftsarbeid ble hedret med Samfunnsbedriftenes bærekraftspris for 2023, noe som gir motivasjon til å fortsette vårt utviklingsarbeid med bærekraft og sirkulær økonomi. Grethe Olsbye, Administrerende direktør
6 Hvem er vi AKTIVITETER, VAREMERKER, PRODUKTER OG TJENESTER Sirkula IKS ble stiftet i 2016. Vårt hovedoppdrag er at Hamar-regionen skal ha en bærekraftig, kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde kunder. Figuren til høyre, viser eiekommunene og eierandel i Sirkula fordelt i prosent. Sirkula henter avfall fra rundt 98 000 innbyggere og 10 500 fritidsboliger. I tillegg kan innbyggerne benytte seg av Sirkulas fem gjenvinningsstasjoner og ombrukskonseptet Resirkula, som ligger i kretsløpsparken ved Hamar. To avfallsanlegg driver ulike avfallsaktiviteter primært knyttet til husholdningsavfall. I tillegg har selskapet ett nedlagt deponi, ett deponi i avslutningsfasen og to deponier i drift. Deponiene mottar i hovedsak næringsavfall. Sirkula er ISO 14001-sertifisert. Vi følger internasjonal og nasjonal politikk når det gjelder overordnet håndtering av avfallet. Ringsaker Stange Løten Hamar 30% 8% 41% 21%
7 Vår visjon VI GIR ALT AVFALL HØYERE VERDI VÅRE HOVEDLEVERANDØRER I 2023 Norsk Scania AS Mjøsanlegget AS M Dobloug AS Eidsiva Bioenergi AS, Fjernvarmesalg Volvo Maskin AS (Bilia maskin) Gasum AS Ragn-Sells AS Nortransport AS Norsk Gjenvinning AS Total Packaging AS EIERSKAP OG JURIDISK FORM Interkommunalt selskap (IKS), org nr 916 923 082 NACE-kode 38.110 Innsamling av ikke-farlig avfall STØRRELSE PÅ ORGANISASJONEN 107 ansatte pr. 31.12.2023.
8 Våre viktigste interessenter Interne: Ansatte, styret, eiere Eksterne: Leverandører, kunder, naboer til våre anlegg, samarbeidspartnere knyttet til Resirkula, samarbeidspartnere og deltagere i våre undervisningsopplegg, lokalsamfunn, kommuneadministrasjonene, politikere, myndigheter, media, interesseorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Sirkula har fem gjenvinningsstasjoner. Foto: K. Bogsti Hvordan vi opererer Års – og bærekraftrapporten legges fram for styret og representantskapet. Representantskapet er Sirkulas øverste organ. Representantskapet består av åtte medlemmer, med to fra hver eierkommune. Fra 2024 er det et nytt representantskap grunnet kommunevalget høsten 2023. For medlemmer i representantskapet og styret, vises det til vår hjemmeside. Styret består av fem medlemmer valgt av representantskapet og to medlemmer valgt av og blant de ansatte. Valgperioden er to år. Det skal velges nytt styre våren 2024.
9 Figur 1: Strategisk kjerne 2021–2025 SIRKULAS STRATEGISKE KJERNE 2021–2025 VÅRE VERDIER – SLIK ER VI: Virksomhetsstrategien er fremstilt i figuren nedenfor. Innenfor hvert at de fem strategiske områdene, er det definert mål som skal bidra til å oppfylle strategien. STRATEGIOMRÅDER OG AMBISJONER – DETTE JOBBER VI SAMMEN FOR: LEDELSE Involverte og engasjerte medarbeidere KOMPETANSE Et regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi KUNDER Kundetilpassede løsninger KLIMA OG MILJØ Bærekraftig avfalshåndtering ØKONOMI Gode økonomiske resultater z MILJØBEVISST z ENGASJERT z TROVERDIG z FRAMTIDSRETTET Vårt oppdrag – hva eierne våre har bestilt: Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde kunder
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE FNS BÆREKRAFTSMÅL: 10 SERTIFISERINGER Sirkula er sertifisert etter miljøledelsessystemet ISO 14001 som er den internasjonale standarden for miljøstyring. I 2023 inngikk Sirkula rammeavtale med DNV som nå er ny revisor på miljøledelsessystemet. DNV var på revisjon i desember 2023 og det ble da avdekket noen avvik. Blant annet er det påpekt at vi må jobbe mer med miljøaspektene, et arbeid som skal være ferdigstilt i juni 2024. Sirkulas nåværende miljøaspekter er presentert nedenfor. Sirkulas nåværende miljøaspekter er: • Utslipp til vann eller luft; fra avfall og fra maskiner • Transport; oppstrøm (innsamling av avfall hos abonnent), samt intern transport • Transport; kunder som kommer med avfall til GVS • Utsortering til materialgjenvinning STRATEGI FOR BÆREKRAFT Sirkula har utarbeidet en egen strategi for bærekraft med tilhørende handlingsplan. I strategien har Sirkula valgt ut fem strategiske fokusområder for Sirkulas bærekraftsarbeid i strategiperioden, som vist i figuren til høyre. Sirkulas bærekraftsarbeid bygger på FNs bærekraftsmål. Som vist i strategisk bærekraftskjerne, har vi identifisert følgende mål som Sirkula har stor innvirkning på: (8) anstendig arbeid og økonomisk vekst, (9) industri, innovasjon og infrastruktur, (11) bærekraftige byer og lokalsamfunn, (12) ansvarlig forbruk og produksjon, (13) stoppe klimaendringene og (17) samarbeid for å nå målene. STRATEGISK BÆREKRAFTSKJERNE 2021–2025 Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde kunder Figur 2: Sirkulas bærekraftskjerne Ta vare på menneskene vi påvirker Minimere utslipp til jord, luft og vann Miljøkrav til leverandører Hjelpe andre med å bli mer miljøvennlige Bidra til en sirkulær økonomi
11 VÅRE STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER I løpet av 2023 har vi jobbet med ulike aktiviteter innenfor hvert av de fem strategiske fokusområdene. Nedenfor er noen av aktivitetene presentert. 1. Sirkulærøkonomi og innovasjon I 2023 har vi jobbet ytterligere med å forsterke vår posisjon innen ombruk og å øke mengden varer til ombruk. Det er utarbeidet en ny strategi for Resirkula og ombruk. 2. Kompetanse Høsten 2023 lanserte vi vår interne Sirkula-skole. Den består av flere korte filmer som viser kjerneaktiviteten til Sirkula. I tillegg består Sirkula-skolen av filmer om sirkulærøkonomi og bærekraft. Alle våre ansatte har vært gjennom Sirkula-skolen og har dermed samme innsikt i kjernevirksomheten og kunnskap om sirkulærøkonomi og bærekraft. Sirkula-skolen er en del av onboarding av nyansatte. 3. Sosialt ansvar Vi har et godt og utstrakt samarbeid med Mjøsanker som er en arbeids – og inkluderingsbedrift i Innlandet. I 2023 har Mjøsanker driftet kafé, en butikk, ombruksmottak og Remarked som er billigutsalg av ombruksvarer under Resirkula. Gjennom året har det også vært personer inne på arbeidstrening via NAV og Bragd kompetanse i tillegg til de som har arbeidstrening gjennom Mjøsanker. 4. Ytre miljø Sirkula har et stort ansvar for det ytre miljøet på anleggene vi drifter. Deponitillatelsen fra Statsforvalteren i Innlandet stiller krav til å minimere utslipp og tydelige krav til prøvetaking av utslipp til vann. Det har gjennom hele 2023 vært jobbet videre med prosjektet med å avslutte det gamle deponiet på Heggvin, se vedlegg. 5. Grønne innkjøp Grønne innkjøp har vært på agendaen hos Sirkula i hele 2023 og vi er glade for at vi gjennom klimasatsordningen har fått ansatt en egen rådgiver som skal se spesielt på grønne innkjøp.
12 Klima- og miljømål for Sirkula IKS Figur 3: Avfallshierarkiet som viser hvilke behandlingsløsninger som skal prioriteres når materialet har blitt til avfall. AVFALLSPLANEN 2021–2030 Sirkula arbeider etter avfallsplanen, som ble godkjent av eierkommunene i 2021. Avfallsplanen skal revideres i 2025. Dagens avfallsplan, kan leses her I avfallsplanen er det satt tydelige klima- og miljømål. Det er utarbeidet en egen tiltaksliste som er implementert i handlingsplanen tilknyttet bærekraftsstrategien. Lage mindre avfall Bruke om igjen Gjenvinne materialene Energiutnytte Deponi
13 Vår klimapåvirkning MATERIALER JORDPRODUKSJON På Gålåsholmen har det de siste årene blitt produsert ulike typer jord, som består av kompostert hageavfall, biomasse fra avløpsrenseanlegg, samt andre ingredienser. Jorda er torvfri. Figur 4 viser salgstall for de seks siste årene. Salg av jord i 2023 til næring var på 1259 tonn, en nedgang på 2101 tonn fra 2022. Salg av jord til husholdningene var 2485 tonn, en økning på 308 tonn fra 2022. Fra 2023 startet vi opp med produksjon og salg av jord i sekk. Figur 4: Solgt jord de seks siste årene
14 OMBRUK På Sirkulas ombrukssenter Resirkula, selges varer som har kommet inn på gjenvinningsstasjonene. Mer informasjon om Resirkula finnes under kapittelet Andre bærekraftsinitiativer. Målet for 2023 var at 250 tonn varer fra Resirkula skulle gå til ombruk. Det ble samlet inn 227 tonn varer til ombruk som vist i tabellen nedenfor. For å øke andel til ombruk i 2024, vil vi ha mer fokus på å informere våre kunder om at de kan levere gjenstander til ombruk på våre gjenvinningsstasjoner. Det samles også inn tekstiler på Sirkula sine gjenvinningsstasjoner. UFF samler inn tekstilene og sørger for ombruk av brukte klær. Mengder varer til ombruk og mengde tekstiler innsamlet til ombruk, var i 2023 på til sammen 390 tonn. Tabell 1: Mengde varer til ombruk i tonn fordelt på årene 2020-2023 ÅR MENGDE VARER TIL OMBRUK* [TONN] 2020 ikke registrert 2021 144 2022 200 2023 227 *Varer til ombruk i Resirkula (rundet av til nærmeste hele tall) Tabell 2: Mengde tekstiler samlet inn til ombruk i årene 2020-2024 ÅR MENGDE TEKSTILER INNSAMLET TIL OMBRUK** [TONN] 2020 189 2021 181 2022 170 2023 163 **Tall mottatt fra UFF Second Hand Figur 5: Figuren viser mengde tonn til ombruk fordelt over året i 2021, 2022 og 2023.
15 Rankevending i forbindelse med jordproduksjon. Foto: K. Bogsti, Sirkula.
16 Avfall Avfall pr innbygger var 452 kg i 2023. Dette er en nedgang på 12 kg fra 2022. Mengden avfall pr innbygger for hele landet er ikke klart for 2023 når denne rapporten publiseres. I 2022 kastet hver innbygger i Norge i snitt 387 kg. Figuren til høyre viser husholdningsavfall pr innbygger i 2023 sammenlignet med 2022: Figur 6: Avfall pr innbygger i Sirkula og Norge fordelt på 2022 og 2023.
Sirkula drifter til sammen fem gjenvinningsstasjoner i regionen. Foto: K. Bogsti, Sirkula 17 TOTALE AVFALLSMENGDER Tabellen til venstre viser utviklingen i perioden 2018 – 2023. Avfall til deponi hadde en kraftig nedgang i 2023 og er hovedårsaken til at den totale avfallsmengden gikk ned i forhold til 2022. Tabell 3: Totale avfallsmengder i tonn fordelt på år AVFALLSTYPE ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2022-2023 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum ombruk 229 216 339 325 370 390 5 % Sum materialgjenvinning 33.169 31.861 33.514 33.247 30.509 30.687 1 % Sum energigjenvinning 30.447 30.308 32.967 27.722 24.124 22.163 -8 % Sum deponi 38.181 36.956 50.664 26.722 78.952 58.039 -36 % Sum husholdning, fritidsrenovasjon og næringsavfall (gjenvinning og deponi) 102.026 99.341 117.484 88.016 133.955 103.504 -23 %
18 HUSHOLDNINGSAVFALL Mengde husholdningsavfall sank med 2 % i forhold til 2022. Tabellen til høyre viser mengden fordelt på avfallstyper i perioden 2018 – 2023. Tabell 4: Husholdningsavfall i tonn fordelt på antall fraksjoner og år. AVFALLSTYPE ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2022–2023 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum husholdningsavfall til ombruk 229 216 339 325 370 390 5 % Papir 4.291 4.346 3.920 3.873 3.529 3.205 -9 % Papp 876 836 944 927 878 877 0 % Drikkekartong 0 0 0 0 0 0 Metaller 2.036 1.900 2.259 1.955 1.686 1.698 1 % Plast (inkl. myk- og hardplast) 1.670 1.697 1.895 1.751 1.753 1.648 -6 % Glass- og metallemballasje 1.873 1.901 2.062 1.929 1.952 1.918 -2 % EE- avfall 1.362 1.363 1.381 1.261 1.224 1.163 -5 % Gips 325 302 359 344 357 355 -1 % Farlig avfall til materialgjenvinning 263 242 306 267 244 264 8 % Hageavfall 8.292 8.201 9.247 8.231 6.718 6.783 1 % Matavfall 6.989 6.917 7.268 7.251 7.031 6.957 -1% Sum husholdningsavfall til materialgjenvinning 26.615 26.382 28.216 27.789 25.372 24.868 -2 % Restavfall til energigjenvinning 10.502 9.910 10.534 10.276 9.856 9.471 -4 % Treverk 8.198 7.654 8.930 7.442 6.623 6.344 -4 % Impregnert treverk 1.390 1.471 2.205 1.752 1.276 1.305 2 % Farlig avfall til energigjenvinning 353 352 408 375 360 426 18 % Hageavfall til energigjenvinning 1.362 1.323 1.425 0 0 0 Sum husholdningsavfall til energigjenvinning 21.805 20.710 23.502 19.845 18.115 17.546 -3 % Sum avfall til deponi 2.754 2.540 3.563 3.049 2.397 2.697 13 % Sum husholdningsavfall 51.401 49.848 55.620 51.008 46.254 45.501 -2 % Herav farlig avfall 2.059 2.117 2.985 2.442 1.937 2.031 5% Andel materialgjenvinning og ombruk 54,9 % 56,0 % 53,9 % 55,1 % 55,7 % 55,5 % 0% Andel til ombruk 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,8 % 0,9 % 7 %
19 NÆRINGSAVFALL Mengde næringsavfall sank med 34 % i forhold til 2022 og skyldes en kraftig reduksjon i avfall til deponi og energigjenvinning. Avfall til materialgjenvinning hadde en økning på 13 %. Tabellen under viser utviklingen i perioden 2018 – 2023. Tabell 5: Næringsavfall i tonn fordelt på antall fraksjoner og år. AVFALLSTYPE ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2022–2023 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Papir 917 615 436 392 294 189 -36 % Papp 2.456 2.415 2.507 1.922 2.020 2.855 41 % Drikkekartong 11 2 0 0 0 0 Metaller 462 389 574 529 343 477 39 % Plast (inkl. myk- og hardplast) 1.578 1.202 1.171 1.023 976 1.001 3 % Glass- og metallemballasje 403 80 28 4 6 7 17 % EE- avfall 78 88 85 75 62 62 0 % Gips 587 622 429 456 646 514 -20 % Farlig avfall til materialgjenvinning 15 31 41 40 36 17 -53 % Hageavfall 0 0 0 987 748 693 -7 % Matavfall 47 35 27 30 6 4 -33 % Sum næringsavfall til materialgjenvinning 6.554 5.479 5.298 5.458 5.137 5.819 13 % Restavfall til energigjenvinning 3.286 3.614 3.254 3.307 2.752 2.049 -26 % Treverk 3.847 4.382 3.585 4.079 2.818 2.307 -18 % Impregnert treverk 290 420 471 395 352 191 -46 % Farlig avfall til energigjenvinning 49 111 100 96 87 70 -20 % Hageavfall til energigjenvinning 1.170 1.071 1.055 0 0 0 Sum næringsavfall til energigjenvinning 8.642 9.598 9.465 7.877 6.009 4.617 -23 % Sum avfall til deponi 35.429 34.416 47.101 23.673 79.555 47.603 - 38 % Sum næringsavfall 50.625 49.493 61.864 37.008 87.701 58.039 -34 % Herav farlig avfall 1.228 3.091 3.770 6.051 1.937 1.234 -36 % Andel materialgjenvinning 12, 9% 11,1 % 8,6 % 14,7 % 5,9 % 10 % 71 %
20 FARLIG AVFALL FRA HUSHOLDNING Mengden farlig avfall hadde en økning på 5 % i 2023 og er tilbake på nivået før pandemien. Tabellen under viser utviklingen i perioden 2018 – 2023. FRA HUSHOLDNING ÅRSMENGDER I TONN ENDRING 2022-2023 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Farlig avfall 2.059 2.117 2.985 2.442 1.936 2.031 5 % Figur 7: Farlig avfall fra husholdningene fordelt på ulike fraksjoner i årene 2018 - 2023. Figuren under viser innsamlede mengder farlig avfall eksklusivt impregnert treverk. I annet farlig avfall inngår blant annet småbatterier og spraybokser. Innsamlet mengde har økt i forhold til 2022.
21 ENERGI Sirkula bruker biogass som drivstoff på alle renovasjonsbilene som brukes til innsamling av avfall. Alle øvrige biler er fossile. Fem arbeidsmaskiner er elektriske, øvrige maskiner er fossile. Tabellen øverst til venstre viser forbruk i 2023. Bygningene i kretsløpsparken benytter varme fra deponigassen til oppvarming i tillegg til fjernvarme. Administrasjonsbygg og verkstedbygg på Heggvin benytter gassfyr til oppvarming. Øvrige bygg bruker strøm til oppvarming. På kretsløpsparken produseres det strøm med en gassturbin. Produsert strøm brukes internt og erstatter kjøp av strøm. Tabellen nederst til venstre viser forbruk strøm og fjernvarme samt utnyttet deponigass. 2022 2023 ENDRING 2022-2023 Liter diesel Intern transport 67 276 66 812 -0,7% Innsamling 20 672 18 505 -10,5% Tjenestebiler 1 608 1 271 -21,0% Maskiner 107 681 91 193 -15,3% m3 biogass Innsaling 246 070 265 410 7,9% 2022 2023 ENDRING 2022-2023 Kjøpt strøm Kretsløpsparken 497051 552500 11,2% Moelv gjvst 38852 41060 5,7% Brummundal gjvst 40271 46635 15,8% Stange gjvst 37045 38446 3,8% Heggvin gjvst 579285 552247 -4,7% Fjernvarme kWh Kretsløpsparken 405554 306797 -24,4% Utnyttet deponigass kWh Kretsløpsparken 182478 166570 -8,7% Heggvin avfallsanlegg 139834 169200 21,0% EUS TAKSONOMI EUs taksonomi er et regelverk for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Fra regnskapsåret 2024, innføres EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD). CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. Sirkula vil ikke bli omfattet av direktivet i første omgang, men må være oppmerksom på at kunder kommer til å stille krav til at også leverandører og underleverandører rapporterer. Dette kan være som følge av at de selv er pålagt å rapportere eller har kunder som igjen stiller krav til rapportering. Tabell 7: Forbruk av drivstoff fordelt på biogass og fossilt drivstoff. Tabell 8: Forbruk av energi fordelt på våre lokasjoner.
22 Ombruksmottaket på kretsløpsparken utenfor Hamar (foto: K. Bogsti, Sirkula).
23 Klima og klimagassutslipp KLIMAGASSREGNSKAP Klimaregnskapet for Sirkula 2023 viser et totalt klimagassutslipp på 5125 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en nedgang på 95 tonn i forhold til 2022. . Figur 8: Klimagassutslipp i Sirkula 2020-2023, mengdene er oppgitt i tonn CO² ekvivalenter
24 KLIMAGASSBUDSJETT Sirkula IKS har som mål å redusere klimagassutslipp og har derfor fra 2023 lagd et eget klimagassbudsjett. I det første klimabudsjettet er det fokus på direkte utslipp (scope 1) som følge av fossilt drivstoff og utslipp som følge av oppsamling av deponigass. Tiltak utført i 2023 er utskifting av den siste fossile renovasjonsbilen i innsamlingsavdelingen og innkjøp av fire elektriske hjullastere på gjenvinningsstasjonene som erstatter fossile hjullastere. I løpet av økonomiplanperioden er det lagt inn flere tiltak som skal sikre nødvendige utslippskutt. Foreløpig er det planlagt investering i gassturbin på Heggvin i 2024 og det vil bli prioritert elektriske arbeidsmaskiner når eksisterende skal skiftes ut. På Gålåsholmen er det installert gassturbiner som produserer strøm og varme. Fokus i 2023 var å sikre stabil drift som vil redusere fakling av deponigass og redusere innkjøpt strøm. Sirkula sliter fortsatt med ustabil drift som følge av ustabil gassproduksjon. I 2024 er det planlagt inspeksjon av gassledninger for å eventuelt avdekke skader. Sirkula hadde i 2023 et direkte utslipp på 891 tonn CO2- ekvivalenter. Dette er en nedgang på 471 tonn CO2- ekvivalenter og 379 tonn lavere enn budsjett. Dette skyldes primært mindre produksjon av deponigass, men også redusert forbruk av diesel. Reduksjonen av produsert deponigass var uventet og skyldes arbeid med oppgradering av gassanlegget på Heggvin og ustabil gassproduksjon på Gålåsholmen. Det forventes en økning i uttak av deponigass i 2024. Budsjettet for 2024 er 1240 CO2- ekvivalenter. Da det forventes økt uttak av deponigass endres ikke målbanen fram mot 2030. Grafen under viser målbanen fram til 2030 og utslipp 2020 – 2023, budsjett 2024, og anslag for perioden 2025 – 2027. Fra 2024 er det lagt inn anslått effekt av planlagte tiltak. Figur 9: Grafen viser målbanen frem til 2030 samt direkte utslipp 2020 - 2023. Tilbygg til hovedkontoret vil etter planen starte opp i siste halvdel 2024. Dette vil påvirke klimaregnskapet for 2024. Klimabudsjettet omhandler kun direkte utslipp og blir derfor ikke påvirket av tilbygget. Vi har fått tilskudd til å gjennomføre klimatiltak i tilbygget. For mer informasjon, se kapittelet Andre bærekraftsinitiativer. Tabell 9: Tabell klimabudsjett 2023–2026 TALL I TONN CO2- EKVIVALENTER RESULTAT 2022 RESULTAT 2023 BUDSJETT 2024 PROGNOSE 2025 PROGNOSE 2026 PROGNOSE 2027 Direkte utslipp (scope 1) 1362 891 1240 1220 1190 1130
25 KLIMARISIKO I arbeidet med klimarisiko, har vi vurdert hvordan vi mener Sirkula blir berørt. Dette er en skjønnsmessig vurdering. De ulike risikoene er vurdert ut fra hvordan vi mener Sirkula blir berørt. Dette er en skjønnsmessig vurdering. KORTSIKTIG PERSPEKTIV [0-2 ÅR] LANGSIKTIG PERSPEKTIV [3] KUNNSKAPS-NIVÅ Overgang Økt prising av klimagassutslipp Middels Høyt Middels Utvidede utslippsrapporteringsforpliktelser Middels Høyt Middels Erstatning av eksisterende produkter og tjenester med alternative utslipp (kommentar for eks. biogass i stedet for diesel) Middels Middels Middels Regulering av eksisterende produkter og tjenester (kommentar: forbedre våre produkter ift. hva for eks. kan legge på deponi) Middels Høyt Middels Kostnader for overgang til teknologi med lavere klimagassutslipp Høyt Høyt Middels Endring av kundeadferd Middels Middels Middels Usikkerhet i markedssignaler Høy Middels Middels Økte råvarekostnader Høy Høy Høyt Endringer i forbrukernes preferanser Middels Middels Middels Stigmatisering av sektoren Middels Lavt Middels Økt bekymring av interessenter eller negativ tilbakemelding av interessenter (kommentar: eks. C02-avgift og tekstiler fra 1.1.25) Middels Høyt Middels Fysisk Økt alvorlighetsgrad av ekstreme værforhold som sykloner og flom (kommentar: og tørke) Middels Middels Middels Endringer i nedbørsmønstre og ekstrem variasjon i værmønstre Middels Høyt Lavt Stigende gjennomsnittstemperaturer Lavt Lavt Lavt Stigende havnivå Lavt Lavt Lavt Egen- oppfattede risikoer Deponier med mye organisk materiale deponert (gass og sigevann) Høyt Middels Høyt Nyere deponier (sigevann) Middels Lavt Høyt
26 KLIMAMULIGHET I arbeidet med å vurdere klimamulighet, har vi vurdert de ulike mulighetene ut fra hvordan vi mener Sirkula blir berørt. Dette er en skjønnsmessig vurdering. KORTSIKTIG PERSPEKTIV [0–2 ÅR] LANGSIKTIG PERSPEKTIV [3→] KUNNSKAPS-NIVÅ Ressurs- effektivitet Økt prising av klimagassutslipp Middels Middels Middels Bruk av mer effektive transportformer Høyt Høyt Middels Bruk av mer effektive produksjons- og distribusjonsprosesser Høyt Høyt Middels Bruk av resirkulering Middels Middels Høyt Flytting til mer effektive bygninger Middels Høyt Lavt Redusert vannbruk og forbruk Middels Middels Middels Energikilder Bruk av energikilder med lavere utslipp Middels Høyt Middels Bruk av insentiver fra myndighetene Høyt Middels Høyt Bruk av ny teknologi Middels Høyt Lavt Deltagelse i karbonmarkedet Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Skift mot desentralisert energiproduksjon Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Produkter og tjenester Utvikling og/eller utvidelse av lavutslippsvarer – og tjenester (kommentar: ombruk eks) Høyt Høyt Høyt Utvikling av klimatilpasning og forsikringsrisikoløsninger Middels Høyt Høyt Utvikling av nye produkter og tjenester gjennom FoUI Middels Høyt Middels Evne til å diversifisere forretningsaktiviteter Middels Middels Middels Endring i forbrukernes preferanser Middels Høyt Middels Marked Tilgang til nye markeder Høyt Høyt Middels Bruk av insentiver fra myndighetene Middels Middels Middels Tilgang til nye eiendeler og steder som trenger forsikringsdekning Lavt Lavt Lavt Motstands- dyktighet Deltagelse i programmer for fornybar energi og anvendelse av energieffektiviseringstiltak Høyt Høyt Middels Ressurserstatning/diversifisering Høyt Høyt Middels Egen-oppfattede muligheter Torvfri jordproduksjon Høyt Høyt Høyt Utvikle og kapre nye markeder innen ombruk, reparasjon og redesign Høyt Høyt Høyt
27 NATURMILJØ Sirkula IKS forholder seg til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Disse retningslinjene er i stor grad ivaretatt i våre eksisterende planer og dokumenter, og vi jobber stadig med å forbedre oss i henhold til disse retningslinjene. Naturrisikoutvalgets rapport ble lansert i starten av 2024. Utvalget peker på at offentlige og private virksomheter kan vente seg strengere rammevilkår for aktiviteter som påvirker naturen negativt når det gjelder natur og naturrisiko i årene fremover. Det vil derfor være naturlig at Sirkula fortsetter å rapportere på klimarisiko og klimamulighet og at det fra 2024 vurderes om års- og bærekraftsrapporten også skal inkludere fem-stegs rammeverk for analyse av naturrisiko.
28 Sosialt bærekraft ANSATTE Sirkula hadde per 31.12.2023 107 ansatte. Av disse er 28 kvinner og 79 menn. I 2023 hadde Sirkula en lærling, en sommerstudent gjennom bransjeprogrammet Redu samt en trainee gjennom Trainee Innlandet. Det er en målsetting for Sirkula å ha trainee og læringer løpende. Det har vist seg å være utfordrende å få inn lærlinger i gjenvinningsfaget og Sirkula ser på nye måter å rekruttere flere til bransjen. KORT OM LIKESTILLING Arbeidsgiver har fem faste møter (kontaktmøter) med de tillitsvalgte med ulike faste drøftingssaker. Følgende temaer er fast i løpet av året: Likestilling og diskriminering, varsling, deltid og innleie, og rekruttering og kompetanseutvikling. I tillegg gjennomføres årlige medarbeidersamtaler, og arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år som kan bidra til å avdekke eventuelle utfordringer. Hvert år gjøres det en kartlegging av kjønnsbalansen i selskapet, faktisk deltid, midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og vårt arbeid med likestilling og ikke-diskriminering. Annet hvert år kartlegges ufrivillig deltid og lønnsforskjeller. Temaet likestilling og diskriminering behandles etter fire-stegs metoden; risikovurdering, analyse, tiltak og evaluering. Figur 10: Alderssammensetning i 2023 28 kvinner 79 menn 107 ansattte
29 MANGFOLD Sirkula samarbeider med NAV, Mjøsanker og Bragd om arbeidsutprøving. Gjennom samarbeidet med MjøsAnker tilbys det også VTA (varig tilrettelagt arbeid) i kretsløpsparken hos Sirkula. I 2023 hadde Sirkula 15 personer på arbeidspraksis. Sirkula har nasjonaliteter fra til sammen 12 ulike land. Norge, Sverige, Tyskland, Estland, Bulgaria, Storbritannia, Latvia, Serbia, Syria, Somalia, Afghanistan og Estland. FORSYNINGSKJEDE I forbindelse med åpenhetslovens krav, har Sirkula i 2023 oppdatert de interne etiske retningslinjene. Disse er vedtatt av styret. Det er også gjennomført aktsomhetsvurderinger både internt i selskapet og for leverandørkjeden. Redegjørelsen er publisert på Sirkula sine hjemmesider. LØNN Lønnskartlegging gjøres hvert annet år. Neste kartlegging gjøres i 2025. Resultatene fra lønnskartleggingen kan ikke offentliggjøres, da det må være minst fem personer fra hvert kjønn i hver gruppe. Overordnet konklusjon var at gjennom selskapets lønnspolitikk og gjeldende tariffavtale ivaretas lønnsnøytralitet. SYKEFRAVÆR Sykefraværet var på 5,5% i 2023. HMS-KURS OG INTERN OPPLÆRING I 2023 er det gjennomført HMS kurs for alle ledere og kurs i gjeldende tariffavtale for ledere og HR-medarbeidere. Sirkula-skolen ble også etablert i 2023 og alle ansatte har gjennomført den i løpet av året. Formålet med skolen er å sørge for at alle ansatte blir gode representanter innen kjernevirksomheten til Sirkula. FAGBREV I 2023 11 ansatte har tatt fagbrev i 2023. AVTALER OM VELFERDS- OG FORELDREPERMISJON MV Utover lovfestet rett til redusert arbeidstid, får alle ansatte mellom 62-67 år som fortsetter i sin nåværende stillingsprosent og ikke tar ut AFP, en årlig bonus. Tariffavtalen vår gir alle ansatte inntil 12 dager med velferdspermisjon. 15 personer på arbeidstrening via nav 12 nasjonaliteter 5,5% sykefravær 11 ansatte har tatt fagbrev i 2023
30 Økonomisk bærekraft ØKONOMISK BALANSE Sirkula sin økonomiplan og budsjetter er basert på avfallsplanen og overordnede strategier for selskapet. Måloppnåelse og beslutninger følges opp løpende i månedlige resultatsikringsmøter i ledelsen. For fullstendig årsberetning og regnskap for 2023, se vedlegg. Sirkula sin hovedvirksomhet er å håndtere husholdningsavfall for alle innbyggerne i eierkommunene. Drift og investeringer planlegges ut fra et langsiktig perspektiv, der målet er å sikre kommunenes innbyggere en god kommunal tjeneste til riktig pris i årene framover. Næringsvirksomheten i Sirkula er i hovedsak knyttet til avfallsanlegg og deponi på Heggvin. I 2023 ble det vedtatt en ny strategi for fremtidens næringsvirksomhet og deponi med fokus på ombruk og utnyttelse av mottatte masser til deponi. Ved å legge til rette for sortering og rensing av avfall bidrar Sirkula til at mer kan brukes om igjen. For det som ikke kan ombrukes vil deponier sørge for trygg lagring for framtiden. Planlegging av anlegg gjøres med langsiktig perspektiv for å takle nye samfunnsbehov. Satsing på ombruk gjennom Resirkula er også en langsiktig satsing for å få redusert avfallsmengdene. Å bidra til et sirkulært samfunn er et viktig premis for Sirkula og avfallsbransjen for øvrig. Sirkula skal bidra til at mindre ressurser går til spille, selv om dette i noen tilfeller koster litt mer enn alternativet. Kost-/ nyttevurderinger gjennomføres løpende og det er fokus på driftseffektivitet for at gebyrnivået skal holdes forutsigbart og på riktig nivå. Annen hvert år deltar Sirkula i Avfall Norges renovasjonsbenchmarking. Der sammenlignes tjeneste- og gebyrnivå med andre avfallsselskaper i Norge. På den måten kan Sirkula sikre at innbyggerne har et riktig tjeneste- og gebyrnivå. FORSYNINGSKJEDE Sirkulas innkjøpsstrategi for 2022-2025 beskriver selskapets fokusområder innen innkjøp, og hva som er viktig for å få gode anskaffelser i virksomheten. Med gode anskaffelser menes god behovsdekning, ivaretakelse av samfunnsansvaret og gjennomføring av effektive anskaffelser med høy etisk standard og god forretningsskikk. Sirkula er bevisst sitt sosiale ansvar både for samfunn og miljø. For å sikre sosial ansvarlighet av de produkter som leveres til Sirkula er de utarbeidet etiske retningslinjer for leverandørkjeden. Disse kan leses på vår hjemmeside. Ved gjennomføring av aktsomhetsvurdering for leverandørkjeden i 2023 ble det vurdert risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter for sju leverandører. Det er satt i verk ytterligere undersøkelser, men det er pr nå ikke funnet faktiske brudd. BÆREKRAFTSTILTAK I alle anskaffelser med verdi over 0,5 mill. kr blir det utarbeidet en anskaffelsesstrategi. Her stadfestes hvilke kvalifikasjons- og tildelingskriterier som skal vektlegges i konkurransene. Fra 2024 blir klima- og miljøkrav vektet med minimum 30% i alle kjøp. For ytterligere skjerping av arbeidet med klima- og miljø i anskaffelser er det ansatt en egen klima-rådgiver. Stillingen er en to-årlig stilling støttet av Miljødirektoratet sine klimasatsmidler. Målsettingen med stillingen er å styrke fokuset på klima- og miljø i anskaffelser slik at Sirkula og INNSIKT selskapenes samlede klimagassutslipp reduseres. INNSPARINGSTILTAK Det er utarbeidet gode rutiner for systematisk kontraktsoppfølging i selskapet. Dette innebærer oppfølging av gjeldende kontraktsvilkår, herunder kontroll av prisjusteringer, avvikshåndtering, sanksjonering og forhandlinger. Samlet resultat av aktiv kontraktsoppfølging i 2023 er beregnet til 4 mill. kr for Sirkula. Økonomiske gevinster som følge av felles konkurransegjennomføring med INNSIKT selskapene er beregnet til 3,8 mill. kr for INNSIKT. Dette er gevinster som følge av reduserte innkjøpskostnader,
31 samt stordriftsfordel i form av lavere tilbudspriser grunnet høye volum. Sirkula har en gassturbin på Gålåsholmen som produserer strøm til kretsløpsparken. I 2023 ble det produsert 166 570 kWh som har erstattet kjøp av strøm. LIKVIDITET OG ØKONOMISKE FORHOLD Sirkula IKS får hovedsakelig sine inntekter gjennom gebyrinntekter, og renovasjonstjenesten drives etter selvkostprinsippet. Dette utgjør ca. 2/3 av inntektene i selskapet. Sirkula utarbeider 4-årig økonomiplan som godkjennes av representantskapet. Dette gir oss god økonomisk forutsigbarhet. Det er ingen store sesongvariasjoner verken på inntekter eller kostnader som kan skape likviditetsmessige utfordringer. Næringsvirksomheten har over tid hatt gode resultater, noe som har ført til at likviditeten i selskapet er god. Selvkostområdet har ikke samme mulighet til å opparbeide overskuddslikviditet, noe som medfører at det er nødvendig å lånefinansiere de fleste investeringene innenfor selvkostområdet. Sirkula har en praksis for å kjøpe egne driftsmidler framfor å leie/lease. Selskapet har en låneramme fastsatt av representantskapet som setter øvre grense for hvor mye vi kan investere. Vi har i dag tre deponier hvor det er avsatt midler for fremtidig forpliktelse. Det er flere usikre estimater i forpliktelsen som medfører en risiko for selskapet i årene fremover. I 2023 har vi gjennomført to interne stikkprøvekontroller på økonomi. Det var ingen vesentlige funn som følge av disse kontrollene. INNSIKT – ET STRATEGISK SAMARBEID Sammen med fem andre avfallsselskaper i Innlandet, er Sirkula med i det strategiske samarbeidet, INNSIKT, som jobber for bedre avfallsløsninger blant samarbeidspartnerne. I 2023, ble det ansatt en leder for INNSIKT som rapporterer til styringsgruppen i INNSIKT. Styringsgruppen består av øverste leder i selskapene Sirkula, Glør, Horisont, HRA og SØIR. Med en ny leder på plass, skal det utarbeides en ny strategi i 2024 som skal legge føringer for arbeidet fremover. INNKJØPSSENTRALEN Innkjøpssentralen er et resultat av INNSIKT og er et innkjøpssamarbeid som skal jobbe for selskapene i INNSIKT. Med å formalisere innkjøpssamarbeidet, vil selskapene kunne dra nytte av stordriftsfordeler og få bedre vilkår i anbudsprosessene. Innkjøpssentralen startet formelt opp 1.8.2023 og vi ser allerede at dette samarbeidet er en suksess som generer mer samarbeid, bedre kontrakter og større forhandlingsrom. Hovedmålsettingen med innkjøpssamarbeidet er: • Sikre etterlevelse av bestemmelsene i lov- og forskrift om offentlige anskaffelser • Sikre bærekraftige innkjøp • Redusere innkjøpskostnader • Styrke arbeidet med kontraktsoppfølging
32 Våre bærekraftsinitiativer RESIRKULA OG OMBRUK 2023 var nok et innholdsrikt år for Resirkula, ombrukssatsningen til Sirkula. I starten av mars startet det ett-årige pilotprosjektet Lille Karusell, et barnekonsept, ute i containere på torget til Resirkula. Kort tid etter gikk en av interiørbutikkene konkurs, og barnekonseptet flyttet inn i lokaler innendørs. Sommeren 2023 hadde vi prøve-utsalg av byggevarer, som var del av et forprosjekt. Samme sommer hadde vi en oppgradering av Remarked, og Mjøsanker overtok driften av konseptet. Samtidig startet Re:elektro underavdelingen motor og verktøy, med utsalg av blant annet gressklippere. På høsten startet vi en kartlegging av mengden brukbare hvitevarer som kommer inn på gjenvinningsstasjonene. Det vil bli en utlysning av samarbeid rundt ombruk av hvitevarer i starten av 2024. Sirkula tar i mot skoleklasser, virksomheter, lag og foreninger på omvisninger på våre anlegg. Dette er en del av vårt arbeid med å være et regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. I 2023 tok vi i mot 50 grupper på omvisning hvor av 41 var grupper på presentasjon og omvisning i kretsløpsparken inkludert Resirkula. I tillegg hadde vi 41 klasser på skolebesøk i kretsløpsparken. Til sammen har 1792 personer vært på organisert besøkt hos Sirkula i 2023. Sirkula har også flere henvendelser fra studenter som ønsker å bruke Sirkula og spesielt Resirkula i sine studentoppgaver. Dette gjelder både prosjektoppgaver og bachelor – og masteroppgaver. Gjennom hele 2023 har vi holdt flere foredrag på forespørsel, hovedsakelig med tema Sirkulas generelle virksomhet og bærekraft og ombrukskonseptet Resirkula. Vi har i tillegg gjennomført konsulentoppdrag for Lærdal kommune for å dele vår ekspertise innen ombruk og Resirkula. FORSKNING OG UTVIKLING I 2023 søkte Sirkula om økonomisk støtte til fire ulike bærekraftsinitiativer, gjennomMiljødirektoratets støtteordning, klimasats. Dette gjelder prosjektstilling for grønne innkjøp, prosjekt for ombruk av byggevarer, tidligfasekartlegging ombruk i nytt bygg til innsamlingsavdelingen. Vi har også mottatt støtte fra Miljødirektoratet til et omfattende prosjekt med energiutnyttelse av deponigass på Heggvin avfallsanlegg og deponi. Forprosjektet til Ombruk av byggevarer i Innlandet har også fått støtte fra Grønn framtid Innlandet i 2023. Både forprosjektet og hovedprosjektet er et samarbeid med Østlandet gjenvinning (ØG). Resirkula har et bredt spekter av varer som er levert til ombruk. Foto: Borja
33 Sirkula er også med i to ulike forskningsprosjekter som har fått støtte av Norges forskningsråd. I begge prosjektene er Sirkula en av flere partnere inn i forskningsprosjektene med tema elektronikk. I samarbeid med NGm3, har Sirkula mottatt støtte fra Regionale forskningsfond Innlandet til et prosjekt om damping av masser med fremmedarter i forbindelse med et veiprosjekt i Innlandet. Selve prosjektet skal settes ut i live sommeren 2024 og resultatene vil først være klar etter denne prosjektperioden. JORDPRODUKSJON OG SALG AV JORD I SEKK Sirkula tar imot både hageavfall fra private kunder på alle våre gjenvinningsstasjoner. I 2023, startet vi med å selge jord produsert på vårt komposteringsanlegg på Gålåsholmen i sekk til privatkunder. I samarbeid med Hamar kommune, har vi et forskningsprosjekt hvor biokull tilsettes kompost i ulike blandingsforhold. Dette prosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom klimasats-ordningen og er et prosjekt som skal ferdigstilles sommeren 2024. Sirkula IKS er også med i EU-prosjektet Wider Uptake i samarbeid med Hias. Vi får også flere henvendelser fra aktører som jobber med å utvikle miljøvennlig jord som ønsker å inngå et samarbeid med Sirkula. For å avklare hva det skal satses på og ikke, ble det på tampen av 2023 utarbeidet en strategi for videresatsing og produksjon av jord. I 2023 solgte Sirkula følgende typer jord: bed- og hagejord, plenjord, urte– og grønnsaksjord og kompost. Nytt i 2023, var at vi startet opp med salg av bed – og hagejord i småsekker på alle våre gjenvinningsstasjoner MILJØUKA I HAMARREGIONEN Sirkula er initiativtaker til arrangementet Miljøuka i samarbeid med eierkommunene våre. Miljøuka ble arrangert første gang i 2022. I samarbeid med Hamar Naturskole Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommune ønsker vi å tilby folk i vår region et ukeprogram fylt med aktiviteter som tar for seg et bredt spekter av gjenbruk og miljø. Målet er å bidra til inspirasjon og økt kunnskap om sirkulær økonomi ved hjelp av kurs, foredrag, salg av ombruksvarer, åpne arrangementer, infostands m.m. Miljøuka er nå etablert som et årlig arrangement. Miljøuka i Hamarregionen har etablert seg som et årlig arrangement.
34 Sirkula satser på opplæring og undervisning av barn og unge, her fra undervisningsopplegget " Mobilens tilslørte hemmeligheter " utviklet i samarbeid med Vitensenteret Innlandet i 2023. Undervisningsopplegget ble gjennomført pånyåret 2024. Foto: H.K.Sæter. SKOLEUNDERVISNING I 2023, utarbeidet vi skoleopplegg tilpasset elever i de videregående skolene i eierkommunene våre. I samarbeid med Vitensenteret Innlandet, har vi utarbeidet skoleopplegget «Mobilens tilslørte hemmeligheter». Dette er et praktisk og engasjerende undervisningsopplegg på 90 minutter som handler om en uunnværlig del av hverdagen, nemlig mobiltelefonen. Undervisningsopplegget har fått støtte fra Sparebankstiftelsen Hedmark. I samarbeid med Fremtiden i våre hender, har vi utarbeidet undervisningsopplegget «Har det noe å si hva jeg har på meg?». Elevene bevisstgjøres sitt eget klesforbruk i dette opplegget og er lagt opp som en undervisning i klasserommet. I flere år, har vi også hatt et samarbeid med Hamar naturskole om undervisning rundt avfallshåndtering. Vi inviterer alle 9. trinnsklasser i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker på ett dagsopplegg i kretsløpsparken med bevisstgjøring og praktiske oppgaver rundt bærekraft, forbruk og avfall, deriblant resirkulering og sykkelreparering. For barn i barnehage og barneskole foregår undervisningen ute i klasserommene. Sirkula samarbeider også med Hamar Naturskole om den årlige Mjøsrensken i forbindelse med Strandryddeuka hvor elever og strender rundt Mjøsa plukkes rene for søppel. INFORMASJON OG MEDIESAKER Sirkula jobber med kontinuerlig med kunnskapsheving og holdningskampanjer. I 2023 har vi blant annet hatt flere mediesaker. Et utvalg av mediesaker er nevnt nedenfor. • I forbindelse med at vi fikk Samfunnsbedriftens bærekraftspris. • Flere regionale aviser hadde sommeren 2023 flere medieoppslag både i avis, radio og tv for vårt pilotprosjekt på salg av byggevarer i kretsløpsparken. • God mediedekning om avslutning av husholdningsdeponi og klimasatsmidler
35 • I april fikk vi flere medieomtaler både av lokalaviser og lokalradioer om Miljøuka i Hamarregionen som ble arrangert i slutten av april i samarbeid med våre eierkommuner. • I juli 2023 fikk vi god pressedekning om kasting av spraybokser i avfallet. Dette førte til oppslag både i lokalaviser og innslag på NRK både regionalt og nasjonalt. • Det har gjennom året være flere medieoppslag rundt vårt ombrukskonsept Resirkula og vår satsing på Sy-den i Hamar sentrum. Sirkula og Resirkula har adskilte kanaler i sosiale medier i tillegg til hver sin hjemmeside. Både Sirkula og Resirkula har hatt flere innslag om aktiviteter og arrangementer gjennom året i tillegg til informasjon og annonsering i sosiale medier (facebook og instragram). RELEVANTE MEDLEMSKAP OG NETTVERK Sirkula er medlem av flere nettverk innenfor bransjen og i lokalområdet. Nedenfor er organisasjonene vi er medlem i per 31.12.2023. • Innsikt • NCE Heidner (heidner.no) • Digital Innlandet (digitalinnlandet.no) • Klimapartner Innlandet (klimapartnere.no/ innlandet) • Avfallsforsk (avfallnorge.no/ hva-jobber-vi-med/ avfallsforsk) • Redu (redu.no) • Innlandsporteføljen (innlandsportefoljen.no) Julemarkedet hos Sirkula er en suksess. Her fra julemarkedet i desember 2023 Foto: K.Tømte, Sirkula.
36 Hva blir neste? Sirkula har i løpet av 2023 utarbeidet en strategi for næringsvirksomhet for Heggvin avfallsanlegg og deponi og en revidert strategi for ombruk. Disse strategiene vil være viktige elementer inn i vår satsing fremover. Energiledelse er et krav i utslippstillatelsen til Sirkula sine anlegg. Dette var et prosjekt som etter planen skulle ha vært gjennomført i 2023 men som er utsatt til andre halvår 2024 grunnet manglende kapasitet i organisasjonen. I 2024 vil arbeidet med en revidert virksomhetsstrategi starte opp og i den forbindelse vil man gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse. Parallelt med prosessen med ny virksomhetsstrategi, vil Sirkula måtte jobbe mer med nøkkeltall og utarbeidelse av reviderte KPI’er. Avfallsplanen skal revideres i 2025 og i sammenheng med dette arbeidet, vil det være naturlig å se på om Sirkula kan utarbeide klimamål med utslippsambisjoner gjennom det internasjonale «Sciense Based Targets-initiativet (SBTi). Med dette menes at Sirkulas klimamål skal være vitenskapelige basert og i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål. Dette arbeidet starter opp i 2024 parallelt med planleggingen av ny virksomhetsstrategi. Det er satt overordnet nasjonale mål på reduksjon av klimagassutslipp. Norges mål er å redusere utslippet med klimagasser med 50 – 55 % innen 2030. Dette er også en målsetning som en av eierkommunene våre, Hamar, følger. Sirkula bør derfor i 2024 jobbe mer med hvordan virksomheten kan kutte klimagassutslipp i årene fremover. Bærekraftsdirektivet ( Corporate sustainability reporting directive, CSRD) ble vedtatt i EU i 2023 og er foreslått innført i norsk lovgiving etter samme modell som EU. Det forventes derfor strengere krav og åpenhet til års – og bærekraftsrapportering, reduksjon av klimagassutslipp, jordhelse og naturmiljø i årene fremover. Det vil derfor være viktig at Sirkula fortsatt ligger i front på disse temaene fremover.
37 VEDLEGG
38 Tabell 10: Tabellen viser utslipp av jern og rensegrad i prosent i laguneanlegget på Gålåsholmen. Vedlegg 1: Avfallsanlegg GÅLÅSHOLMEN AVFALLSANLEGG DEPONI Det gamle avfallsdeponiet i Hamar ligger på Gålåsholmen. Deponiet ble avsluttet i 1988. Sirkula drifter deponiets gass- og sigevannsanlegg. Kravet til Statsforvalteren er at etterdrift av deponi skal pågå i minst 30 år. Etter dette kan en søke om godkjennelse til å avslutte etterdriften av deponiet. SIGEVANN Overvåkningen viser at laguneanlegget har hatt en renseeffekt for jern de siste tre årene med et årlig snitt på over 90 %, dvs at over 90 % av jernet blir fjernet fra sigevannet før det slippes ut i Flagstadelva. Gjennomsnittsverdiene for konsentrasjonen av jern i utslippet samt rensegrad de siste årene vises i tabellen under. Det er foretatt to prøveuttak i innløp/utløp i 2023 i henhold til prøvetakingsplan. Dagens rensing bidrar til en vesentlig reduksjon i utslipp av partikler, jern og fosfor til Flagstadelva og Vesleelva, men ikke ammonium. Utslippene av miljøgifter er lave. GRUNNVANN Det er ikke tatt prøver av grunnvann i 2023 da grunnvannsbrønnen ble ødelagt i forbindelse med bygging av kretsløpsparken i 2018. Vi anser videre at det ikke er verdt investeringen å etablere nye grunnvannsbrønner i tilknytning til deponiet, 35 år etter at det ble nedlagt. Data fra 1997 og perioden 2012-2018 tyder på at grunnvannsforurensingen er moderat og ikke økende. Deponiet har ikke bunntetting, og grunnvannsituasjonen vil trolig ikke forverres med mindre sammensetningen av sigevannet skulle endre seg vesentlig. OVERFLATEVANN Referansepunkt for overflatevann er i Flagstadelva oppstrøms deponiet ved gamle Vang vannverk. Det ble tatt to prøver av referansepunkt og nedstrøms deponiet. Det var liten forskjell på resultatene for vannprøver tatt oppstrøms og nedstrøms deponiet, som kan tilskrives sigevann. Dette viser at påvirkningen var minimal ved prøvetakingstidspunktene. ÅR 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Jern, gj.snittsverdi i utslipp (mg/l) 1,34 1,46 3,0 2,1 1,5 2,3 2,0 Rensegrad % 96,6 96,3 90,3 93,4 95,0 92,5 92,0
39 DIFFUSE GASSUTSLIPP Det er gjennomført målinger av diffuse gassutslipp på den avsluttede delen av deponiet i 2022, her er det som forventet ingen utslipp av betydning. Det er ikke utført målinger i 2023. GASSPRODUKSJON Det er produsert 263 169 Nm³ gass i anlegget i 2023. Dette er noe lavere volum en i 2022 (341 385 Nm³). Driftstilgjengelighet i 2023 var på ca. 81%. I 2022 var den på 90%. I 2023 har det vært noe problem med kondens i anlegget som har fryst pga. kulde. GASSTURBIN Deponigass brukes til produksjon av strøm og termisk energi i turbinanlegget. Det er i 2023 produsert 166570,3 KWh strøm i anlegget. Dette går i sin helhet til drift av Kretsløpsarken. Anlegget hadde 45,6% oppetid. Figur 11: Oversikt gassproduksjon, Gålåsholmen i årene 2015 - 2023. Figur 12: Oversikt driftstilgjengelighet, gassanlegget på Gålåsholmen 2015 - 2023.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==