12 tatte klimamål. Det er ikke krav om bruk av klimabudsjett, men verktøyet blir vanligere i norske kommuner og fylkeskommuner. Klimabudsjettet presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslå effekt av tiltakene og fordele ansvaret for gjennomføringen. Det har mange likheter med en tiltaksdel i en klima- og energiplan, men klimabudsjettet er direkte integrert i kommunebudsjettet, og følges dermed opp på lik linje med andre budsjettkapittel i kommunen. Årlig oppdatering av klimabudsjettet gir mulighet til å justere kursen. Gjennom klimabudsjettet får kommunen et verktøy for å styre mot utslippsmålene, og kan dermed bidra til å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i jordbruket innen 2030. 3.5 Landbruksplaner Mange kommuner velger å utarbeide egne landbruksplaner som beskriver nåværende status og utvikling for næringen i kommunen. Landbruksplaner er frivillige temaplaner, og fungerer som et styringsdokument. De bygger gjerne på både lokale og nasjonale føringer for landbruksnæringen, blant annet de fire målene som Stortinget har vedtatt: Matsikkerhet og beredskap, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Landbruksplaner bør utnyttes for å oppnå mål om klimakutt uten at det går på bekostning av de tre andre målene.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==