12 S K O L E L E D E L S E S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Maria Therese Jensen, professor i psykologi, fra Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger har koordinert forskning om betydning av skoleledelse for klasseklima og lesing. Hun forteller i en kommentar til SkoleMagasinet at god skoleledelse i denne sammenhengen handler om hvorvidt lærerne opplever at samarbeidet med skolens ledelse er preget av gjensidig respekt og tillit, om de kan søke råd hos skolens ledelse, om de møter støtte og forståelse fra ledelsen hvis det oppstår problemer med elever og foreldre, om ledelsen gir tydelige signaler om i hvilken retning skolen skal utvikles, og til sist hvorvidt beslutninger som er tatt følges opp av ledelsen på skolen. – Denne studien forteller oss at når lærerne opplever å få denne type støtte fra ledelsen så opplever de høyere mestring i forhold til det å motivere elevene, og de opplever også høyere mestring i forhold til det å holde disiplin i klasserommet, forteller hun. God disiplin gir bedre klassemiljø Studien viser ifølge henne også at når lærerne opplever mestring i forhold til det å holde disiplin i klasserommet, så rapporterer elevene om et bedre klassemiljø, noe som igjen viser seg å være sterkt knyttet til elevenes leseferdigheter. Ut ifra denne studien, og også ut ifra tidligere studier mener hun at noe av det viktigste en leder kan gjøre er å gi størst mulig grad av lederstøtte til lærerne. – Konkret handler dette, som tidligere nevnt, blant annet om at lærerne opplever respekt og tillit fra lederen sin, og at de vet at de har lederen i ryggen dersom det skulle oppstå problemer med elever og foreldre, presiserer hun. God skoleledelse gir bedre leseferdigheter En fersk studie blant 300 lærere og 5800 førsteklassinger, gjennomført ved Universitetet i Stavanger, viser at lærerne ikke er alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing. Elevene leser faktisk best når lærerne opplever støtte fra ledelsen. Steinar Steinkopf Sund enkelt å umiddelbart forstå sammenhengen mellom god skoleledelse og bedre leseferdigheter hos elevene. – En måte å forklare det på er at effekten av god skoleledelse på elevenes leseferdigheter går gjennom andre faktorer. I forskningen kaller vi dette for mediering, forklarer hun. – Enkelt forklart kan vi si at når læreren opplever støtte fra sin leder, føler de en større grad avmestring i forhold til å holde disiplin i klasserommet, som igjen fører til et bedre klassemiljø blant elevene. Et godt klassemiljø er igjen positivt relatert til elevenes leseferdigheter. Hun forteller at det også finnes andre studier blant norske lærere som bekrefter viktigheten av lederstøtte. For eksempel har vi funnet i tidligere studier, at når lærerne opplever denne type støtte fra sin leder, rapporterer lærerne ommindre grad av utbrenthet. – I tillegg ser vi at i de klassene der lærere er utbrente opplever elevene et dårligere klassemiljø, forteller hun. – Når vi vet at et dårlig klassemiljø kan skape dårligere vilkår for elevenes leseferdigheter, er dette et viktig funn, og bekrefter igjen viktigheten av at ledere gir høy grad av støtte til sine lærere, fastslår hun. Forskeren fra Stavanger-universitetet tror at den samme effekten av god ledelse kan påvises til andre aldersgrupper og til andre fag og tror god skoleledelse er viktig for læring generelt sett. – Vi vet fra forskningen at god ledelse er utrolig viktig for ansattes trivsel og prestasjoner - Når lærerne opplever denne typen støtte fra ledelsen, og dermed opplever mestring i forhold til det å holde disiplin i klasserommet, får elevene ifølge henne et bedre klassemiljø. – Det vil si at elevene rapporterer at de opplever bedre relasjoner med sine klassekamerater i forhold til at de hjelper hverandre, at alle får være med i leken, at de passer på hverandre, og at de er gode venner. Når klassemiljøet er bra, så skårer også elevene høyere på leseferdigheter, forklarer hun. At læreren opplever mestring i forhold til å holde god disiplin i klasserommet er ifølge henne svært viktig. Da blir også relasjonen mellom elevene bedre, noe hun mener er positivt for elevenes læring. Hun synes også disse funnene er interessante i lys av den debatten som har vært i media siste tiden, der blant annet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har påpekt at lærerne må ta tilbake autoriteten i klasserommet.. Samtidig viser undersøkelser gjort av Utdanningsforbundet at 57% av tillitsvalgte i skolen oppgir at læreres rettssikkerhet er svekket etter innføring av opplæringsloven 9A. Noen rektorer har hevdet at det har blitt skapt en fryktkultur blant lærere som handler om redsel for å bli anklagd for å ha krenket elever når en kanskje bare forsøkte å roe ned en utagerende elev. – Jegmener denne studien til en viss grad bekrefter viktigheten av disiplin i klasserommet for elevenes leseferdigheter. Det er derfor viktig at skoleledere støtter lærerne og gir dem trygghet i å mestre det å holde disiplin i klasserommet, understreker hun. Kan gjelde andre fag UIS-professoren innrømmer at det ikke er så dette gjelder for så vidt i alle organisasjoner, og ikke bare i skolen, understreker hun. Samtidig kjenner hun ikke til så mange tidligere studier som spesifikt har undersøkt sammenhengen mellom skoleledelse og elevenes læring, slik det har blitt gjort i denne studien. –Men jeg vil nok anta at en kanskje vil kunne finne tilsvarende sammenhenger også i høyere trinn i skolen. – Det er godt dokumentert i tidligere forskning at et godt klassemiljø er viktig for elevers akademiske ferdigheter generelt sett, og ikke bare lesing, fastslår psykologiprofessoren fra Universitetet i Stavanger. Maria Therese Jensen er professor i psykologi ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UIS) Espen Helgesen og Kari-MetteWalmann Hidle (red) Fagbokforlaget 2024. 309 sider «Kan elever som knapt kan lese, lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en førsteklassing? Hvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet? Og hvilke muligheter gir digital teknologi for samfunnsfagundervisningen?» Dette er noen av spørsmålene som boka om begynneropplæring i samfunnsfagmarkedsføres med. Det er lite forskning på feltet og faget. Men gjennom 15 fagfellevurderte artikler belyser forfatterne utvalgte sider ved undervisningen på småskoletrinnet, og drøfter hva de yngste elevene kan og bør møte ogmestre. Målgruppa er alle som arbeider med samfunnsfag i skolen, enten de er studenter, lærere, lærerstudenter eller forsker i samfunnsfag/didaktikk. I et fyldig og klargjørende innledningskapittel reflekterer de to redaktørene over hva skolefaget samfunnsfag betyr. Hva skal og bør faget omfatte, og hva er legitime begrunnelser for valg av innhold og arbeidsmåter på småskoletrinnet? De skiller mellom ulike oppfatninger av samfunnsfaget, og lanserer begrepene smal, vid og dyp forståelse. Den problematiske læreplanen Mange av forfatterne er opptatt av forholdet mellom læreplanen som styringsdokument og samfunnsfaget. Spesielt læreplanens formulering om at «grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter skal ha særlig vekt» oppleves som problematisk. «Dersomvi forstår begynneropplæring som synonymt med grunnleggende ferdigheter, risikerer vi at samfunnsfaget reduseres til et støttefag for norsk ogmatematikk» skriver redaktørene (s 19). Dette er en bekymring som samfunnsfaget deler med andre små og lite verdsatte fag i planverket. En annet læreplanrelatert problemstilling er at de tidligere hovedområdene geografi, historie og samfunnskunnskap er forsvunnet i Fagfornyelsen (LK20) og erstattet med kjerneelementer og tverrfaglige temaer. Organiseringen av skolefagene som stramt strukturerte versjoner av «basisfag» gjør det uklart og nærmest umulig å finne fram til de fagspesifikke elementer i samfunnsfaget. i en alternativmodell kan de grunnleggende ferdighetene gjøres til redskap for skolefaget, der læreren med utgangspunkt i skolefagets formål får større selvstendighet og autonomi til å velge kunnskapsinnhold og gjøre faget mer relevant og tidsaktuelt. De 14 fagartiklene Det er ikke plass her til å gå inn i de 14 artiklene som belyser forskjellige sider ved begynneropplæringen i samfunnsfag. De spenner over både historiefaget, geografi og samfunnskunnskap, metoder og undervisningsopplegg som storyline og en kritisk analyse av lærebøkenes plass og posisjon. Andre artikler viser muligheter for samfunnsfaget til å ta opp politikk og internasjonale konflikter. To av artiklene tar for seg digitalt medborgerskap. Barns digitale medborgerskap avhenger ikke bare av tilgang til teknologi, men også opplæring i bruk av teknologen og digital dømmekraft. Til slutt spør forfatterne hva elevene kan møte som begynneropplæring i bærekraft. Mens læreplanen legger vekt på en individorientert tilnærming, argumenterer artikkelforfatteren for at fokuset allerede på småskoletrinnet bær være på systemendring knyttet til kollektive verdier som samarbeid og rettferdighet. Verdier som står sentralt i skolens formål. Oppsummering Samfunnsfaget lever sammen med mange andre nedprioriterte fag en skyggetilværelse i dagens læreplankonsept. Er det på tide med en større snuoperasjon? Anmeldelse av boka Begynneropplæring i samfunnsfag Eldar Dybvik
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==