Rørentreprenørene: Årsberetning 2023

VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Rørentreprenørene Norge (RørNorge) er en bransjeforening for rørleggerbedrifter og organiserer i dag 623 bedrifter med 15 lokalavdelinger spredt over hele landet. 17 av medlemmene er medlemmer via NHO gründer. RørNorge har 606 ordinære medlemsbedrifter. Foreningen har kontoradresse på Majorstuen, Oslo. Rørentreprenørene Norge er den nest største bransjeforeningen i NHO Byggenæringen, tidligere Byggenæringens Landsforening, som er nest største landsforeningen i NHO. NHO Byggenæringenbestår av 13 bransjeforeninge FORTSATT DRIFT I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetningen for fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET 2023 RørNorges kjerneoppgave er å bidra til attraktive og lønnsomme rørleggerbedrifter. Alt vi foretar oss skal bygge opp om dette. 2023 har vært et grått år for rørbransjen, med mindre aktivitet særlig i privatmarkedet. Over Innlandet, Nord Trøndelag og i Bergensområdet har lavtrykket vært særlig tungt, med færre oppdrag og kamp om hvert eneste ett. Ved inngangen til 2024 oppga 54 % av RørNorges medlemsbedrifter i NHOs undersøkelse at den generelle markedssituasjonen var tilfredsstillende, mens 38 % mente den var dårlig. Bare 9 % mente den var god. Halvparten av bedriftene var forberedt på at tidene ville bli dårligere, og 60 % hadde lavere ordretilgang enn for ett år siden. Økte renter og nedkjøling av økonomien har truffet byggenæringen hardest, men selv om vi er berørt har rørbransjen kommet bedre fra krisen enn enkelte andre bransjer i næringen. Oppdragene med å energieffektivisere og rehabilitere har øket, service- og vedlikeholdsmarkedet går sin gang og prosjektmarkedet har hatt grei aktivitet. 26 % av rørentreprenørene som svarte på NHOs undersøkelse tar inn færre lærlinger neste år. Det kan få alvorlige følger. Ungdomskullene går ned i årene som kommer og det blir stadig flere eldre. For Styret har det vært viktig å holde trykket oppe på rekruttering og bedrifter er oppfordret til å prioritere de unge som kommer rett fra utdanning, når lærlingeplass skal tildeles. Krigen i Ukraina har satt sitt preg også på den norske byggenæringen, og vil gjøre det i mange år fremover. Prisene på importerte varer har steget i takt med at kronen har falt, og energi er en mangelvare. RAMMEBETINGELSER Knapphet på energi har endelig skapt forståelse for at vi må bygge mer energifleksibelt. 40 % av energibruken i Norge går til oppvarming av bygg. Det er energi som regjeringen mener kan brukes bedre for å elektrifisere mer av næringslivet. Energimeldingen som ble lagt frem høsten 2023 løfter energieffektivisering og vannbårne energiløsninger. RørNorge har i en årrekke jobbet for å skjerpe kravene i Teknisk Forskrift til energifleksible løsninger. Nå begynner det å lysne. I takt med nye politiske signaler har Styret har vært opptatt av å sikre høyere kvalitet på utførelsen av vannbårne varme- og kjøleanlegg. Det er satt i gang et arbeid med å utvikle basiskurs for lærlinger og utførende rørleggere, med mål om oppstart i første kvartal i 2025. Det blir parallelt jobbet med å revidere Varmenormen som Styret ønsker at RørNorge skal ta større eierskap til. Bærekraft og klimatiltak blir stadig viktigere, men målet om å kutte 55 % av klimagassutslippene i 2030, sammenlignet med utslippene i 1990, blir mildt sagt krevende. Mange bedrifter i rørbransjen er i gang med å kutte utslipp ved transport til og fra byggeplass, og ikke minst ved å digitalisere byggeprosessen slik at det blir mindre avfall. Ombruk er et tema tett knyttet opp imot klimatiltak som vår bransje må finne sin vei videre i. Vi har startet på omstillingen, men har et stort arbeid igjen. Det er blitt dyrere å bygge i 2023, samtidig som høy rente har redusert kjøpekraften. Flere politikere og utbyggere er bekymret for de høye kostnadene og argumenterer for å bygge billigere. Styret i RørNorge mener det er mest miljøvennlig å bygge riktig første gang, og bygge bygg som kan stå i mange år og har lavest mulige drifts- kostnader. Det er etter de prinsippene RørNorge jobber politisk for et grønt skifte. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i 2022 og vi bruker loven for å presse frem bedre informasjon og grunndata om produktene. Flere av de største medlemsbedriftene deltar i et bransjesamarbeid for å gjøre det mulig å innfri kravene i loven. Manglende produktinformasjon, sammensatte produkter, ikke fornybart materiell i produktene samt produsentland som ikke tilfredsstiller krav til arbeidsmiljø, er en risiko for rørbransjen. I tillegg til å påpeke bransjeutfordringer, må også RørNorge veilede bedriftene i hvordan en kan rapportere effektivt på loven. STYRETS ÅRSBERETNING 2023 RØRENTREPRENØRENE NORGE Årsmelding 2023 | 45

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==