Enkel HTML-version
Huskelappen
30
Nr. 4 – 24. februar 2012
Omtrent slik startet en telefonsamtale
for noen uker siden, og vi svarte at
dette helt sikkert er av interesse, og
Adelihn inviterte oss opp til en sam-
tale.
På Steinerskolen møtte vi 7 enga-
sjerte elever fra femte, sjette og syv-
ende klasse, og det var disse, anført
av Adelihn som hadde tatt initiativet
til foredraget og påfølgende bevisst-
gjøring av strålingen.
Her er det oppegående, bevisste
ungdommer somengasjerer seg for å
fåbelyst skadenevedstråling frasær-
lig mobiltelefoner og mobiltelefon-
antenner, men også fra trådløse nett-
verk, trådløse telefoner, trådløsedata-
spill osv., ogdet er imponerende. Fore-
dragskvelden var godt besøkt, både
av elever og foreldre, og dette var ele-
vene svært godt fornøyd med. Vi fikk
engrundigdokumentasjonavhvor far-
lig strålingen er og vi lærtemye fortel-
ler de.
Bakgrunnen til foredraget er atdevil
at vi alleskal forståhvor farligdetteer,
og at alle voksne må snakke med
barnasineomdette. Barnsombruker
mobiltelefonharmyehøyere risiko for
å bli påført skade enn voksne viser
forskningsrapporter. Her nevner de
særlighjernekreft,medogsåsterilitet.
Jo mindre barnet er, jo mer utsatt er
det for strålingen.
Øystein forteller at strålingen reg-
nes ut fra mikrowatt pr kvadratmeter,
og Statens Strålevern har satt en
grense i Norge på 10 millioner mikro-
watt pr kvadratmeter, mens andre
land har satt grensen på 100 og noen
under det. Folkets Strålevern mener
grensen bør være 10. Problemet med
den øvre grensen er at den er bereg-
net ut fra6minutters eksponering, og
denblesatt i 1998.Det har skjeddeks-
tremt mye siden da.
«Alle mobiltelefoner leveres med
bruksanvisning,menhvemleser den?
Langt ute i bruksanvisningenstår det,
med veldig liten skrift, at mobiltele-
fonen skal holdes ut fra kroppen, og
bør ikkekommenærmereenn2,5 cm.
Når produsenten har skrevet dette,
føler de seg fritatt for skadevirkning-
ene. Det er betenkelig.
Tenk på alle som har telefonene i
lommen, de blir hele tiden utsatt for
farlig stråling direkte på kroppen.
Se rundt oss, det hengermobiltele-
fonantenner over alt, også rett ved
skoler og barnehager. Det er anbefalt
at ingen bør bo nærmere enn 400
meter fra en slik antenne, men det er
det ingen somser ut til åbry seg om»,
forteller en av ungdommene.
De har så rett så rett; vi er alle sam-
men lite bevisste på skadevirkning-
ene. De forteller at det ble foretatt en
målingavstrålingenpåskolen, ogden
var akseptabel på 2,5 mikrowatt. Så
ringte den en av elevene i rommet til
enannensomogsåoppholdt segder.
Plutseligblestrålingensåhøyatmåle-
instrumentet ikke kunne måle det.
Dette viser hva som skjer når mobil-
telefonener i bruk. Desendteogsåen
tekstmelding, og da spratt strålingen
opp til ca 250 mikrowatt. Måleappa-
ratet sto også et stykke unna telefo-
nene, så den direkte strålingen fra
telefonene var mye høyere. Dette er
direkte skremmende, ikke sant?
«Nårmobiltelefonen ringer, bør alle
vente iminst 5sekunder før debegyn-
ner å snakke, for strålingen er mye
størremedengangantennenhar fun-
net telefonenogden ringer. Telefonen
bør ikke løftes til øret, men den bør
settes på høyttalende, eller det bør
brukesenørepropp. For ikkeåsnakke
om når telefonen brukes i bilen, da
konsentreres strålingen enda mer»,
forteller de engasjert.
Vi kominnpåalledesomer el-over-
følsomme, dvs. de tåler ikke elektro-
magnetisk stråling, de blir syke. For
mange høres dette merkelig ut, men
noen tåler ikkemelk, andre tåler f. eks.
ikke hvetemel, bjørkepollen eller glu-
ten. Dette blir akseptert og tatt hen-
syn til,mendet er ikke i såstor grad til-
felle for de el-overfølsomme, og de er
det mange av. Noen vet det, mens
andre ikke er klar over at de reagerer
på strålingen.
«Vi har hørt om ungdom som ikke
kan gå på skolen fordi de reagerer og
blir sykeavstrålingen fraskolens tråd-
løsenettverk. Det har skjeddat skolen
har nektet å slå av nettverket, og da
kan ikke elevene få den undervis-
ningen de har krav på, og det er helt
sykt».
De forteller også om andre typer
stråling, for eksempel fra gulvvarme
og setevarmere i bilene. Hvis ikke
detteer lagt opppå riktigmåte, sender
det stråler somkan være farlige. Så er
det alle som sitter med den bærbare
PC-en på fanget. Her stråles det ikke
bare fra skjermen mot overkroppen,
men også fra maskinen og rett ned i
fanget, og strålingen går rett i krop-
pen.
Vi har også trådløse spill somPlay-
stationogX-boxosv, dissestrålermye
mer enn de fleste tror, selv om de er
slått av. Det står en mengde slike
maskiner på ungdomsrom rundt
omkring. Strålingen fradisseopphører
ikke før kontakten blir dratt ut av veg-
gen.
Trådløst nettverk hjemme er blitt et
folkekrav, men de færreste vet hvor
farlig det er. Her er absolutt et kablet
nettverk å foretrekke.
Elevene forteller at når det skal kjø-
pes en telefon bør alle be om en ana-
log telefon, for trådløs telefon stråler
mye mer enn vi er klar over. En fast-
telefon uten sender er det beste.
Adelihn forteller at hun, etter fore-
draget, ikkehar slått på telefonensin,
og det har gått bra. En kan slå telefo-
nen på flymodus, da stråler den ikke.
Hun har ikke følt seg utenfor selv om
ingen har kunnet få tak i henne på
telefonen, men ikke alle elevene var
helt enige. Øystein sier at også han
har sin telefonavslått,menslår denpå
et par ganger om dagen for å se om
noen har ringt eller sendt enmelding.
De forteller at de ikkehar lov til åbruke
telefonen på skolen, de kan ha den
med, men den skal være avslått. De
har også PC-er på skolen, men de er
med kabel, altså ikke trådløse.
«Vi i elevrådet ønsker at vår skole
skal være den første skolen i landet
som tar stålingen helt på alvor ved at
det innføres forbudmot all mobilbruk
og trådløst nettverk, ogsåblant lærer-
ne, i skoletida,» sier Adelihn.
Vi er imponert over de unges kunn-
skaper og engasjement omdette.
De sier også at de er skremt over at
helebefolkningennå er prøvekaniner
når det gjelder strålingen, for ingen
kanmedsikkerhet si at detteer ufarlig.
Dette har du helt rett i, og det bør få
oss til å tenke
Vi takker for informasjonen og ber
der alle lytte til ungdommen, og ta
dette problemet på alvor. Vi kan ikke
stanseutviklingen,men vi kanallebli
mer bevisstepåskadevirkningen. Når
de lærde strides omskadevirkningen
av strålingen, bør vi andre leve etter
«føre var prinsippet».
Huskelappenskal kommemedmer
informasjon omdette temaet senere.
«Hei, det er Adelihn fra Steinerskolen. Vi engasjerte
Sissel Halmøy fra Folkets Strålevern til å holde
et foredrag på skolen om farene ved stråling.
Hun kalte foredraget for «Det du ikke vet har du
vondt av». Er dette av interesse for Huskelappens
lesere?»
Steinerskolen:
Elever tar
stråling
påalvor
Bak fra venstre: Astri, Adelihn, Tuva Elise, Sara Katarina.
Foran fra venstre: Jens Amund, Tind ogØystein
Fra en brosjyre som Folkets Strålevern
hargitt ut, tillater vi ossåsiterenoenopp-
lysninger:
STATENS STRÅLEVERN
VIL VENTE OG SE
Når det gjelder stråling fra mobiltelefo-
ner,mobilantenner, trådløsenett osv, har
Statensstrålevernvalgt
ikkeå følge føre-
var-prinsippet.
Det betyr at selv om flere
hundre internasjonalt anerkjente forskere
og flere tusen leger mener det er grunn
tilbekymring, spesielt med hensyn til
barn, har Statens strålevern inntatt en
«vente og se»-holdning.
Franskmennene tenker helt anner-
ledes.
I Paris har de, ut fra føre-var-prin-
sippet, fjernet trådløse nett i alle biblio-
tekene.Det er forbudtmedmobiltelefoner
i de franskegrunnskolene, ogdehar satt
i gang tiltak for åerstattede trådløsenet-
tene i skolenemed kablede nett. Statens
strålevern har ikke engang tatt kontakt
medde franskemyndighetene for åhøre
mer omderes tiltak for å redusere helse-
farlig stråling. Hvorfor ikke?
Franskemyndigheterhargåttgjennom
2500vitenskapeligestudier, og funnet at
11%, dvs 275 studier, viser helseskader
ved stråling under de grenseverdiene
somICNIRPanbefaler. Statensstrålevern
synes ikke det er foruroligende, de frem-
hever i stedet atdet er89%somikkeviser
helseskader. Dette er å villede folk.
De studiene som IKKE viser helse-
skade, viser heller ikke at det er trygt.
Studiene konkluderer bare med at de
ikke klarte å vise den hypotesen de
startet med.
Hva er Folkets Strålevern?
FolketsStråleverner enuavhengig interesseorganisasjonsom
vil formidlekunnskapog forskningomfarligstråling. Det vil si
stråling somutgjør en helserisiko for voksne og barn.
Folkets Strålevern er ikke imot fine, nye tekniske hjelpe-
midler; vi vil også gjerne ha en teknologisk utvikling som gir
alle en lettere hverdag. Det vi er imot, er at vi ufrivillig blir
utsatt for helseskadelig stråling, at vi ikke får vite hva somer
farlig, eller hvordanvi kanbeskytteoss.Dettegjør at vi ikkehar
mulighet til å ta våre valg basert på objektiv informasjon.
Vi ønsker at nye produkter utvikles ut fra en human tekno-
logi og innenfor et fornuftig regelverk.
Det du ikke vet,
har du vondt av