I avtalen forplikter partene seg til å bidra til en samlet klimagassreduksjon på 5 millioner tonn CO2-ekv. i perioden, målt mot referansebanen fra nasjonalbudsjettet 2019. Avtalen følger IPCCs metodikk for klimarapportering og omfatter klimatiltak som kan tilskrives jordbruks- aktivitet innenfor sektorene jordbruk, transport, bygg og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle klimagassregnskapet. Avtalepartene har satt de fire hovedmålene for jordbrukspolitikken som en overordnet ramme for klimaavtalen: matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Avtalen viser også til at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder. Jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for klimatiltak som næringen selv kan styre og gjennomføre, og står fritt til å bestemme hvilke tiltak dette skal være. Klimatiltakene som jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for skal utgjøre en vesentlig andel av avtalens samlede klimaforpliktelse. NORSKE OG EUROPEISKE KLIMAMÅL I november 2022 meldte Norge inn et forsterket klima- mål for 2030 under Parisavtalen. Det nye målet for 2030 innebærer at utslippene skal reduseres med minst 55 prosent sammenlignet med referanseåret 1990. Det er en økning fra målet som ble inngått i 2015 om 40 prosent utslippskutt. I likhet med Norge har EU økt sitt samlede klimamål for 2030, fra 40 prosent til minst 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990, men i motsetning til Norge har EU et netto utslippsmål. EU-kommisjonen la i 2021 frem et forslag til en pakke med regelverk som skal hjelpe EU å nå det forsterkede klimamålet. Pakken kalt “Fit for 55” er en del av EUs grønne vekststrategi, Green Deal, og foreslår endringer i egne lover og regler som vil påvirke Norge, inkludert det norske landbruket. Pakken inneholder forslag til endret utforming av alle de tre pilarene av EUs klimalovgivning. Endringer i ikke-kvotepliktig sektor, som utslipp fra jordbruket i dag dekkes av, og arealbrukssektoren (LULUCF) påvirker landbruket direkte. LULUCF dekker i dag klima- gassutslipp og biologisk karbonfangst og lagring som følge av vår forvaltning av land, skog og biomasse. Frem mot 2030 vil utslippskutt i jordbrukssektoren være styrt av nasjonale mål under ikke-kvotepliktig sektor. For skogbruk og annen arealbruk, som ligger under LULUCF, er det et ønske om at netto opptak av karbon i jord økes frem mot 2030. FELLES KLIMAPLAN FOR EN SAMLET LANDBRUKSNÆRING I Landbrukets klimaplan peker en samlet næring på noen tydelige mål og tiltak for videre med å innfri Den 21.juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale med regjeringa om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021-2030. LANDBRUKETS KLIMAPLAN 8 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==