Klimaendringene bidrar til mer ekstremvær som kan føre til avlingstap og dermed økte utslipp gjennom høyere ressursforbruk per produserte enhet Tilpasninger i land- bruket kan bidra til å redusere de negative effektene og gi bedre avlinger. Arbeidet med klimatilpasning og utslippsreduksjoner skal ses i sammenheng der det er relevant. Dette kan bidra til å realisere synergier og unngå at målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål har utilsiktede virkninger. Det er en ambisjon å integrere både tiltak for utslippsreduksjoner og klima- tilpasning i jordbrukets klimarådgivning. Klimaendringer vil føre til store endringer i mange av verdens viktige matproduksjonsområder. Ifølge FNs klimapanel vil menneskeskapte klimaendringer kunne redusere den globale matproduksjonen med rundt 1 prosent hvert tiår fra og med 2030. For å holde tritt med en økende befolkning, vil det være behov for en økning i matproduksjonen på rundt 14 prosent per tiår. FN oppfordrer alle land til å ta i bruk tilgjengelige ressurser og tilpasse matproduksjonen til naturgitte forhold. Landbruket må være forberedt på endringer i form av høyere temperaturer, dårligere planteovervintring, ekstremnedbør, tørke, endret biologisk mangfold og økt forekomst av plante- og dyresykdommer. Økt nedbør vil kunne forkorte tidsvinduet for kjøring og jordarbeiding og bidra til mer avrenning og erosjon. Ustabile værforhold om høsten kan forsinke innhøstingen og føre til avlings- og kvalitetstap. På grunn av klimaendringene varer værtypene over lengre perioder enn tidligere. Får vi nedbør nå, varer det ofte en lang nedbørsperiode, og det samme med tørke, og disse langvarige nedbør- og tørkeperiodene gir store utfordringer. Matproduksjonen i dag er tidvis utsatt for flom og skred med påfølgende tap av matjord, gjødsel og plantevernmidler. Landbruket påvirkes også av byggeprosjekter (vei, bolig), og får en ekstra belastning i forhold til nedbør og avrenning fra virksomheter som grenser inn mot matjorda. Dette vil trolig forverre seg med et endret klima. Men varmere klima kan også føre til lengre vekstsesong, økt vekst og dermed økte muligheter for karbonbinding. MÅL FOR PERIODEN Klimatilpasning vil være avgjørende for å sikre jordbruksarealer og opprettholde matproduksjonen under ekstremvær og endrede dyrkingsforhold. Gode tiltak kan redusere negative effekter og minske avlingstap. Landbruksnæringen forvalter store arealer og kan gjennom riktig skjøtsel bidra til skadeforebygging i andre sektorer. Jordvern og aktiv drift med god agronomi er derfor et godt klimatilpassingstiltak. Avlingstap med påfølgende klimautslipp kan forebygges ved å sikre jordressursene mot flom og skred og ukontrollert avrenning inn på jordbruksarealene. Tiltak på gårdsnivå kan være drenering og hydro- tekniske systemer, kalking, bevaring og økning av jordas karboninnhold, vekstskifte, tilpasset gjødsling og plantevern og klimarobuste sorter. Teknologi- utvikling og ny kunnskap vil være viktig for å utvikle klimarobuste produksjonssystem. Norsk landbruk må være rustet for fremtiden. Internasjonal matproduksjon blir stadig mer spesialisert og konsentrert. Spesialisering har gitt lavere priser, men det har også økt sårbarheten i landbruket. Et vitalt landbruk med spredt produksjon vil gi redusert klimarisiko, og det blir derfor viktigere enn noen gang å opprettholde landbruk i hele Norge. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Landbruket er en næring som må ses i et langtids- perspektiv, og tiltak som settes inn i dag vil påvirke hva slags jordbruk og matsikkerhet Norge har i 2050. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 57
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==