Bruk av biokull fanges per i dag ikke opp i klima- regnskapet. FNs klimapanel har imidlertid foreslått en oppdatering av egne retningslinjer for klimaregnskapet, slik at tiltaket vil fanges opp i framtida. Norge bør implementere retningslinjene så snart det er mulig. Salg av karbonsertifikat har bidratt til økt kjøp og nedpløying av biokull. En utfordring med denne fremgangsmåten er at rettighetene til karbonlagringen blir solgt, slik at jordbruket ikke kan inkludere effekten i sitt klimaregnskap. Det er behov for tydeligere avklaringer for hvordan karbonlagring telles i klima- regnskapet, slik at en reduserer risikoen for dobbelttelling av karbonbindingen Det er fortsatt et behov for forskning og utvikling på bruk av biokull. Spesielt er det behov for flerårige vekstforsøk for å opparbeide mer kunnskap om ulike typer biokull produsert på råstoff som ikke utnyttes i dag. Det er også behov for kunnskap om hvordan ulik etterbehandling av biokull påvirker resultatene. Gjennom praktisk bruk og vekstforsøk vil man kunne opparbeide erfaring knyttet til hvordan biokull bør brukes på ulike jordarter og kulturer. I dette arbeidet vil et samarbeid mellom bønder som bruker biokull, produsenter av biokull, rådgivere og forskere kunne utvikle kompetanse på optimal bruk av biokull. Det er først og fremst økonomi som er barrieren for at biokull ikke etterspørres av bøndene i større omfang. Prisen på biokull ligger i dag på rundt 2500 kr/m3, eller 12 500 kr. per tonn. Biokull kan fra og med 2023 støttes gjennom RMP, men det første året valgte kun fire fylker å tilby det, og det ble kun søkt i tre av disse. Dette utgjorde 33 tonn biokull på norske gårdsbruk. Tilskuddet har en øvre grense på 1 tonn biokull per bonde i året, noe som begrenser utbredelsen av tiltaket. Etter hvert som flere produsenter kommer til og utnyttelse av flere side-, rest-, og avfallsbiomasser blir brukt for produksjon av biokull, forventes prisen på biokull å gå ned, og tilgjengeligheten vil øke. Det er behov for å etablere gode rammer for arealbruk og styrket nasjonal kontroll av jordvern for å redusere presset på matjord og minske behovet for omdisponering av arealet, og samtidig minske behovet for fremtidig nydyrking med de negative konsekvenser det har for utslipp og natur. NY TEKNOLOGI Småskala produksjon av biokull er også mulig, der bonden med relativt enkle løsninger kan produsere biokull selv. Det er utviklet teknologi for å produsere biokull med høy kvalitet der investeringskostnadene er lave. Teknologien er lite utprøvd i Norge, men i Sverige har derimot flere bønder erstattet flisfyringsanlegg med biokullanlegg som både gir biokullproduksjon og varmeenergi. NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning og Felleskjøpet. Kilder Bye, A.S., Aarstad, P.a., Løvberget, A.I., Høie, H. 2017. Jordbruk og Miljø 2, Tilstand og utvikling, SSR Rapport nr 41. Miljødirektoratet (2020), Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030. NIBIO (2019). Muligheter og utfordringer for økt karbon- binding i jordbruksjord. NIBIO Rapport 5 (36) 2019. NIBIO (2023) Karbonlandbruk, nibio.no. NIBIO (2018), Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk. Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter. NIBIO Rapport 4 (149) 2018. NIBIO (2022) Effekt av biokull i planteproduksjon, gjødsellager og husdyrproduksjon. Kunnskapsstatus og anbefalinger til videre utprøving i Norge. Rapport 8 (46) 2022. Bøe et. al (2019). Fangvekstenes økosystemtjenester. Kunnskapsstatus om effekten av fangvekster. Rapport 5 (9) 2019. de Wit, H. A., et. Al (2014) Climate warming feedback from mountain birch forest expansion: reduced albedo dominates carbon uptake. Global change biology, 20(7). Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjons- potensial, barrierer og mulige virkemidler. Rapport (M) 2539. Regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom jordbruket og staten (2024) Klimastatus for jordbruket: Rappor- terting etter intensjonsavtale mellom jordbruket og staten om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030. Hamed Sanei et al (2024) Assessing biochar’s permanence: An inertinite benchmark. Stephen Joseph et. al. (2021) How biochar works, and when it doesn’t: A review of mechanisms controlling soil and plant responses to biochar. Climate Futures (2022) Pilotprosjekt: Frostvarsel. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 55
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==