i 2022. Det er anslått et potensial for å øke arealet som dekkes av fangvekster til 820 000 dekar innen 2030. Det omfatter 30 prosent av dagens kornareal, og vil gi økt karbonlagring tilsvarende 440 000 tonn CO2-ekv. (Miljødirektoratet, 2020). Bruk av biokull til karbonlagring i jord har et stort teo- retisk potensial. Teknologien er utprøvd og tilgjengelig. Landbrukets klimaplan legger til grunn at 5 prosent av identifisert potensial vil utsløses innen 2030 (NIBIO 2019). Mål om karbonopptak i jord som følge av bruk av biokull er satt til 830 000 tonn CO2-ekv. Dette er sammenfallende med estimert potensial i rapporten Klimakur 2030 (Miljødirektoratet 2020). Den kommersielle produksjonen av biokull i Norge er i startfasen. Bruken av biokull i større skala vil avhenge av dets økonomiske fordeler og potensielle positive effekter for bønder, inkludert forbedret agronomi og dyrehelse. Klimaeffekten ved innføring av regjeringens forskrift om forbud mot nydyrking av myr som trådte i kraft i 2020 er enda usikker. Til tross for forbudet er det forventet at utslippene vil stige i løpet av avtaleperioden fordi karbon fra tidligere tiders nydyrking fortsetter å frigjøres over mange år. For arealer i overgang til dyrket mark på organisk jord er utslippene redusert med rundt 40 000 tonn CO2-ekv. siden 2016 (Klimastatus for jordbruket, 2024). Myr som allerede er dyrket kan bidra til reduserte klimagassutslipp ved omgraving. Og det bør vurderes å tilbakeføre mislykkede opp- dyrkningsprosjekter tilbake til myr, dette gjelder for eksempel i tilfeller der myra er så uproduktiv at det ikke lønner seg å drive jorda. Omgjøring av dyrket og drenert myr til fastmark ved hjelp av omgraving vil gi en stor klimaeffekt pr dekar. Per i dag regnes det et CO2-utslipp på organisk jord på 500 kg pr dekar og år (IPCC). Ved omgraving kommer det karbonfattig jord til over- flaten, hvor det bindes karbon. Forsøk som er gjort viser redusert utslipp av lystgass og metan, for å kunne forklare og dokumentere forhold knyttet til utslipp av karbondioksid fra omgravd myrjord, og binding av karbon i pålagt topplag må det gjøres mer forskning (NIBIO, 2019). BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR Det er behov for mer kunnskapsinnhenting og erfaringer fra bruk av ulike fangvekster og effekten av disse under norske forhold. Det må også utarbeides en metodikk for hvordan bruk av fangvekster kan fanges opp i klimaregnskapet. 54 Landbrukets klimaplan 2021 – 2030
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==