Mye av nedbyggingen av matjord i Norge skjer på kommunalt nivå gjennom omdisponering av jordbruks- arealer til utbyggingsformål. Å ta vare på matjorda er viktig av flere grunner, hvor målet om økt selvforsyning og beredskap er sentrale, men også av klimahensyn fordi matjord er karbonrikt areal. Ved å redusere egen nedbygging, vil landbruket kunne bidra til en mer bære- kraftig naturressursforvaltning i Norge. Individuelle tiltak vil være å unngå og legge nye driftsbygninger på dyrka mark, eller å fjerne utdaterte bygg, slik at tidligere bebygde arealer kan gjenbrukes. Beiting er et av tiltakene som kan bidra til økt karbonbinding i jord, og det må forskes videre for å tallfeste potensialet for økt karbonlagring i jord ved beiting, med særlig vekt på beiting i utmarka. Prosjektet SUSCOW ble etablert i 2021, og skal avsluttes i 2025. Det skal blant annet anslå potensiale og kvantifisere karbonlagring i ulike typer beiter og utmark. Det må også forskes mer på effekten av albedo ved beiting i fjellregioner, som gir motvekt til de negative klima- effektene til drøvtyggere. Eng er viktig for karbonlagring, hvor god agronomi sørger for god plantevekst både over og under bakken. Varig eng lagrer ikke betydelig mer karbon i jorda enn kortvarig eng. Fornying av eng ved pløying påvirker jordkarbonet i liten grad. Økt karbonbinding er derfor mest aktuelt i kornområdene. Vekstskifte er et annet tiltak som kan ha positiv betydning for arealeffektivitet og karbonopptak i jorda. Tilgang på god jord er spesielt viktig for frilands- produksjon av grønnsaker. Støtte til vekstskifte kan bidra til bedre avlingsmengde og kvalitet for både korn-, oljevekst- og grøntproduksjon, i tillegg til økt jordliv og karbonbinding. Jordsmonnkartlegging er vesentlig i forhold til karbonlagring. Ifølge tall fra NIBIO i 2023 er ca. halvparten av all dyrket mark i Norge jordsmonnskartlagt, og som dermed får sin “status” med hensyn på karbonbinding i klimakalkulatoren. Regenerativt og økologisk landbruk er også produksjons- systemer som kan bidra til en positiv karbonlagringseffekt. Økologisk landbruk er i stadig utvikling og det er behov for å finne nye og bedre løsninger for å utvikle god agronomi basert på mindre innkjøpte innsatsfaktorer. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN Bruk av fangvekster som tiltak går ut på å utvide arealet som plantes med fangvekster betydelig. I 2022 var det over 900 som søkte om regionale miljøtilskudd til bruk av fangvekster. Dette var en tydelig økning fra årene før, og trenden viser en positiv utvikling for tiltaket. Arealet har blitt utvidet fra 23 000 daa i 2018 til 129 000 dekar «Eng er viktig for karbonlagring, hvor god agronomi sørger for god plantevekst både over og under bakken.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 53
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==