Økt karbonlagring i jord baserer seg på flere tilpasnings- tiltak for styrket klimatilpasning. Tiltak som bruk av fangvekster, biokull og god agronomi gir også positive avlingseffekter slik som bedret jordhelse og utvikling av mikroorganismer. Buk av biokull kan bidra til at nedbrytingen av annen biomasse i jorda går saktere, noe som gir økte opptak av karbon i jorda, som igjen forsterker effekten av fangvekster. Potensialet for karbonlagring i jord vil variere ut fra geografi, klima og jordsmonn. De siste årene har det kommet mye ny forskning innenfor feltet, blant annet for varigheten på biokull i jorda. NIBIO (2023) peker på at bruk av fangvekster og biokull er tiltakene med størst effekt og gjennomførbarhet i Norge, basert på dagens tilgjengelige kunnskap. Bruk av fangvekster som for eksempel grasarter, belg- vekster og korsblomstrede vekster kan sås på korn-, potet- eller grønnsaksarealer etter at hovedveksten er høstet (høst-sådd). Fangvekster kan også sås sammen med hovedveksten (vår-sådd) med samme resultat. Mer biomasse blir produsert og mer karbon blir tilført jord, uansett når fangveksten vokser. Bruk av fangvekster har to hovedfunksjoner: bidra til å ta karbon ut av atmos- færen og lagre det i plantebiomasse og jord. Bruk av fangvekster i dette omfanget krever at plantevernmidler er tilgjengelig for å avslutte vekst før det sås ny produksjonsvekst. Det er en forutsetning for bruk av fangvekster i nødvendig omfang. Bruk av fangvekster kan ha gunstige virkninger på vannmiljøet ved å redusere avrenning, erosjon og utvasking av næringsstoffer. Dette gjelder spesielt for blomstrende fangvekster, som ikke bare bidrar til å bevare naturmangfoldet og jordlivet, men også har en positiv innvirkning på jordstrukturen. På denne måten gir bruken av fangvekster flere fordeler, ikke bare for landbruket, men også for miljøet og kulturlandskapet (Miljødirektoratet, 2023). Bruk av fangvekster har økt de siste årene, og i 2022 var 129 000 dekar sådd med fangvekster, dette tilsvarer 4,5 prosent av kornarealet på 2,84 millioner daa. Det er et tiltak som det er relativt lett å implementere, og søknader om bruk av fangvekster i regionalt miljøprogram har økt betraktelig. Biokull er forkullede rester av biomasse som trevirke, halm og andre ubrukte råstoff omdannet til stabilt karbon gjennom en pyrolyseprosess. På denne måten dannes stabilt biokull som ved lagring i jord kan bidra til å binde karbon, gjøre fosfor langsomt nedbrytbart og redusere utslipp av CO2. Biokull er en sikker og stabil metode for å redusere klimaavtrykket i landbruk. Ny forskning ved Universitetet i Århus (Hamed Sanei, 2024) viser at biokull produsert i pyrolyseanlegg under kontrollerte forhold vil kunne ha en lagringsstabilitet på over tusen år. I tillegg til å ha en karbonbindende effekt, kan biokull også være et tiltak for klimatilpasning i landbruket, da det bidrar til økt vannhusholdningsevne. Biokull Ambisiøs Moderat Tonn CO2-ekvivalenter 0 100000 200000 300000 400000 500000 Biokull Fangvekster Forbud mot nydyrking av myr Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 51
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==