Mineralolje som benyttes til korntørking er foreløpig ikke omfattet av forbudet. I dag bruker omkring 90 prosent av nye anlegg for korntørking diesel. Noen nye anlegg benytter bioenergi der det er et varmebehov til andre formål utover korntørking, og det benyttes kombinasjonsanlegg som bruker bioenergi til forvarming og diesel for å løfte temperaturen ytterligere. Landbruket besitter store energiressurser som kan erstatte fossil energibruk og kan i flere tilfeller redusere energikostnadene sine. Moderne bioenergiteknologi, som gårdsbasert produksjon av varme og/eller elektrisitet, biogass, biokull med spillvarme og mer, kan representere klimavennlige og fleksible alternativer basert på utnyt- telse av lokale og regionale ressurser. Gårdsvarmeanlegg kan ta i bruk egne ressurser som treflis, ved eller halm, og kan være gode alternativer til fossil oppvarming av fjøs og andre gårdsbygg. Ved etablering av biogassanlegg på gården kan bonden benytte husdyrgjødsel til å produsere strøm og varme. I 2023 eksisterte det 20 slike gårdsbiogassanlegg i Norge, som er en dobling fra 20201. Klimanytten av tiltakene vil avhenge av hva tiltakene erstatter, og bør derfor prioriteres i tilfeller hvor det erstatter fossil energi. Det er likevel viktig å se den store sammenhengen. Lokal utnyttelse av biomasse til energi bidrar i høy grad til lokal, men også samfunnsnyttig verdi- skaping gjennom sysselsetting, vedlikehold av kulturlandskapet og å avlaste kraftnettet. Norsk Bioenergiforening (NOBIO) melder om at det skjer en jevn og kontinuerlig konvertering fra fossile til for- nybare oppvarmingskilder på landbrukseiendommer med oppvarmingsbehov. Utskiftningen har skjedd over tid som et resultat av at det finnes støtte til fornybar energi i landbruket gjennom Verdiskapningsprogrammet som nå ligger under Bionova i Innovasjon Norge. Siden 2021 har også interessen for å være selvforsynt med energi på gården økt som en konsekvens av økende priser på olje, gass og strøm. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN Landbrukets klimaplan setter som mål at oppvarmingen i landbruket skal være fossilfri innen 2030. Utfasings- tempoet avhenger av hvilke virkemidler som iverksettes. Konvertering fra fossil gass til biogass i Lyses rørnett er avgjørende for å oppnå nødvendig utslippskutt. I ambisiøst scenario beskrives en raskere utfasing. BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR En konkurransedyktig veksthusnæring er en forutsetning for å oppnå økt produksjon av norske grønnsaker. Alternativer til bruk av gass i veksthusnæringen bør støttes i langt større grad enn i dag. Det må også stimuleres til produksjon og bruk av biogass. Et krav til leverandører av gass hvor en viss andel biogass i forhold til omsatt volum bør vurderes. Et slik krav kan imidlertid ikke gå på bekostning av veksthusnæringens konkurransekraft. Det finnes i dag få egnede alternativer som kan erstatte fossil energibruk i korntørker fullstendig. Oppbevaring og bruk av gass, inkludert biogass, har strenge sikker- hetskrav og høye kostnader, og gårdsvarme basert på forbrenning av bioenergi har for lav varmeeffekt. Biodiesel kan være et praktisk alternativ, men har foreløpig høyere kostnader enn fossil diesel. Gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket, som fra 2023 har ligget under det nyopprettede Bionova, skal stimulere landbruket til å produsere, bruke og levere fornybar energi, samt ta i bruk nye teknologier som gir klima- og miljøeffekt. Det er stor etterspørsel og midlene på programmet blir raskt brukt opp hvert år. Det er også en økende andel korntørker som blir koblet på gårdens fornybare oppvarmingssystem. Skal målet om utslippskutt i Landbrukets klimaplan nås, forutsetter det fortsatt satsing på konvertering fra fossil til fornybar energi, også innenfor korntørker. I tillegg må leverandører av oppvarmingsløsninger til fjøs satse på utslipps- frie alternativer. Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 43
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==