hvilke formål som skal kunne benytte seg av denne begrensede ressursen. Elektrifiseringen av maskinparken i jordbruket avhenger av teknologiutviklingen og hvilke elektriske maskiner som kan erstatte dagens traktor. I 2024 anslås elektriske traktorer å utgjøre om lag én prosent av det totale traktormarkedet og rundt 0,6 prosent av den solgte effekten. Det overveiende flertallet av el-traktorer vil selges utenfor landbruket. Traktorer med alternative energikilder har høye utviklingskostnader, mens traktorpopulasjonen er svært liten. Høye kostnader kombinert med at det ofte er dårlig strømnett og manglende infrastruktur for andre energikilder, som strøm og biogass, tilsier at det er få drivere for å få utviklet et tilstrekkelig utvalg av traktorer med alternative energikilder. Tilgjengeligheten av offentlige hurtigladere og biogassfyllestasjoner har økt betydelig de siste årene, men begrenset tilgang på strømnettet har blitt en hindring for ny utbygging av ladekapasitet i Norge. Det finnes spesialiserte roboter og droner på markedet, men det er behov for oppdatert regelverk på flere områder før disse kan tas i bruk. Robotisering av de arealkrevende produksjonene, slik som grovfôr og korn, er ansett til å være mindre realistisk innen et rimelig tidsperspektiv. Robotisering er derfor et tiltak som i første rekke kan bidra til utslippskutt i enkelte deler av landbruket, men som vil ha stor betydning for de aktuelle bøndene. Det er avgjørende med gode investeringsstøtteordninger både for eksisterende og ny teknologi, samt testing av teknologi på pilotstadiet tilpasset norske forhold. Derfor må det etableres virke- midler for markedsintroduksjon som gjør det norske markedet tilstrekkelig attraktivt for produsenter av traktorer og landbruksmaskiner. Det finnes ingen slike ordninger rettet mot landbruket i dag. I tillegg må eksisterende investeringsstøtteordninger oppdateres for å imøtese investeringer i etablert teknologi som kan bidra til bedre klimatilpasning og reduserte utslipp. NY TEKNOLOGI Den verdensledende landbruksroboten Thorvald ble først utviklet på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Norge, og selskapet Saga Robotics designer, videreutvikler og drifter teknologien i dag. Thorvald er en autonom elektrisk robot som bruker avanserte algoritmer for å navigere i utfordrende forhold på jordbær- og vingårder. Roboten anvender høyintensitets UV-C-lys, en effektiv metode for å bekjempe soppen meldugg, uten behov for sprøyte- midler. Thorvald er også utstyrt med kameraer og samler inn bilder og informasjon fra hver enkelt plante som brukes til å forutse avlingene. Roboten kan også utføre oppgaver som å kutte avløpere og spre nyttedyr i jordbærproduksjon. NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN Landbruksmaskinbransjen, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving og Landkreditt SA Kilder Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030. Ruralis (2019) Hovedrapport fra prosjekt «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk». Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjons- potensial, barrierer og mulige virkemidler, rapport M-2539. «Økt innslag av elektrifisering vil føre til at flere arbeidsoppgaver som i dag utføres av traktorer blir erstattet av andre maskiner, roboter og droner i fremtiden.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 39
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==