mer krevende klima. Eksempelvis kan sprøytedrone i frukt, bær, grønnsaker og poteter drive plantevern også når bakken er uegnet for traktorkjøring, i tillegg sparer lettere maskiner jorda for pakking. Det er et tydelig reduksjonspotensial knyttet til atferds- endring, i form av mer drivstofføkonomisk kjøring, mer bruk av presisjonsteknologi, samt endringer i driftsstrategien. NLR tilbyr kurs som stimulerer til mer effektiv traktorkjøring og energiøkonomisk bruk av maskinene. Optimal innstilling av maskinene lar bonden utføre samme arbeid som tidligere med mindre bruk av drivstoff. MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN I klimaplanen fra 2021 ble det forutsatt et omsetnings- krav for innblanding av 10 prosent avansert biodrivstoff fra 2021 med en gradvis opptrapping til 20 prosent mot 2030. Dette var forventet å kunne gi en samlet utslipps- reduksjon i underkant av 520 000 tonn CO2-ekv. for perioden. En teoretisk opptrapping til 100 prosent innblanding ville kunne gitt en utslippsreduksjon i underkant av 1 400 000 tonn CO2-ekv. Omsetningskravet ble først innført i 2023 med et nivå på 10 prosent avansert biodrivstoff for ikke-veigående transport. Den første rapporteringen av omsetnings- kravet vil komme i midten av 2024, og først da vil man kunne se hvordan kravet slår ut på landbrukets utslipps- regnskap. Fleksibilitetsmekanismer på tvers av sektorer og mål kan føre til at landbrukets reelle innblanding blir på et annet nivå enn 10 prosent. Miljødirektoratet har anslått i sin rapport for Klimatiltak i Norge mot 2030 (2023) at elektrifisering kan redusere utslippene fra maskiner i jordbruket med 10 prosent i 2030. Dette tilsvarer ca. 84 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2024-2030, og er en oppjustering fra 30 000 tonn CO2-ekv. i anslaget som Landbrukets klimaplan la til grunn i 2021. «De første biogassdrevne traktorene ble tatt i bruk i Norge i 2023.» Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 37
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==