God agronomi basert på tilgjengelige ressurser er et godt klimatiltak. Det handler om rett metode for jord- arbeiding, kalking og gjødsling til rett tid. Bruk av miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel demper tapet av ammoniakk og derav dannelsen av lystgass. Tiltaket innebærer økt bruk av stripespreder og raskere nedmoldning ved spredning på åker. Bedre lager- kapasitet øker muligheten for å spre gjødsel i vekstsesongen, som også gir bedre utnyttelse av nitrogenet. Mer optimalt spredetidspunkt og bruk av miljøvennlige spredemetoder reduserer også behovet for mineral- gjødsel og tilhørende lystgassutslipp. Kalking kan bidra til bedre effekt av gjødsel og gi bedre avlinger, samt redusere utslipp ved å hente ut mer av avlingspotensialet. Dannelse av lystgass favoriseres av sur jord, og det er derfor et stort behov for kalking, og ved kalkmangel vil effekten av gjødsla være lavere. Imidlertid kan kalkbehovet internt på skiftet variere mye, så det må være en ambisjon at så mye av kalkinga som mulig skjer etter tildelingskart med variable mengder. For best mulig utbytte er det mye å hente på valg av arter, sorter og dyrkingsstrategier. Godt drenert jord er en forutsetning for god jordhelse, høyt avlingsnivå og god avlingskvalitet. Lavere vann- innhold i godt drenert jord reduserer dannelsen av lystgass og reduserer nitrogenavrenning. Presisjonsutstyr som kan tildele innsatsfaktorer og utføre arbeid meget eksakt er tilgjengelig på markedet. Valg av utstyr må balanseres etter hvilket handlingsrom det enkelte bruk har. Grunnlaget for presisjonsjord- bruk starter med bevisstgjøring om hva som er optimal agronomi. Presisjonsjordprøver og multispektrale bilder fra sensorer på maskiner, droner eller satellitter gir en god pekepinn på jordas innhold og plantens behov. OPPSUMMERT: FREMTIDSRETTET AGRONOMI Mål om klimagassreduksjon: 470 000-590 000 tonn CO2-ekv. Hovedtiltak under satsingsområdet: • Presisjonsjordbruk som gir bedre jordarbeiding • Optimal gjødsling • Kalking ved behov • Drenering av jord Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap? Ja, og drenering er klassifisert som indirekte tiltak. Kostnad for bonden: Enkelte tiltak er enkle å utføre, mens andre krever betydelig investeringer. Enkelte tiltak kan gi kostnadsbesparelser og det kan gi mulighet for bedre avlinger, i mengde og/eller kvalitet. Virkemidler: Styrke eksisterende virkemidler i jordbruksavtalen, slik at de klimavennlige tiltakene velges. Ambisiøs Moderat Tonn CO2-ekvivalenter 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 Drenering Gjødsling Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 29
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==