kunnskap for implementering og oppfyllelse av mål om metanreduksjon (MetanHUB, 2023). Prosjektet ledes av Tine, men det er mange aktører med fra næringen som samarbeider om forskning, utvikling og implementering av metanhemmere i husdyrproduksjonen. Tilsetnings- stoffene som har blitt utprøvd på melkeku i Norge er Bovaer som inneholder 3-Nitrooxypropanol (3-NOP) som aktiv komponent og rødalger (Asparagopsis armata), som inneholder bromoform som aktivt stoff. Begge typene av metanhemmere blokkerer produksjonen av metan i vomma og er godt dokumentert som fôrråvare under forutsetning av at trygg mat og dyrehelse er ivaretatt. Det aktive halogenet bromoform i ren form er ikke godkjent til bruk per i dag. Nitrat, planteoljer og biokull er andre fôrtilsetninger som også har positive virkestoffer for reduksjon av metan, men har vist lavere effekt enn Bovaer og Asperagopsis. Det antas at tanniner som opptas gjennom enkelte vekster på beite, og spesielt i utmark, kan ha en metanhemmende effekt. Det bør forskes videre på dette. Fôr gir utslipp, både fra produksjon av fôret, fra fordøyelsen og fra gjødsla. Det gjelder derfor å utnytte fôret best mulig, slik at vi får mest mulig kjøtt, egg og melk igjen for ressursene og utslippene. I Norge er grovfôr av gras den dominerende grovfôrtypen. God kvalitet på graset påvirker grovfôropptaket og fermen- teringsintensiteten i vomma. Uttrykt per kg melk ved produksjon av en gitt melkemengde vil økt fordøyelighet i grovfôret gi et lavere utslipp av metan (Alvarez et al., 2022). Det skyldes at fôreffektiviteten økes og at det trengs mindre fôr til å produsere samme melkemengde. Økt grovfôrkvalitet vil øke energiopptaket fra gras og dermed produktiviteten, samtidig som kraftfôrforbruket kan reduseres. Økt energiopptak fra grovfôr kan der- med også ha en positiv effekt på selvforsyningsgraden (Aass og Åby, 2018). Klimagrovfôrprosjektet viser at de strategier som bonden velger i produksjonen av grovfôr (høstetid, slåttesystem, grasarter m.m) vil kunne redusere metanproduksjonen per kg kjøtt og melk. Tidspunktet for slått og grasets utviklingstrinn fremstår som helt sentralt for å redusere utslippene av metan fra drøvtyggere (Weiby et al., 2022, 2023). Dette har først og fremst sammenheng med økt fordøyelighet av grovfôret og dermed økt produksjon. Dersom man kan øke kvaliteten på grovfôret vil man redusere antallet oppfôringsdager og dermed det totale klimaavtrykket fra kjøttproduksjonen og per kilo avvendt kalv. I tillegg vil dette øke en allerede svært høy norskandel i fôret i ammekuproduksjonen. Det er forskning som tyder på at bruk av beite vil kunne ha en positiv effekt på metanproduksjonen ved at beite- planter ofte har et lavere fiberinnhold, en annen fettsyresammensetning og innhold av tanniner som igjen kan ha en direkte effekt på metanproduksjonen i vomma. I tillegg vil beiting kunne binde karbon som dermed vil kunne utligne mye av utslippene fra kjøttproduksjonen når dyra er ute. Balansert fôring er et godt tiltak for mer ressurseffektiv produksjon med lave klimagassutslipp, samt for god helse og dyrevelferd. Det innebærer at dyra blir tilbudt fôr som er tilpasset deres behov i ulike faser av livs- løpet, og produktiv syklus. Viktige framskritt for Moderat Tonn CO2-ekvivalenter 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 Grovfôr Metanhemmere Landbrukets klimaplan 2021 – 2030 23
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==