6 feller påvirker kommunen arbeidet med å kutte utslipp i norsk landbruk. Hvor omfattende planene er og hvor sentrale temaer landbruk og klima er, vil variere. I alle kommuner vil likevel valg av tiltak ha betydning både for bøndene lokalt og for den nasjonale oppfølgingen av landbrukets klimaavtale med staten. 2.2 Landbrukets klimaavtale med staten Klimaavtalen bygger på de fire målene for norsk landbruk som Stortinget har vedtatt: Matsikkerhet og beredskap, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Utslippene i landbruksnæringen skjer på gårdsnivå, og tiltakene må derfor skje på hvert enkelt av de 37.000 gårdsbrukene, i hele landet og i alle produksjoner. Utslippskuttene skal ikke gå på bekostning av økt norsk matproduksjon og ressursutnyttelse i hele landet. Klimaavtalen sier at landbruket både skal kutte fossile og biologiske utslipp, samt bidra til opptak og lagring av karbon i jord. Fossile utslipp kan på sikt kuttes til null, mens biologiske utslipp ikke kan unngås helt dersom det fortsatt skal produseres mat i Norge. Utslippene som skjer innenfor jordbrukssektoren kommer hovedsakelig fra metan og lystgass fra husdyr, gjødsel og jord. De fossile utslippene som er inkludert i klimaavtalen hører til transport- og byggsektorene, og er knyttet til landbruksmaskiner og oppvarming i bygg. I tillegg inkluderes også opptak av karbon i jord i avtalen, slik som bruk av biokull i jord og fangvekster. Dette binder karbon og vil virke positivt på klimaet. Flere av tiltakene som skal kutte biologiske utslipp fanges ikke opp i det offisielle klimaregnskapet i dag. Det gjelder bruk av biogass, tilsetningsstoffer i fôr, bedre grovfôr og opptak av karbon i jord. Det foregår forskning på hvordan klimaregnskapet for biologiske utslipp i Norge kan forbedres. Opptak av karbon i skog er ikke inkludert i klimaavtalen med staten, blant annet fordi Norge har valgt å ikke inkludere dette i det nasjonale klimamålet for 2030. Karbonopptak som følge av beiting er heller ikke inkludert i avtalen, men det foregår forskning som skal etablere en beregningsmetode. 2.3 Klimaregnskapsgruppa Det har blitt etablert en regnskapsgruppe som, i tråd med intensjonsavtalen, skal utarbeide og forbedre et klimagassregnskap for oppfølging av avtalen. Gruppen skal fremskaffe et faggrunnlag for å informere partene (Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten) om progresjonen og utviklingen i arbeidet med utslippsreduksjoner og opptak av karbon i jordbruket. Den skal også rapportere om status for utvikling av utslippsregnskapet, og beskrive eventuelle behov for forbedringer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==