4 1. Innledning Jordbruket i Norge står for rundt 9 prosent av de nasjonale klimagassutslippene, og andelen i hver kommune eller fylke vil variere ut fra omfanget av det lokale landbruket. Jordbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Jordbruksnæringen har inngått en klimaavtale med staten, og utformet en egen Landbrukets klimaplan med tiltak som kan kutte utslippene i tråd med forpliktelsen. Jordbruket har selv ansvar for å gjennomføre tiltakene, men kommuner og fylkeskommuner kan bidra med å legge til rette for klimaomstillingen. Norske kommuners rolle som planmyndighet, lokal koordinator og samfunnsutvikler er viktig for den lokale utviklingen av jordbruksnæringen. Kommunen har et forvaltningsansvar for mange støtteordninger innen landbruket og er lokal planmyndighet ( jmf. plan- og bygningslov, jord- og konsesjonslov, kulturminnelov m.fl.). Kommunen har anledning til å støtte bondens arbeid gjennom næringsfond, etablering av kunnskapsnettverk og ved å legge til rette for god og effektiv drift. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kompetanseheving i landbruket, herunder klimaarbeid, gjennom sin rolle som eier av naturbruksskolene. Den har også et koordinerende ansvar for regional næringsutvikling. Denne veilederen kan benyttes som et hjelpemiddel og verktøy i klimaarbeidet lokalt. Veilederen er rettet både mot kommunen, fylkeskommunen, bønder og andre samarbeidspartnere. Den inneholder forslag til tiltak som kommuner og fylkeskommuner kan gjøre for å legge til rette for klimaarbeid på gårdsnivå. I tillegg har den bakgrunnsinformasjon om klimaarbeid på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og klimaarbeid i jordbruket. Den har også en oversikt over aktuelle støtteordninger for både bonden og kommunen. Landbrukets klimaplan: LANDBRUKETS KLIMAPLAN 2021–2030 Trykk og design: Flisa Trykkeri
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==