23 kan for eksempel innebære behov for felles mellomlager for biorest eller husdyrgjødsel, transport av gjødselressurser fra husdyrområder til kornområder, reduksjon av mineralgjødsel, og biogass som bidrag til redusert avrenning. • Kommunen kan etablere økonomiske støtteordninger for å forflytte biorest fra områder med mye husdyrgjødsel til områder med lite. • Kommunen kan etablere anlegg for oppgradering av råbiogass til biogass av drivstoffkvalitet dersom det produseres biogass i kommunen eller regionen, for eksempel i tilfeller med flere gårdsbiogassanlegg/bygdeanlegg i nærliggende områder. • Etablere fyllestasjon for biogasskjøretøy for å øke tilgjengeligheten. • Gjennomføre informasjonsmøte med bønder om muligheter for å etablere gårdsbiogassanlegg. • Etablere nettverk for å skape møteplasser mellom bønder og industriaktører med interesse for biogass. Fylkeskommunen kan: • Etablere biogassanlegg på naturbruksskoler for å sikre læring, utprøving av ny teknologi og samarbeid om biogass i nærområdet. • Ta i bruk biogasskjøretøy i offentlig tungtransport, anleggsmaskiner, busser, renovasjonsbiler og traktorer. • Ta initiativ til regionale forum og nettverk innen biogass og -gjødsel for økt kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. 5.7 Jorda som karbonlager Karbon i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet. Tiltak som kan binde karbonet i jorda er naturens egen CCS (Carbon Capture and Storage). For at landbruket skal nå målet i klimaplanen om 830 000 tonn CO2-ekvivalenter, må det til sammen lagres 230 555 tonn biokull i jord innen 2030. Biokull er forkullede rester av biomasse som trevirke og halm omdannet til uorganisk karbon gjennom en pyrolyseprosess. På denne måten dannes stabilt biokull som ved lagring i jord kan bidra til å binde karbon og redusere utslipp av CO2. 1 tonn biokull kan lagre ca. 3 tonn CO2. Fremover vil vi se en økning i produksjon av biokull, men det er i dag ikke tilstrekkelig produksjon av biokull for å kunne nå målet i klimaplanen. En større spørreundersøkelse fra NIBIO viser at et flertall av bønder er positive til å ta i bruk biokull dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene (CarboFertil2021). Med dagens markedspris på 8.000-10.000 kr/tonn biokull er de agronomiske fordelene ikke betydelige nok til at tiltaket betaler seg selv. Lønnsomhet vil derfor avhenge av at det etableres støtteordninger for bruk av biokull på gårdsnivå, noe som ikke finnes i dag.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==