1 Klimaarbeid i landbruket Tiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner
Innhold 1. Innledning 4 2. Klimaarbeid i landbruket 5 2.1 Norges klimamål og kommunens rolle 5 2.2 Landbrukets klimaavtale med staten 6 2.3 Klimaregnskapsgruppa 6 2.4 Klimagassberegninger i kommunen 8 2.5 Landbrukets klimakalkulator 9 3. Klimaarbeid i kommunen 10 3.1 Kommunebudsjett 11 3.2 Kommuneplan 11 3.3 Klima- og energiplaner 11 3.4 Klimabudsjett 11 3.5 Landbruksplaner 12 4. Klimaarbeid i fylkeskommunen 13 4.1 Fylkeskommunebudsjett og klimabudsjett 13 4.2 Regionale energi- og klimaplaner 14 4.3 Arealpolitikk 14 4.4 Næringspolitikk 14 4.5 Videregående skoler 15 5. Forslag til tiltak i kommunen og fylkeskommunen 16 5.1 Utrulling av klimakalkulatoren 16 5.2 Bedre fôring, dyrehelse og avl 18 5.3 Fossilfri maskinpark 20 5.4 Fossilfri oppvarming 20 5.5 Bedre bruk av gjødsla og god agronomi 21 5.6 Bruk av husdyrgjødsla til industrielle biogassanlegg 22 5.7 Jorda som karbonlager 23 5.8 Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket 24 6. Eksisterende støtteordninger 26 6.1 Oversikt over støtteordninger rettet mot bonden 26 6.2 Oversikt over støtteordninger rettet mot kommunen 29
4 1. Innledning Jordbruket i Norge står for rundt 9 prosent av de nasjonale klimagassutslippene, og andelen i hver kommune eller fylke vil variere ut fra omfanget av det lokale landbruket. Jordbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Jordbruksnæringen har inngått en klimaavtale med staten, og utformet en egen Landbrukets klimaplan med tiltak som kan kutte utslippene i tråd med forpliktelsen. Jordbruket har selv ansvar for å gjennomføre tiltakene, men kommuner og fylkeskommuner kan bidra med å legge til rette for klimaomstillingen. Norske kommuners rolle som planmyndighet, lokal koordinator og samfunnsutvikler er viktig for den lokale utviklingen av jordbruksnæringen. Kommunen har et forvaltningsansvar for mange støtteordninger innen landbruket og er lokal planmyndighet ( jmf. plan- og bygningslov, jord- og konsesjonslov, kulturminnelov m.fl.). Kommunen har anledning til å støtte bondens arbeid gjennom næringsfond, etablering av kunnskapsnettverk og ved å legge til rette for god og effektiv drift. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kompetanseheving i landbruket, herunder klimaarbeid, gjennom sin rolle som eier av naturbruksskolene. Den har også et koordinerende ansvar for regional næringsutvikling. Denne veilederen kan benyttes som et hjelpemiddel og verktøy i klimaarbeidet lokalt. Veilederen er rettet både mot kommunen, fylkeskommunen, bønder og andre samarbeidspartnere. Den inneholder forslag til tiltak som kommuner og fylkeskommuner kan gjøre for å legge til rette for klimaarbeid på gårdsnivå. I tillegg har den bakgrunnsinformasjon om klimaarbeid på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og klimaarbeid i jordbruket. Den har også en oversikt over aktuelle støtteordninger for både bonden og kommunen. Landbrukets klimaplan: LANDBRUKETS KLIMAPLAN 2021–2030 Trykk og design: Flisa Trykkeri
5 2.1 Norges klimamål og kommunens rolle I 2015 ble verden enige om Parisavtalen. Den globale oppvarmingen skal begrenses til godt under 2 °C, og helst under 1,5 °C, i forhold til førindustriell tid. Gjennom avtalen påtok Norge seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser nasjonalt med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. I november 2022 meldte Norge inn et oppdatert klimamål for 2030, som innebærer å redusere utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. For å kunne nå de de nasjonale målsetningene for klimagassreduksjoner fram mot 2030, må det gjennomføres utslippskutt innenfor alle private og offentlige sektorer. Kommunesektoren kan bidra til betydelige utslippskutt, først og fremst gjennom rollen som planmyndighet, lokal koordinator og samfunnsutvikler. Kommunene har også ansvar for å tilpasse lokalmiljøet til et klima i endring. Gjennom planarbeid og i rollen som samfunnsutvikler kan kommunen også bidra til å kutte utslippene til innbyggere og lokalt næringsliv. Norske kommuner har en særlig viktig rolle i arbeidet med å kutte utslipp fra sektorene transport, arealbruk, landbruk og avfall. Klimaarbeid og -hensyn kan implementeres i eksisterende kommuneplaner, men det kan også lages egne klimaplaner og andre temaplaner. I alle til2. Klimaarbeid i landbruket
6 feller påvirker kommunen arbeidet med å kutte utslipp i norsk landbruk. Hvor omfattende planene er og hvor sentrale temaer landbruk og klima er, vil variere. I alle kommuner vil likevel valg av tiltak ha betydning både for bøndene lokalt og for den nasjonale oppfølgingen av landbrukets klimaavtale med staten. 2.2 Landbrukets klimaavtale med staten Klimaavtalen bygger på de fire målene for norsk landbruk som Stortinget har vedtatt: Matsikkerhet og beredskap, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Utslippene i landbruksnæringen skjer på gårdsnivå, og tiltakene må derfor skje på hvert enkelt av de 37.000 gårdsbrukene, i hele landet og i alle produksjoner. Utslippskuttene skal ikke gå på bekostning av økt norsk matproduksjon og ressursutnyttelse i hele landet. Klimaavtalen sier at landbruket både skal kutte fossile og biologiske utslipp, samt bidra til opptak og lagring av karbon i jord. Fossile utslipp kan på sikt kuttes til null, mens biologiske utslipp ikke kan unngås helt dersom det fortsatt skal produseres mat i Norge. Utslippene som skjer innenfor jordbrukssektoren kommer hovedsakelig fra metan og lystgass fra husdyr, gjødsel og jord. De fossile utslippene som er inkludert i klimaavtalen hører til transport- og byggsektorene, og er knyttet til landbruksmaskiner og oppvarming i bygg. I tillegg inkluderes også opptak av karbon i jord i avtalen, slik som bruk av biokull i jord og fangvekster. Dette binder karbon og vil virke positivt på klimaet. Flere av tiltakene som skal kutte biologiske utslipp fanges ikke opp i det offisielle klimaregnskapet i dag. Det gjelder bruk av biogass, tilsetningsstoffer i fôr, bedre grovfôr og opptak av karbon i jord. Det foregår forskning på hvordan klimaregnskapet for biologiske utslipp i Norge kan forbedres. Opptak av karbon i skog er ikke inkludert i klimaavtalen med staten, blant annet fordi Norge har valgt å ikke inkludere dette i det nasjonale klimamålet for 2030. Karbonopptak som følge av beiting er heller ikke inkludert i avtalen, men det foregår forskning som skal etablere en beregningsmetode. 2.3 Klimaregnskapsgruppa Det har blitt etablert en regnskapsgruppe som, i tråd med intensjonsavtalen, skal utarbeide og forbedre et klimagassregnskap for oppfølging av avtalen. Gruppen skal fremskaffe et faggrunnlag for å informere partene (Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten) om progresjonen og utviklingen i arbeidet med utslippsreduksjoner og opptak av karbon i jordbruket. Den skal også rapportere om status for utvikling av utslippsregnskapet, og beskrive eventuelle behov for forbedringer.
7 Jordbruksrelaterte klimagassutslipp i 2017 – utslipp til luft millioner tonn CO₂-ekvivalenter Metan fra husdyr (fordøyelse) 2,33 Lystgass fra husdyrgjødsel 0,60 Lystgass fra mineralgjødsel 0,45 Andre lystgassutslipp jordbruk 0,33 Annet 0,08 Metan fra husdyrgjødsel 0,28 Lystgass fra organisk jord 0,38 Arealbruk: organisk jord 1,90 Arealbruk: annet 0,35 Traktorer og maskiner 0,29 0,10 Oppvarming i bygg og primærnæringer Kilde: Miljødirektoratet / miljøstatus.no 2019
8 2.4 Klimagassberegninger i kommunen Klimagassregnskapet for kommuner skal kartlegge og beregne hvilke utslipp som tilfaller den kommunen der utslippene geografisk finner sted. Det er det samme prinsippet som benyttes i det nasjonale utslippsregnskapet, der bare utslipp som finner sted innenfor Norges geografiske område er inkludert. Dette medfører at utslipp mellom land, eller mellom kommuner, kan summeres uten at det blir dobbeltelling. Indirekte utslipp, det vil si klimagassutslipp som er knyttet til produksjon og transport av varer og tjenester som forbrukes i kommunen, men som skjer utenfor kommunens grenser, er ikke inkludert i det kommunale klimagassregnskapet. De tre viktigste utslippskildene fra jordbruk er «fordøyelsesprosesser hos husdyr», «gjødselhåndtering» og «jordbruksarealer». Det er utslipp som er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av metan og lystgass. Utslipp fra energibruk i jordbruket er ikke medregnet her, men er plassert under «annen mobil forbrenning og oppvarming». I klimagassregnskapet for kommuner er det i hovedsak brukt tre metoder for å beregne og plassere utslipp til kommunene: kjente punktutslipp, beregning av utslipp fra aktivitetsdata på kommunenivå og bruk av fordelingsnøkler for fordeling av nasjonale aktivitetsdata eller utslippstall på kommunalt nivå. I jordbruket beregnes utslippene på nasjonalt nivå og fordeles til kommunene via fordelingsnøkler som antall husdyr eller dyrket areal. Utslipp av metan fra fordøyelse og gjødsellager, fordeles til kommunene via tall fra husdyrstatistikken med noen justeringer basert på region, fôring, ytelse og lignende. Ved utslipp av lystgass fra gjødsling av jordbruksarealer kan nasjonale utslippsberegninger fordeles kommunevis basert på antall husdyr, salgstall per fylke og samlet fulldyrket areal i en kommune. Mer informasjon om klimagassberegninger i kommunen finnes i publikasjonen: «Klimagassregnskap for kommuner og fylker: Dokumentasjon av metode – versjon 6» https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2018/ april-2018/klimagasstatistikk-for-kommuner/
9 2.5 Landbrukets klimakalkulator Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy utviklet for landbruksnæringa og den norske bonden. Den viser utslipp på gårdsnivå og muligheter for å redusere utslipp og binde karbon i egen drift. Målet er at så mange norske bønder som mulig tar i bruk kalkulatoren. Kalkulatoren er nå tilgjengelig for de fleste produksjoner, og den er under stadig utvikling. Hele landbruksnæringa står bak klimakalkulatoren og jobben med å gjøre norsk matproduksjon mer klimavennlig. Dette er avgjørende for å lykkes. Prosjektet har stort faglig spenn med 16 eiere, fra Bondelag til foredlingsbedrifter og rådgivingsapparat. Kalkulatoren er først og fremst ment som er verktøy for klimaberegninger på gårdsnivå, men vil også ha en funksjon som et klimadokumentasjonsverktøy i framtida. Dette følger av stadig større forventninger om dokumentasjon på alle plan i samfunnet. Kalkulatoren kan også bli relevant i arbeidet for å bedre det nasjonale klimagassregnskapet for norsk landbruk, som igjen kan bidra til en bedre klimastatistikk på kommune- og fylkesnivå.
10 Kommuner skal innarbeide tiltak og virkemidler som kan redusere utslipp av klimagasser i sin overordnede planlegging. Dette gjelder for eksempel kommunebudsjettet, kommuneplanen og egne handlingsplaner. Kommunens klimaplaner bør blant annet: • omfatte mål for utslippsreduksjoner, effektiv energibruk, innkjøpsrutiner og miljøvennlig energiomlegging. • inkludere tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk, klimavennlige innkjøp basert på egne ressurser og miljøvennlig energiomlegging. • ha en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av energi- og klimaplaner. Flere av kommunens planer kan være relevante for klimaarbeidet og dermed for klimatiltak på gårdsnivå. Det gjelder spesielt kommunebudsjettet, kommuneplanen, kommunale temaplaner, som klima- og energiplaner og landbruksplaner og klimabudsjett. 3. Klimaarbeid i kommunen
11 3.1 Kommunebudsjett Utover de lovpålagte oppgavene har kommunestyret mulighet til å prioritere ressursbruken i kommunen. Det kan være rom for å bevilge midler til øvrige tiltak, herunder tiltak rettet mot landbruk og klima. 3.2 Kommuneplan Kommuneplanen er en langtidsplan og et handlingsprogram for kommunens arealer og utviklingen i kommunen. Den vedtas politisk én gang hvert fjerde år, og det stilles blant annet krav om medvirkning og høring. Planen er kommunens overordnede styringsdokument og skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel: • Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen bør inkludere kommunens planlagte strategi for kommende klimaarbeid og utvikling i landbruket lokalt. • Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. 3.3 Klima- og energiplaner De fleste kommuner har laget en klima- og energiplan som skal følge opp statlige planretningslinjer. Det kan være en tematisk delplan under kommuneplanens samfunnsdel, eller en frittstående temaplan. Frittstående temaplaner kan utarbeides for en enkeltkommune eller for flere nabokommuner sammen, mens tematiske planer under kommunedelplanen følger prosesskravene i plan- og bygningsloven og gjelder kun for den enkelte kommune. En klima- og energiplan består gjerne av både en plandel, som beskriver mål og retning, og en tiltaksdel, som beskriver tiltakene som skal gjennomføres for å nå målene. Klima- og energiplaner bør ha realistiske mål i tråd med klimaavtalen mellom jordbruket og staten. Tiltaksdelene innenfor slike planer er godt egnede for å implementere tiltak som støtter opp under arbeidet med Landbrukets Klimaplan. 3.4 Klimabudsjett Et klimabudsjett er et styringsverktøy for å oppnå klimagassreduksjoner i tråd med kommunens klimaplaner og andre vedMer informasjon om klima- og energiplaner finnes her: https://www.miljodirektoratet. no/ansvarsomrader/klima/ for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energiplanlegging/
12 tatte klimamål. Det er ikke krav om bruk av klimabudsjett, men verktøyet blir vanligere i norske kommuner og fylkeskommuner. Klimabudsjettet presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslå effekt av tiltakene og fordele ansvaret for gjennomføringen. Det har mange likheter med en tiltaksdel i en klima- og energiplan, men klimabudsjettet er direkte integrert i kommunebudsjettet, og følges dermed opp på lik linje med andre budsjettkapittel i kommunen. Årlig oppdatering av klimabudsjettet gir mulighet til å justere kursen. Gjennom klimabudsjettet får kommunen et verktøy for å styre mot utslippsmålene, og kan dermed bidra til å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i jordbruket innen 2030. 3.5 Landbruksplaner Mange kommuner velger å utarbeide egne landbruksplaner som beskriver nåværende status og utvikling for næringen i kommunen. Landbruksplaner er frivillige temaplaner, og fungerer som et styringsdokument. De bygger gjerne på både lokale og nasjonale føringer for landbruksnæringen, blant annet de fire målene som Stortinget har vedtatt: Matsikkerhet og beredskap, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Landbruksplaner bør utnyttes for å oppnå mål om klimakutt uten at det går på bekostning av de tre andre målene.
13 Fylkeskommuner skal innarbeide tiltak og virkemidler som kan redusere utslipp av klimagasser i sin overordnede planlegging. Fylkeskommunene kan bidra med å integrere klimahensyn i alle sektorer de er involvert i, og som regionale utviklingsaktører kan de legge forholdene til rette for lavutslippssamfunnet. Offentlig sektor kan bidra i den langsiktige klimapolitikken ved å legge til rette for samarbeid på tvers av sektorer og forvaltingsnivåer, være pådriver for forskning og utvikling, samt i rollen som innkjøper og eier. Fylkeskommunen er den regionale planmyndigheten. Mens kommunen har det overordnede ansvaret for lokal samfunnsutvikling og er daglig i kontakt med sine innbyggere, har fylkeskommunen ansvar for interkommunalt samarbeid, nettverk og samordning av ressurser i fylket. Som tilbyder av samfunnstjenester, bidrar fylkeskommunen til kunnskapsløft. Den bør bidra til å styrke kompetanse og formidling av offentlige søkbare midler. 4.1 Fylkeskommunebudsjett og klimabudsjett Det utarbeides årlig et budsjett for fylkeskommunens drift, som legger rammene for aktiviteter i det kommende året. Fylkeskommunen kan også utarbeide et klimabudsjett, på lik linje smed kommunene, og stadig flere fylker velger å gjøre dette. 4. Klimaarbeid i fylkeskommunen
14 4.2 Regionale energi- og klimaplaner Regionale klima- og energiplaner er rettet mot kommuner, fylkeskommunen, staten, regionale myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Formålet er å styrke det regionale klima- og miljøarbeidet, og bidra til en helhetlig og felles tilnærming. De skal ivareta statlige og regionale interesser og legge til rette for politikk knyttet til reduksjon av klimagassutslipp og tilpassing til klimaendringer. Dette skal forenes med lokal politikk i kommunene gjennom samhandling, samordning og formidling. De regionale klimaplanene er gjerne bygget opp av en plandel og en tiltaksdel, og er særlig førende for offentlig virksomhet. Fylkeskommunen kan utarbeide både konkrete klimaplaner og planer som tar opp deler av klimatematikken. Det kan være planer som er gjeldene for hele fylket, eller regionale planer for deler av fylket. Disse planene kan være mer generelle, men likevel ta opp klimarelevante problemstillinger som arealbruk, bosetting og samferdsel. 4.3 Arealpolitikk Redusert arealbruk og god by- og stedsutvikling betyr færre og mindre naturinngrep og mer effektiv infrastruktur. Fortetting av byområder henger derfor sammen med bevaring av biologisk mangfold, lokalmiljømiljø, reduserte klimagassutslipp, og ikke minst jordvern. Planer som regulerer arealbruk kan være regionale planer for et avgrenset område, temaplaner for en sektor eller de overordnede klimaplanene. Verktøy kan være bymiljøavtaler og liknende grep. Samferdsel er ofte en sentral del av arealrelaterte planer, hvor fylkeskommunene er ansvarlige for fylkesvegnettet og kollektivtrafikk. Fylkeskommuner har også mulighet til å lage regionale temaplaner og veiledere for blant annet egne jordvernstrategier og jordvernmål. 4.4 Næringspolitikk Fylkeskommuner utarbeider strategier knyttet til næring, industri og innovasjon. Slike planer har i stadig større grad fokus på å legge til rette for klimagassutslippskutt. Det kan være generelle planer knyttet til næring eller mer spesifikke planer, som for eksempel kan omhandle landbruk, biogass, bioenergi eller andre former for grønn industri. Fylkene kan være direkte initiativtakere til et prosjekt, eller virke som en aktør som legger til rette for forskning og samhandling. Samtidig kan de utnytte Veileder for utarbeiding av kommunal jordvernstrategi finnes her: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/forvaltning/ fagomrader/eiendom/jordvern/ jordvern-i-kommunal-og-regional-planlegging/veiledning/veileder-for-utarbeiding-av-kommunal-jordvernstrategi/
15 sin rolle som innkjøper til å velge et klimavennlig produkt, lokalt og kortreist produkt og bidra til å bygge opp et marked for et produkt. Jordbrukspolitikken er først og fremst nasjonal og forvaltingen er til dels kommunal, men fylkeskommunene har også en rolle gjennom næringspolitikken. Det kan utarbeides en egen temaplan for landbruk på fylkesnivå, eller temaet blir tatt inn i andre regionale planer. Fokuset er gjerne på næringsutvikling, reduserte utslipp og økt karbonopptak i jord og skog, hvor fylkeskommunens rolle er å legge til rette for god landbrukspraksis gjennom samordning og tilrettelegging. 4.5 Videregående skoler Fylkeskommunen er eier av videregående skoler, og har blant dem ansvar for naturbruksskoler. Fylkeskommunen har derfor ansvar for at det legges til rette for god opplæring av framtidas agronomer, og at klimaarbeid på gårdsnivå følges opp. Naturbruksskoler kan også benyttes til forskning- og utviklingsformål ved å ta i bruk skolene som testarenaer for ny teknologi. Landbrukets klimaplan viser hvordan et samlet jordbruk gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om å kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030. Planen er utarbeidet som en oppskrift på hvordan jordbruket skal nå sine forpliktelser om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Tiltakene som foreslås i denne veilederen er i tråd med kunnskapen og intensjonene fra klimaplanen, og er delt inn etter de samme åtte satsningsområdene.
16 5.1 Utrulling av klimakalkulatoren Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren løpende etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet. I løpet av 2025 skal alle gårdsbruk i Norge ha en egen klimaberegning og ha fått tilbud om klimarådgiving. Hvert gårdsbruk i Norge har ulikt utgangspunkt for å iverksette klimaløsninger tilpasset egen drift. I 2016 startet derfor arbeidet med en klimakalkulator for landbruket. Hele landbruket står bak, og arbeidet er organisert gjennom prosjektet Klimasmart Landbruk. Klimakalkulatoren samler bondens egne data fra produksjonen og beregner 5. Forslag til tiltak i kommunen og fylkeskommunen Landbrukets klimakalkulator og informasjon om denne finnes på www.klimasmartlandbruk.no
17 gårdens klimaavtrykk. Den kan sammenligne klimaavtrykket med andre gårdsbruk fra samme område og fra lignende produksjoner. Klimakalkulatoren kan være en beslutningsstøtte som hjelper bonden med å identifisere, utløse og dokumentere de klimatiltakene som kan gjøres på egen gård. For maksimalt utbytte av klimakalkulatoren, bør bonden søke rådgiving hos godkjent klimarådgiver. Rådgiveren hjelper bonden med å tolke resultatene fra klimakalkulatoren og å utforme en klimatiltaksplan for gården. Tiltaksplanen skal være tilpasset gårdens produksjon og forutsetninger, og legge grunnlag for videre klimaarbeid. Det er mulig å søke om tilskudd til klimarådgivning fra Regionalt miljøprogram (RMP). Kommunen kan: • Gi et tilskudd til alle bønder i kommunen som har logget inn i landbrukets klimakalkulator. • Gi støtte utover RMP-midlene til bønder som gjennomfører klima rådgiving og får godkjent klima- tiltaksplan. • Gjennomføre informasjonsmøte for bønder om klimakalkulatoren og hvordan en kan bestille klima- rådgiving og søke om tilskudd til klimarådgiving gjennom RMP-midlene. • Samarbeide med klimarådgivere og landbrukets faglag om å gjennomføre kurs der bøndene får informasjon og hjelp til å tolke egne tall i klimakalkulatoren. Kurset kan gjennomføres som grupperådgiving med støtte fra RMP. Deltagerne fordeles i grupper etter produksjon og utarbeider klimatiltaksplan i samarbeid med rådgiver. Det finnes godkjente klimarådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving og Tine over hele landet. Her finner du klimarådgivere i ditt fylke: www.landbruksdirektoratet.no/ nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/regionalt-miljotilskudd-rmb/klimaradgivere-i-ditt-fylke Voss herad har vedtatt å gi alle bønder som logger inn på klimakalkulatoren et tilskudd på 1000 kr: www.bondebladet.no/ voss-vil-klimamotivere-bondene/f/5-150-16068
18 Fylkeskommunen kan: • Etablere en stilling med en klima- koordinator for fylket i samarbeid med organisasjonene i landbruket, Stats- forvalter, kommuner og/eller andre. Stillingen kan ha ansvar for å koordinere klimaarbeid rettet mot gårdsnivå, gjennomføre klimakurs og koordinere klimarådgivere, etablere nettverk og arbeide for en lokalt tilpasset utvikling av klima- kalkulatoren. • Etablere nettverk for rådgivere som kan målrette informasjonsarbeid og klimarådgiving for bonden. Innlandet har gjennomført et prosjekt støttet av regionale tilretteleggingsmidler. Representanter for Bondelaget, Tine, NLR og Norsvin står bak prosjektet og har jevnlige møter for å koordinere innsatsen mot rådgivere og bønder i klimaarbeidet. 5.2 Bedre fôring, dyrehelse og avl Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr gir klimaresultater. Bedre grovfôrkvalitet kan bedre fordøyeligheten i vomma på drøvtyggere, som kan gi lavere metanutslipp. Det vil også øke energiopptaket og dermed produktiviteten, samtidig som kraftfôrforbruket kan reduseres. Potensialet for økt grovfôrkvalitet er ujevnt, geografisk fordelt. Avlsarbeid kan brukes for å redusere klimagassutslipp ved å prioritere egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp. GENO, Norsvin, Tyr og Norsk Sau og Geit (NSG) driver kontinuerlig avslarbeid, og målrettet avl fram mot 2030 knyttet til avlsmålene om bedre dyrehelse, økt fruktbarhet, økt fôreffektivitet, tilvekst og redusert metanproduksjon i vomma kan gi en betydelig klimagevinst. Norske husdyr er blant de friskeste i verden, og det jobbes kontinuerlig med å opprettholde eller forbedre helsen til norske husdyr. Bedre dyrehelse, som eksempelvis bekjempelse av luftveissjukdommer hos kalv, bedre jurhelse og flere kalver per mordyr, har en positiv effekt på klima fordi det gir mer produksjon per innsatsfaktor. Det pågår høy grad av forskningsaktivitet for å finne tilsetningsstoffer som varig reduserer husdyras enteriske metanproduksjon i vomma, både internasjonalt Les mer om Vestland sitt prosjekt med klimakoordinator her: https://www.klimavest.no/ ticle46543-11885.html
19 og i Norge. Dersom man oppnår ønsket effekt, vil tiltaket gi en betydelig klimagevinst. Samtidig må det sikres at tilsettingsstoffer ikke har negative effekter for dyrehelse, dyrevelferd eller smak på produktet. Det må innføres rammevilkår som sikrer at vi ikke får unødvendig kostnadsulempe for bonden. Kommunen kan: • Etablere støtte til bønder som tar fôrprøver på første avling og/eller på ny eller fornyet eng. • Legge til rette god utnyttelse av jordbruksarealet i kommunen. Går den beste jorda til utbyggingsformål vil dette svekke muligheten for best mulig grovfôrdyrking. Dette gjelder også gode beiteområder i utmarka som kan komme i konflikt med ønsket utbygging for fritidsformål. Kommunen bør ta hensyn til dette i sitt planarbeid. • Fasilitere prosjekter med pilotbønder som kan prøve ut tiltak som er nye i Norge, slik som å gjennomføre metanmålinger i fjøs og støtte testing av metanhemmende tilsetningsstoffer på gårdsnivå. • Sikre god veterinærdekning gjennom veterinærvaktordningen for å sikre god dyrehelse og dyrevelferd. • Legge til rette for kunnskapsbygging og motivasjon ute hos bonden gjennom å etablere møteplasser hvor gode eksempler trekkes fram. Dette kan gi økt fokus på kontinuerlig godt arbeid i næringa, bevissthet på at agronomiske tiltak som bedrer økonomien også kan bedre klimaet, og styrke samarbeidet for å oppnå mål. • Invitere landbruket inn på kommunale møter for gjensidig deling av informasjon om arbeid som gjøres og muligheter for samarbeid. • Trekke fram gode eksempler på kommunens hjemmeside/andre informasjonskanaler. Dette gir økt kunnskap om klimaarbeidet i landbruket for folk flest og for bønder. Fylkeskommunen kan: • Som skoleeier, både for videregående og fagskole, sikre at kunnskap og kompetanse om viktigheten av dyrehelse, avl og fôring for klimaet inkluderes i agronom- og naturbruks- utdanningene. • Sikre at gardsbrukene på naturbruks- skolene går foran som gode eksempler, og som pilotarenaer for utprøving av tiltakene, både for elever, men også som utstillingsvindu for andre bønder og for politikere og befolkning. Eksempel på bruk av naturbruksskole som pilotarena: https://medlem.nortura.no/ nyheter/skal-fore-frem-norges-forste-oksekjott-med-redusert-klimaavtrykk-article46543-11885.html
20 5.3 Fossilfri maskinpark Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark er beregnet til 343 000 tonn CO2ekv. i 2020. Utslippene kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen. I dag er det innført krav om innblanding av biodrivstoff for alle ikke-veigående maskiner, og det er flere mindre elektriske maskiner, som minilastere, på markedet. Traktoren er den viktigste maskinen på gården. I dag er den første traktormodellen som kan gå 100 prosent drevet av biogass lansert, satt i serieproduksjon og er under testing i Norge. Skal den bli en suksess må også produksjonen av biogass økes drastisk. Per i dag er det ikke noen elektrisk eller hydrogendrevet traktorløsning på markedet. Skal jordbruket nå målet om fossilfri maskinpark må det være et utvalg av fossilfrie maskiner som svarer til jordbrukets varierte behov. Kommunen kan: • Legge til rette for produksjon, transport og lagring av fossilfrie energibærere i kommunen, for eksempel biogass, strøm eller hydrogen. • Sikre at bonden får tilgang på biogass der dette er hensiktsmessig. • Prioritere fossilfrie maskiner i egen drift for å styrke det lokale markedet, samt prioritere bønder med fossilfrie maskiner til innleid arbeid, f.eks til brøyting og anleggsarbeid der det er mulig. Fylkeskommunen kan: • Ta i bruk fossilfrie maskiner i drifta på naturbruksskolene, og bruke det som en arena for å teste ut ny teknologi. • Tilrettelegge for kommunal/regional ordning for utleie eller deling av fossilfrie landbruksmaskiner, redskaper for bedre gjødsling og presisjonslandbruk, for eksempel med utgangspunkt i naturbruksskoler. 5.4 Fossilfri oppvarming Klimagassutslipp fra fossil oppvarming i jordbruket stammer fra oppvarming av veksthus, kyllinghus, smågrisfjøs, bruk av dieselaggregat på setre og korntørker på gårdsbruk. I 2020 er klimagassutslippet estimert til 56 000 tonn CO2-ekv. Oppvarmingsbehovet i norsk landbruk skjer både gjennom forbrenning av fossile energikilder naturgass eller propan, og ved bruk av elektrisitet eller forbrenning av Eksempel på regionalt nettverk for teknologiutvikling: https://www.agritechcluster.no/
21 biogass eller flis. Deler av næringen har omstilt seg, men behovet for virkemidler for å utnytte potensialet til å fase ut de fossile energikildene er fortsatt stort. For veksthusnæringa er det viktig at naturgass erstattes med fornybare kilder som biogass, slik at en får tilføring av CO2 til plantene uten økte klimagassutslipp. Det forutsetter at det er tilstrekkelig med biogassproduksjon i nærheten av veksthuset. For alle produksjonene er kostnaden på energi den viktigste faktoren for hvilken løsning man satser på, og forskjellige regioner har forskjellige forutsetninger. For gårder med tilgang på skog er gjerne flisfyring aktuelt, mens for gårder som har eller som ligger i områder med mye husdyrgjødsel kan biogass være en nyttig løsning. Kommunene kan tilrettelegge for billig energi etter de forholdene som er gjeldende. Kommunen kan: • Etablere lokale støtteordninger til fornybare oppvarmingsløsninger og gårdsbiogass basert på lokale ressurser og behov. Ordningene kan supplere Verdiskapningsprogrammet i Innovasjon Norge for å møte den store interessen og behovet for støtte til slike tiltak. • Stille seg positive til, og støtte, etablering av gårdsvindmøller og solceller på tak av driftsbygninger. • Styrke lokal biogassproduksjon, slik at både bønder og veksthus får tilgang på biogass. • Legg til rette for gassrørledninger for biogass og styrket strømnett i kommunen om nødvendig. Gassrørledninger kan være hensiktsmessige i bygder med aktivt og kompakt jordbruksmiljø der gårdene ligger nær biogassproduksjonen. • Legge til rette for lokalt samarbeid om biogassproduksjon, slik at gassen kommer frem til de som trenger den. • Synliggjøre lokale nettverk og samarbeid på kommunens hjemmeside. 5.5 Bedre bruk av gjødsla og god agronomi God drenering og bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mineralgjødsla er god ressursbruk, og gir lavere klimagassutslipp. Ved å dekke gjødselkum med tak dempes fordamping som skaper ammoniakkutslipp. Dekke er også forventet å holde tilbake utslipp av metan. Reduksjon av klimagasser kan skje ved å optimalisere bruken av husdyrgjødsel og mineralgjødsel, økt bruk av kalking, og økt drenering av landbruksarealer. Slike tiltak kan redusere utslipp av metan og dannelsen av lystgass, samt øker avlingskvaliteten og avlingsmengden, og reduserer avrenning. Teknologisk utvikling ved etablering av biogassanlegg på gårdsnivå er en del av satsingen, og kan gi bonden egen produsert strøm og varme av husdyrgjødsla.
22 Kommunen kan: • Påvirke arbeidet med Regionalt miljøprogram (RMP) for å prioritere at miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel, som nedfelling og nedlegging av husdyrgjødsel, samt spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange. • Sikre tilgang til bruk av tilførselsveier til landbruksareal med tunge land bruksmaskiner i situasjoner hvor det transport med tunge kjøretøy er en forutsetning for god agronomi, som ved transport av husdyrgjødsel på våren. • Klimanytten av at husdyrgjødselen kommer ut tidlig i vekstsesongen, og fordeles på jorder etter plantenes behov, er stor. • Gi mulighet til å vanne ut gjødsla til ønsket vanninnhold. • Gi støtte til investering i tak over gjødsellager som unngår fordamping og utslipp av metan utover Innovasjon Norge-støtte. • Ekstra støtte til drenering av landbruksjord som sikrer tilpasning til lokalt behov utover den nasjonale støtteordningen gjennom jordbruks- forhandlingene. • Sikre at kommunen gir støtte til gode løsninger for gjødsellager og/eller andre hydrotekniske tiltak gjennom ordningen for Spesielle miljøtiltak i kommunen (SMIL). • Støtte kalking ved behov for å redusere bruk av mineralgjødsel. 5.6 Bruk av husdyrgjødsla til industrielle biogassanlegg Utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassproduksjonen bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre sektorer. Ved å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer man lagringstid av gjødsla og dermed utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. I tillegg fører biogassproduksjon med husdyrgjødsel til reduserte utslipp fordi det i biogassprosessen tas ut metan som blir omformet til biogent CO2 når det konverteres til energi. Biogass kan erstatte fossile oppvarmingskilder og fossilt drivstoff for eksempel i tungtransporten, kollektivtransport, skipsfarten eller på gården. Landbruket har satt som mål at 25% av husdyrgjødsla i Norge skal brukes til biogassproduksjon innen 2030. Per i dag er andelen kun 1-2% av all norsk husdyrgjødsel. Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg er et viktig virkemiddel for å stimulere til produksjon av biogass. Kommunen kan: • Ta initiativ til og/eller bidra finansielt til etablering av biogassanlegg i regionen, i kommunen eller på bygdenivå i form av samarbeid mellom flere nærliggende gårder og andre relevante aktører. • Bidra med kartlegging av gjødselressurser for potensiell biogassproduksjon og eventuelt behov for mer effektiv utnyttelse av ressurser i kommunen. Det
23 kan for eksempel innebære behov for felles mellomlager for biorest eller husdyrgjødsel, transport av gjødselressurser fra husdyrområder til kornområder, reduksjon av mineralgjødsel, og biogass som bidrag til redusert avrenning. • Kommunen kan etablere økonomiske støtteordninger for å forflytte biorest fra områder med mye husdyrgjødsel til områder med lite. • Kommunen kan etablere anlegg for oppgradering av råbiogass til biogass av drivstoffkvalitet dersom det produseres biogass i kommunen eller regionen, for eksempel i tilfeller med flere gårdsbiogassanlegg/bygdeanlegg i nærliggende områder. • Etablere fyllestasjon for biogasskjøretøy for å øke tilgjengeligheten. • Gjennomføre informasjonsmøte med bønder om muligheter for å etablere gårdsbiogassanlegg. • Etablere nettverk for å skape møteplasser mellom bønder og industriaktører med interesse for biogass. Fylkeskommunen kan: • Etablere biogassanlegg på naturbruksskoler for å sikre læring, utprøving av ny teknologi og samarbeid om biogass i nærområdet. • Ta i bruk biogasskjøretøy i offentlig tungtransport, anleggsmaskiner, busser, renovasjonsbiler og traktorer. • Ta initiativ til regionale forum og nettverk innen biogass og -gjødsel for økt kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. 5.7 Jorda som karbonlager Karbon i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet. Tiltak som kan binde karbonet i jorda er naturens egen CCS (Carbon Capture and Storage). For at landbruket skal nå målet i klimaplanen om 830 000 tonn CO2-ekvivalenter, må det til sammen lagres 230 555 tonn biokull i jord innen 2030. Biokull er forkullede rester av biomasse som trevirke og halm omdannet til uorganisk karbon gjennom en pyrolyseprosess. På denne måten dannes stabilt biokull som ved lagring i jord kan bidra til å binde karbon og redusere utslipp av CO2. 1 tonn biokull kan lagre ca. 3 tonn CO2. Fremover vil vi se en økning i produksjon av biokull, men det er i dag ikke tilstrekkelig produksjon av biokull for å kunne nå målet i klimaplanen. En større spørreundersøkelse fra NIBIO viser at et flertall av bønder er positive til å ta i bruk biokull dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene (CarboFertil2021). Med dagens markedspris på 8.000-10.000 kr/tonn biokull er de agronomiske fordelene ikke betydelige nok til at tiltaket betaler seg selv. Lønnsomhet vil derfor avhenge av at det etableres støtteordninger for bruk av biokull på gårdsnivå, noe som ikke finnes i dag.
24 Økt karbonlagring i jord må ses i sammenheng med andre tiltak for styrket klimatilpasning, bedret jordhelse, god agronomi. Biokull kan lades med næring ved å bli blandet inn i husdyrfôr eller -gjødsel, for deretter å spres på jorda og pløyes ned med gjødselen. Det kan dermed også være et tiltak for klimatilpasning i landbruket, da det bidrar til økt vannhusholdningsevne, og øker jordas evne til å holde på næringsstoffer. Andre relevante tiltak for økt karbonlagring, kan være å ta i bruk fangvekster, utnytte beitearealer og unngå arealendringer som gir økte karbonutslipp. Kommunen kan: • Etablere egen biokullproduksjon lokalt eller regionalt. • Etablere en økonomisk støtteordning for at bønder lokalt skal kunne ta i bruk biokull. Dette tiltaket kan potensielt gjøres gjennom RMP. • Bidra til å kartlegge karboninnhold i jord på egne arealer, og følge opp at biokull spesielt blir brukt til å øke karboninnhold og bedre jordhelse på kornarealer og skarp sandjord. • Lagre biokull i jorda på egne parkarealer og ved anleggsvirksomhet. • Verne den lokale matjorda mot nedbygging • Stimulere til økt utnyttelsen av kommunens beiteressurser gjennom organisert beitebruk og bedre gjerdehold med fysiske og virtuelle gjerder. • Gjennomføre informasjonsmøte med bønder om nytten av å bruke biokull. • Bli kjent med, og orientere seg om, nye utviklingsprosjekter innen karbonlagring. 5.8 Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket Utvikling og involvering av ny teknologi vil spille en vesentlig rolle for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Teknologiutvikling i landbruket kan innebære utvikling av nye maskiner, teknologier, analysemetoder, arbeidsmetoder, avlsarbeid eller nye samarbeidsformer innen teknologi. Utvikling av klimateknologi som reduserer utslipp fra jordbruket vil kunne redusere klimagassutslipp både i Norge og globalt, og samtidig bidra til sterkere kompetansemiljø og økt verdiskaping. En viktig del av landbrukets arbeid for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket er derfor å tilrettelegge for økt innovasjon. For å kunne styrke norsk jordbruksproduksjon gjennom utvikling og bruk av ny teknologi i bærekraftige løsninger gjennom hele verdikjeden for mat, er det behov for å tilgjengeliggjøre informasjon, synliggjøre nettverk for økt kompetanse og tilrettelegge for en god dialog som førstelinjekontakt for bønder.
25 Kommunen kan: • Være en tilrettelegger for nytenking og forskning ved å henvise til ulike arena for teknosamarbeid på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Se til at lokale næringshager/sentre blir kjent med klynger innen jordbruket, som Agritech Cluster, AgriFoodTech, Woodworks og NCE Heidner Biocluster. • Etablere fond for støtte til de som tar i bruk ny teknologi lokalt og regionalt, som drone-, robot- og presisjonsteknologi og lignende. • Oppfordre og gi støtte til etablering av lokale teknologisamarbeid og maskinlag. • Synliggjøre lokale nettverk og samarbeid på kommunens hjemmeside. • Oppfordre til tverrfaglig samarbeid mellom landbruksforvaltningen, næringsutvikling, klima/miljøansvarlig/enheten i kommuneadministrasjonen og andre relevante aktører. Fylkeskommunen kan: • Samle relevant informasjon om regionale nettverk og tiltak på én felles informasjonskanal, slik at det blir enklere å oppdatere seg som kommuneansatt og som bonde. • Ha dialog med Innovasjon Norge om å fremheve gode eksempler innen teknologiske tiltak på gårdsnivå. • Synliggjøre prosjekt, tiltak, samarbeid, metoder og analyser som kan vise til resultater med redusert utslipp.
26 Det finnes mange eksisterende støtteordninger i dag som er relevante for klimaarbeid i jordbruket, og for klimaarbeid i kommunen. Flere av støtteordningene rettet mot jordbruket er allerede gode, mens andre har behov for forsterkning og lokal tilpassing. Noen tiltak mangler støtteordninger, eller har behov for lokal tilrettelegging og samarbeid for å kunne gjennomføres. Dette kapittelet oppsummerer de eksisterende støtteordningene i jordbruket for å bevisstgjøre om hva som allerede eksisterer. 6.1 Oversikt over støtteordninger rettet mot bonden Regionalt miljøprogram (RMP) Regionale miljøprogram (RMP) skal stimulere til en økt miljøinnsats i jordbruket med fylkesvise prioriteringer ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Formålet er å bidra til å ivareta jordbrukets kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, tilgjengelighet i jordbrukslandskapet, samt redusere bruk av plantevernmidler og utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket. Tiltakene er tuftet på hva Statsforvalteren ser på som de største miljøutfordringene i fylket og vedtas i samarbeid med avtalepartene i jordbruket. 6. Eksisterende støtteordninger
27 Hvert fylke har et eget miljøprogrammed tilskudd valgt fra en nasjonal «meny» som er gruppert under åtte ulike miljøtemaer. Flere av tilskuddene bidrar til reduserte klimagassutslipp, slik som tilskudd til miljøvennlig gjødselspredning, fangvekster og klimarådgivning. Hvilke tiltak som prioriteres i ulike fylker varierer. • Klimarådgiving Formålet er rådgiving om gårdens klimaavtrykk og behov for klimatilpasning. Tilskuddet skal stimulere til kunnskapsoppbygging om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på å få gjennomført klimatiltak i jordbruksproduksjonen på hvert enkelt foretak. • Tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest om våren eller i vekstsesongen Tiltaket innebærer at all husdyrgjødsel som foretaket bruker på sitt jordbruksareal skal spres om våren eller i vekstsesongen. Formålet er å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir spredt på mest mulig gunstig tidspunkt. Dette er viktig for å få best mulig opptak av næringsstoffene i avlingene, og redusere forurensning av vann og utslipp til luft. • Tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest ved nedfelling eller nedlegging Formålet er å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir lagt rett ned på jorda (nedlegging), eller blandet direkte i jordsmonnet (nedfelling) i stedet for tradisjonell breispredning med gjødselkanon eller lignende. Dette motvirker tap av ammoniakk til lufta. • Tilskudd for nedmolding av husdyrgjødsel og biorest ved harving eller pløying innen to timer etter overflatespredning Formålet er å stimulere til at husdyrgjødsel og biorest blir blandet inn i jordsmonnet raskt etter spredning. Dette bidrar til å redusere tap av ammoniakk til luft og gi større næringsverdi for plantene. • Tilskudd for spredning av husdyrgjødsel og biorest med tilførselsslange Formålet er å redusere jordpakking, som kan gi bedre avlinger på grunn av god jordstruktur for planterøttene og lavere lystgasstap på grunn av bedre infiltrasjon av vann. • Biokull Fra og med 2023 kan det søkes om støtte til spredning og nedmolding av biokull gjennom RMP. Biokull brukt i fôr eller som strø gjelder også. Foreløpig sats 15 kr pr. kg tørrstoff, og det gis til maksimalt 1000 kg pr foretak. • Fangvekster TIlskuddet skal stimulere til bruk av fangvekster for å beskytte jordoverflaten mot avrenning av jord og næringsstoffer, samt binde overskudd av fosfor og nitrogen i vekstene. Tiltaket innebærer såing av fangvekster som underkultur i annen avling, eller såing av fangvekst straks etter høsting av tidligkulturer av grønnsaker, poteter eller rotvekster, for å gi bedre beskyttelse mot erosjon og næringsstofftap enn det en oppnår med ingen jordarbeiding alene.
28 Enkeltstående støtteordninger over jordbruksforhandlingene • Tilskudd til drenering av jordbruksjord Foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, kan søke om tilskudd. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet. Formålet er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. • Tilskudd for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg Gjelder tilskudd til dekning av utgifter for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon i sentraliserte anlegg og i gårdsbaserte biogassanlegg. Formålet er å stimulere til at gjødsla blir levert til biogassanlegg. Tilskuddet er et bidrag til å dekke kostnader med slik leveranse. Husdyrgjødsla kan også benyttes i eget biogassanlegg på gården. Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) Formålet å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Kommunen har ansvar for prioritering av tiltak i og behandling av søknader til SMIL-ordningen. Eksempler på tiltak med klimarelevans: • Utbedring av hydrotekniske anlegg • Jordprøvetaking • Fast dekke over gjødsellager og utvidelse av gjødsellager (også i Innovasjon Norge) • Tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer/samleplasser for beitedyr • Andre engangstiltak som reduserer utslipp av klimagasser og andre forurensninger til luft Innovasjon Norge • Bionova og Verdiskapningsprogrammet Verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge finansieres over jordbruksavtalen og har fra og med starten av 2023 blitt lagt under det nye klimaprogrammet for jordbruk ved navn Bionova. Programmet har tre satsingsområder: fornybar energi i landbruket, introduksjon av nye produksjonsteknologier og produksjon av brenselsflis. Det er stor interesse og pågang av søknader innen produksjon av fornybar energi i landbruket, både knyttet til solenergi, biobrensel for oppvarming, biogass på gårdsnivå, i tillegg til introduksjon av ny teknologi.
29 • Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) IBU-midlene er det viktigste økonomiske virkemiddelet til Landbruks- og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i - og i tilknytting til landbruket. Midlene inkluderer tilskudd til gjødsellager og toppdekke til gjødsellager. Enova Enovas verktøykasse omfatter støtte til etablering av industriell biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, som er relevant for klimaarbeidet i landbruket. 6.2 Oversikt over støtteordninger rettet mot kommunen Regionale klima- og miljøtiltak Midlene blir lyst ut av Statsforvalteren og skal bidra til å nå landbrukspolitikkens målsettinger innenfor klima og miljø. Målet med midlene er blant annet at produksjon av mat skal foregå med god ressursbruk og minst mulig klimagassutslipp og øke landbrukets miljøbidrag, som binding av karbon og produksjon av biogass. Regionale utviklingsmidler I jordbruksoppgjøret blir det satt av midler til regional tilrettelegging (RT) og rekrutterings- og kompetansetiltak (RK). Tilskuddsordningene skal legge til rette for regional næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving, med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Begge ordninger forvaltes etter ”Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving i landbruket”. Vurderingskriteriene er basert på forskrift og de regionale føringene fra partnerskap landbruk i Handlingsplan for landbruket i ditt fylke. Nasjonale tilretteleggingsmidler i landbruket (NT) Midlene skal gå til nasjonale tilretteleggingstiltak innen næringsutvikling og kompetanseheving med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Landbruksdirektoratet administrerer tilskuddsordningen og fatter vedtak om Søknadsportal for KNF kan finnes via: www.regionalforvaltning.no Søknadskjema for RK-midler finnes her: www.regionalforvaltning.no Søknadskjema for RT-midler finnes her: www.regionalforvaltning.no
30 tilskudd etter «Forskrift om nasjonale tilretteleggingsmidler til næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket». Klimasats – støtte til klimasatsing i kommuner og fylkeskommuner Klimasats er en støtteordning under Miljødirektoratet der kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Eksempler på tiltak som har fått støtte: Klimanettverk, prosjektet «den dyktige bonden», klimareduksjon i veksthusnæringen, lokal produksjon og anvendelse av biokull, foranalyse for biogassanlegg, kurs i presisjonskjøring med traktor, karbonbindingsprosjekt, seminar om klimasmart landbruk. Gjensidige og Bondelagets Bærekraftfond Bærekraftfondet kan støtte gjennomføring av prosjekter som kan komme Mer informasjon om Klimasats finnes her: https://www.miljodirektoratet. no/klimasats
31 mange bønder eller landbruksnæringa til gode. Kommuner kan søke om støtte til klimasmart landbruk eller god ressursutnyttelse i tråd med Landbrukets klimaplan. Kommunale/regionale næringsfond (KNF) KNF er en tilskuddsordning som gir kommuner og regionråd midler til lokale næringsutviklingstiltak. Midlene kan benyttes både til nyetableringer, som tilskudd til eksisterende bedrifter og til tilretteleggende tiltak. Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. Ikke alle kommuner har kommunale/regionale næringsfond. Hver kommune/ region har forskjellige frister og retningslinjer. Kommunale kraftfond Hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme næringsetablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Eksempler på prosjekter som kan støttes er følgende: • Kommunalt tiltaks- og næringsarbeid, f.eks. næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. • Fysisk tilrettelegging for næringsvirksomhet, f.eks. kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv, vannforsyning. • Bedriftsutvikling, f.eks. etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring. markedsundersøkelser og planlegging. • Investering i bedrifter, f.eks. utstyr, maskiner og bygninger ved oppstarting og utvidelser av bedrifter. Mer informasjon om Bærekraftfondet finnes her: https://www.bondelaget.no/barekraftfondet/kollektive-tiltak/
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==