WWW.PLANTEKULTUR.NO • 7 Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 26 SÅVARER FLERÅRIG RAIGRAS Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som regel vellykket. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Robuste norske sorter gjør imidlertid arten mer aktuell for innlandet, og særlig som innslag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå). Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa Figgjo, 4n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne. Trygve, 4n En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne, og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder. Calibra, 4n En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god overvintringsevne. SW Birger, 4n En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk. Maurizio, 4n En halvtidlig, tetraploid, velprøvd tysk sort. Brukes kun i blandinger. Barkamaz, 4n En halv sein, nederlandsk sort. Den er tetraploid og spesielt tørkesterk til å være raigras. Brukes kun i blandinger. Valmiron, 2n En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. Fagerlin, 2n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og er kun i blandinger. FLERÅRIG RAIGRAS Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som egel ellykket. Selv m d litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort i j n det forsømte i andre og tredje slå te . Robuste no ske sort gj imidlertid art mer aktuell for innland t, og særlig som inn lag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå). Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa. FIGGJO, 4N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne. TRYGVE, 4N En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder. CALIBRA, 4N En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god ov rvintringsevne. SW BIRGER, 4N En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk. BARPASTO, 4N En tettvokst, yterik, sein nederlandsk sort. Den er tetraploid, går godt på alle jordart r og overvintring som Calibra. Brukes kun i blandinger. VALMIRON, 2N En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. MARA, 2N En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger. FAGERLIN, 2N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og Mara og er kun i blandinger. Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 7 Å R r g r avl n r g li v kh t n ov r i se e d r m e el y itt l v d t st s å , t j d f øm d låtten. o t g r d a m l or t o n l g f di . r gr s r m e e r o v d i h s g h l l nde en de e dip o o lo o r et p r er ft r t l p o ort k n o e s er e r i t e åle g m r i ul k e ( i ri g n . yt r o h i o k n e ra lo a i ri g , o e e e Figg o ke i a yt r hal ti n yt l s sk n t r p o d o vi t rk o j e g s o h d d, l r s r u i an n e h l in n d k r r rap o sp i , n s t an t De e . Bru s k la d yt g D m n v n r a n ø d å er so y k m t då i be a er i n g r l ar e f r j n det m e o d t s mi l tid r m t ll an s lag i f ø l l r r l r tuel s o k ol å ng i nd . e es n d d g t s T a ( ) o t t ør e e e at v ek t ( l s e) n l d s a oi å væ s e e m e n er bedr egnet til beiting. Det må im dlertid understrekes at det r store sortsforskjeller og a a j e g ( i . å nd: , k a y ri o l d ov r t g g d en k sk ra a r y ri g n k r . er e r d d ov r tr ng e En a s k o n e p i o n e ter gg . e e s m o s S E v n e l . t d å od å l j d r e s C u kun n ge INDICUS 1 OG VALMIRON, 2N Begge er svært yt rike, danske sorter. De er d ploid og brukes ku i blandinger. Valmiron regnes som seinere enn Indicus 1, men Indicus 1 har bedre overvi tringsev e. MARA, 2N En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger. FAGERLIN, 2N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og Mara og er kun i blandinger.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==