Jordbruksfrø 2024 Eng- og beitevekster – fangvekster grønng jødsling – pollinerende insekter
2 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 1 JORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL Denne såvare katalogen omhandler frø til eng – og beitevekster, fangvekster, grønngjødsling og vekster for pollinerende insekter. Flere forhold har betydning for å lykkes med ulike typer planteproduksjon. En av disse er valg av riktige arter/sorter enten i frøblanding eller som enkeltkomponenter. Vårt utvalg av renfrø og blandinger består av norske og utenlandske velprøvde sorter i forskjellige kombinasjoner, basert på Strand sine egne erfaringer, og forsøk og anbefalinger fra NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Dette skal tilfredsstille de fleste bruksområder og geografiske beliggenheter i Norge. Vi tilbyr mer enn 40 forskjellige blandinger og i tillegg frø til plen og ulike grøntanlegg. Vi har egen frøavl av de fleste norske arter og sorter. Normalt har vi også en del overliggende vare av de tradisjonelle norske engvekstene, slik at vi tåler svingninger i klima og avlinger. Når det gjelder ettårige vekster som westervoldsk og italiensk raigras, og vekster som kjøpes fra utlandet, greier vi de fleste år å dekke våre behov. Strand og våre forhandlere innen Norgesfôrkjeden og Fiskå Mølle, er derfor godt rustet for en ny salgssesong av jordbruksfrø og frøblandinger til ulike formål. FOKUS PÅ HØYE GROVFÔRAVLINGER, REPARASJON- OG VEDLIKEHOLDSSÅING OG FORNYING AV ENG Det er alltid riktig å ha mål om høye avlinger med god kvalitet i hele engomløpet, derfor er reparasjon og vedlikeholdssåing av enga en har liggende eller full omlegging viktig foran hver sesong. Ikke-optimale enger eller grasbestand kan skyldes mye. Noen årsaker kan være for tett og kraftig dekkvekst med legde og påfølgende ujevne gjenlegg, kjøreskader eller ulike former for utvintring mm. Mange har gamle enger med høyt innhold av kveke og annet ugras som gir små avlinger og dårlig areal- utnyttelse. Slike enger må vurderes nøye hver vår om det er noe å satse på.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 3 2 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur Velger en å la enga ligge, kan et alternativ være å reparere eller vedlikeholde med en type raigras, men behov og vurderinger vil være ulike fra bruk til bruk. Andre ønsker mer mangfold ved å så inn flere arter etter hvert, f.eks. raigras eller rødkløver. • Tenker en kun å reparere for ett år bør man velge isåing med ettårig Westervoldsk raigras, (evt. med innblanding av Italiensk raigras – Strand nr. 46). • Er enga satt noe tilbake om våren, men samtidig ønsker å ha denne noe lenger (to–tre år), bør man velge isåing med flerårig raigras eller en frøblanding bestående hovedsakelig av flerårig raigras, f.eks. Strand nr. 19 eller nr. 23. • Vurderes det full omlegging, bør det såes på nytt med en ordinær frøblanding fra Strand med timotei, engsvingel og rødkløver, med eller uten engrapp/raigras, alternativt en blanding med strandsvingel. • Ønsker en et noe lengre omløp enn normalt med økt andel raigras, men er redd for at raigras skal ta overhånd i førsteårsenga for så å gå ut andre eller tredje året, anbefales det å så en tradisjonell blanding med en stor andel timotei. På våren andre året kan det såes inn flerårig raigras. Dette gjentas hvert år frem til oppløying. ØKTE GJØDSELKOSTNADER OG BRUK AV GRØNNFÔRBLANDINGER • Grønnfôrblandinger utnytter husdyrgjødsla bedre enn vanlig eng. • Avlingen kan økes i gjenleggsåret ved å bruke grønnfôrblandingene Strand nr. 41, 42 eller 43 Øko som dekkvekst. • Det bør unngås bruk av kostbar mineralgjødsel dersom mye av den gamle enga skal gå til fôr. Den bør heller legges om med grønnfôrblandinger som dekkvekst sammen med bruk av husdyrgjødsel. ØKT INTERESSE FOR FRØBLANDINGER MED STRANDSVINGEL Vi fortsetter suksessen med Strand nr. 22 og nr. 24 som inneholder 40–45 % strandsvingel. Strand nr. 24 er uten raigras, men med smittet luserne og engrapp. Dette gjør den interessant også i innlandsstrøkene. I tillegg er Strand nr. 27 med 70 % strandsvingel og stor suksess innført. Les mer om blandingene lenger bak i katalogen. STRAND UNIKORN PRODUSERER FRØ AV DISSE ARTENE I NORGE: • Timotei • Engsvingel • Engrapp • Hundegras • Flerårig raigras • Bladfaks • Rødkløver • Hvitkløver • Strandrør • Rødsvingel • Sauesvingel • Engkvein • Strandsvingel
4 • WWW.PLANTEKULTUR.NO 23 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur SÅVARER FÔRGRAS TIMOTEI Dette er vår viktigste grasart. Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Timotei kan fint brukes i renbestand, men tradisjonelt inngår den i frøblandinger sammen med andre arter. Den er imidliertid ikke varig med intensiv drift som ved tidlige og ofte slåtter. Såmengde renbestand: 2,0–2,5 kg/daa. ENGSVINGEL Denne hardføre, middels slitesterke og varige grasarten kan benyttes over hele landet. Engsvingel er et bladgras og inngår med mindre andel (+/-20 %) i et bredt utvalg frøblandinger til både slått og beite. Gjenveksten er betydelig raskere og arten tåler hyppigere slått og beite bedre enn timotei. Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa. ENGRAPP Engrapp bør være med i ulike kombinasjoner frøblandinger av eng til slått og beite. Engrapp etableres seint, men er svært varig og er best egnet i engomløp på mer enn to til tre år. Eng som skal ligge utover tre år, bør inneholde engrapp. Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa. NORENG En svært vinterherdig sort som gir god avling. Den er mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset. LIDAR En vintersterk sort som gir stor avling med god kvalitet. Den har omtrent lik gjenvekstevne som Grindstad. Selges kun som økologisk. GRINDSTAD En yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør- og deler av Midt Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med stor stråandel. Selges kun som økologisk. LILJEROS En yterik sort med egenskaper mye lik Grindstad. Liljeros har i NIBIO- forsøk gjort det best i prøving blant markedssortene både i lavereliggende- og høyereliggende områder i Sør-Norge. I Graminor’s egne felt viser sorten spesielt gode avlingsresultater på Sør- og Vestlandet. Sorten inngår i flere av blandingene og har erstattet renfrøsalg av både Lidar og Grindstad. VARG En vintersterk sort som i forsøk har vært på nivå med Lidar og Grindstad i avling og kvalitet i både Sør- og Nord Norge. Den kan bli en erstatter for Lidar, og er for tiden brukt i Strand nr. 9. FURE Faset ut, blitt erstattet av Vestar. Kun nå i økologiske blandinger. VESTAR En vintersterk sørlig sort. Den har bedre avling og overvintring enn Fure. VINJAR En vintersterk sort for Nord-Norge og fjellbygdene. Den har bedre avling og overvintring enn Norild som nå er faset ut. Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 3 NGRAPP Engrapp bør være m d i ulike kombinasjoner frøblandi er av eng til slått og beite. Engrapp etableres seint, men e svært varig og er b st egnet i engomløp på mer enn to til tre år. Eng som skal ligge utover tre år, bør inneholde engrapp. Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa. og kvalitet i både Sør- og Nord Norge. Den kan bli n erstatte for Lidar, og har i enkeltår vært b ukt i Strand nr. 9. Selges også som økologisk renfrø. VESTAR En vintersterk sørlig sort. Den har bedre avling og overvintring enn Fure. VINJAR En vinte sterk sort for Nord-Norge og fjellbygdene. Den har bedre avling og overvintring enn Norild som nå er faset ut. Selges også som økologisk renfrø.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 5 4 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur BLADFAKS Bladfaks har sin styrke i et kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Den krever opplendt, kalkrik jord og bruker litt tid på å etablere seg. Den kommer best til sin rett i langvarig eng. Bladfaks er først og fremst egnet til ensilering. Den bør høstes tidlig for å oppnå god fôrverdi. Såing sammen med timotei bidrar til god avling fra første engår. Bladfaksenga bør ikke vårbeites. Frøkvaliteten med mye lett frø kan variere med ulike frøår, slik at såing av bladfaks enkelte år kan være en utfordring. Det er vanskelig å frøavle bladfaks, og tilgangen kan være begrenset. Såmengde renbestand: 4,0–5,0 kg/daa. HUNDEGRAS Med god tilgang på næringsstoffer og vann gir hundegras store avlinger, og med sine dyptgående røtter greier den tørkeperioder relativt godt. Hundegras bør høstes tidlig for å opprettholde god kvalitet. Hundegraset starter veksten tidlig om våren, og er aktuell for de som ønsker tidlig beite/slått. Eng til ensilering med minst tre slåtter er det vanlige formålet. I utsatte strøk kan hundegraset gå lettere ut enn timotei. Arten er utsatt for bladflekksykdommer. Såmengde renbestand: 2,5–3,5 kg/daa. STRANDRØR Strandrør er særlig godt egnet på myrjord. Det kraftige rotsystemet gjør at bæreevnen øker. Strandrør benyttes vesentlig til ensilering. Såing på godt opptørket jord, og innblanding av noe timotei i såfrøet, bidrar til god etablering. Strandrør kan gi store avlinger, men må høstes tidlig for å unngå trevlete og lite smakelig fôr. Det er vanskelig å frøavle strandrør, og tilgangen kan være begrenset. Strandsvingel kan derfor være en god erstatter. Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa. KNUT En hardfør norsk sort som har gitt gode resultater i forsøk og praksis. MONOPOLY En vintersterk nederlandsk sort, som frøavles i Norge, og har vist sin styrke i norske enger. Den gir gode avlinger av fin kvalitet. Er ikke lenger i produksjon og fases dermed ut. OXFORD En vintersterk, nederlandsk sort, som gir stor avling med god kvalitet. Den brukes som supplering til Knut og Monopoly. LEIF En sort med god overvintringsevne med høyt avlingspotensiale. LABAN Hovedsorten i markedet. Laban har erstattet Frisk og er bedre i overvintring og avling. LARA Den eneste sorten på markedet. Den gir svært stor avling og har god overvintringsevne. 23 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur SÅVARER FÔRGRAS TIMOTEI Dette er vår viktigste grasart. Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Timotei kan fint brukes i renbestand, men tradisjonelt inngår den i frøblandinger sammen med andre arter. Den er imidliertid ikke varig med intensiv drift som ved tidlige og ofte slåtter. Såmengde renbestand: 2,0–2,5 kg/daa. ENGSVINGEL Denne hardfør , middels slitest rke og varige grasarten kan benyttes over h le land t. Engsvingel er et bl dgras og inngår med mindre and l (+/-20 %) i et redt utvalg frøblandinger til både slått og beite. Gjenveksten er betydelig raskere og arten tåler hyppigere slått og beite bedr enn timot i. Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa. ENGRAPP Engrapp bør være med i ulike kombinasjoner frøblandinger av eng til slått og beite. Engrapp etableres seint, men er svært vari og er best egnet i engomløp på mer enn to til tre år. Eng som skal ligge utover tre år, bør inneholde engrapp. Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa. NORENG En svært vinterherdig sort som gir g d avling. Den er mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset. LIDAR En vintersterk sort som gir stor avling med god kvalitet. Den har omtrent lik gjenvekstevne som Grindstad. Selges kun som økologisk. GRINDSTAD En yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør- og deler av Midt Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med stor stråandel. Selges kun som økologisk. LILJEROS En yterik sort med egenskaper mye lik Grindstad. Liljeros har i NIBIO- forsøk gjort det best i prøving blant markedssortene både i lavereliggende- og høyereliggende områder i Sør-Norge. I Graminor’s egne felt viser sorten spesielt gode avlingsresultater på Sør- og Vestlandet. Sorten inngår i flere av blandingene og har erstattet renfrøsalg av både Lidar og Grindstad. VARG En vintersterk sort som i forsøk har vært på nivå med Lidar og Grindstad i avling og kvalitet i både Sør- og Nord Norge. Den kan bli en erstatter for Lidar, og er for tiden brukt i Strand nr. 9. FURE Faset ut, blitt erstattet av Vestar. Kun nå i økologiske blandinger. VESTAR En vintersterk sørlig sort. Den har bedre avling og overvintring enn Fure. VINJAR En vintersterk sort for Nord-Norge og fjellbygdene. Den har bedre avling og overvintring enn Norild som nå er faset ut.
6 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 5 RØDSVINGEL Rødsvingel er en vinterherdig og nøysom art som vokser over hele landet. Den konkurrerer godt under tørre forhold og på mindre næringsrik jord. Arten er ikke den mest smakfulle, men den finnes i eldre eng, kulturbeiter eller i typiske skogsbeiter. Den inngår i vår artsrike blanding Strand nr. 5. I tillegg selges den som renfrø, og brukes mest innen grøntanlegg. Såmengde renbestand: 1,5–2,0 kg/daa. ENGKVEIN Engkvein er et bladrikt, småvokst, varig og vintersterkt gras som kan dyrkes over hele landet. Arten stiller små krav til jord og næringstilstand, og er mest aktuell til beite på karrige områder. Den inngår i Strand nr. 5 og nr. 7, og selges i tillegg som renfrø. Den benyttes hovedsakelig i ulike blandinger til plen og grøntanlegg. Såmengde renbestand: 0,3–0,5 kg/daa. STRANDSVINGEL Strandsvingel er kjent fra utlandet som et tidlig og svært høytytende gras med stor toleranse til både tørke og oversvømmelser, men med en lavere fôrverdi enn raigras. Nyere sorter er imidlertid utviklet med senere skyting og bedre fordøyelighet. Flere av disse er bedre enn både engsvingel og timotei i kvalitet og utvikling. De har noe sein etablering, men gjenvekstevnen er stor. Strandsvingel anvendes vesentlig til slått og bør høstes tidlig. Såmengde renbestand: 2,5–3,0 kg/daa. LEIK OG FRIGG Dette er vintersterke og varige sorter, som er mest benyttet til ekstensive grasarealer. LEIKVIN Opprinnelig en vintersterk slått- og beitesort som brukes mest i naturblandinger, og blandinger til ekstensive grasarealer. LEIRIN En vintersterk sort som gir en tett bestand og et tett grasdekke. Den brukes mest til plen og ekstensive grasarealer. SWAJ En svensk, yterik og vintersterk sort i norske og svenske forsøk. Den ligner raisvingel Hykor, men er mer mykbladet. BAROLEX En nederlandsk sort i markedet, ligner Swaj, men er enda mer mykbladet (soft leaf-typen). Sorten selges som renfrø og brukes kun i spesialblandinger. KORA En dansk, svært yterik og vintersterk sort i norske forsøk. Den er vekstvillig, grov og bredbladet. Forsøk utført i Sveits viser at sorten har høy fordøyelighet. TOWER En dansk, sein, yterik og mykbladet sort. FOJTAN En dansk, sein, strandsvingeltype innen krysningsarten raisvingel. Se omtale under raisvingel. HYKOR En strandsvingeltype innen krysningsarten raisvingel. Se omtale under raisvingel.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 7 Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 26 SÅVARER FLERÅRIG RAIGRAS Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som regel vellykket. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Robuste norske sorter gjør imidlertid arten mer aktuell for innlandet, og særlig som innslag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå). Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa Figgjo, 4n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne. Trygve, 4n En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne, og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder. Calibra, 4n En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god overvintringsevne. SW Birger, 4n En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk. Maurizio, 4n En halvtidlig, tetraploid, velprøvd tysk sort. Brukes kun i blandinger. Barkamaz, 4n En halv sein, nederlandsk sort. Den er tetraploid og spesielt tørkesterk til å være raigras. Brukes kun i blandinger. Valmiron, 2n En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. Fagerlin, 2n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og er kun i blandinger. FLERÅRIG RAIGRAS Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som egel ellykket. Selv m d litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort i j n det forsømte i andre og tredje slå te . Robuste no ske sort gj imidlertid art mer aktuell for innland t, og særlig som inn lag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå). Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa. FIGGJO, 4N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne. TRYGVE, 4N En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder. CALIBRA, 4N En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god ov rvintringsevne. SW BIRGER, 4N En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk. BARPASTO, 4N En tettvokst, yterik, sein nederlandsk sort. Den er tetraploid, går godt på alle jordart r og overvintring som Calibra. Brukes kun i blandinger. VALMIRON, 2N En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. MARA, 2N En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger. FAGERLIN, 2N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og Mara og er kun i blandinger. 6 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur ERÅ IG RAIGR l årig aig as gi tor avling av s ært go ali . Svakhet n r lig over intri gse , e f r og dre år r m re el el ykket. elv m litt dårlig be a vin e e o d s t f st slå , t r d t igjen de for øm i and o t e j låtten. Ro ste n rte gj r imidle d arte m k u ll or innlan et, s rli so in sl g i fr landi . l rig raigras har blitt er g m ak el til reparasj o vedlik holdssåi g i hel l ndet. ten dele i n i diploi e- o etr loide sor r. etraploid r er gi ft tør e v kst (bl dm s i l i . l ide sor er k også være sterkere t vi tri ss , m l r til je gjeld i d ro . i l i i e e e b t l i . i i l j l ri jo innen de ulike gr p ene ( l i i i . , , i j , i , l li . l i l vi tringsevne. , yterik og h lv dli nor k rt. Den er t raploid ela vi tring , og edre e n Figgjo i i ke i ke aig as . li , yt rik, h lvti lig . l i i l i i . i ge , n yte ik, al ti lig sv sk ort. n r t r ploid og vinter terk so i gj . elge og å so øk l i . izio, n halvtidli , tet loid, vel r ty k s . Bruke un i blandinger. , h l s in, n derland k s rt. Den r traploid g spe i l l i . i l i . almi on, 2n svær yterik, i , ansk t. Den e i loid. Brukes kun i landin . lin, yte ik, l lig o . D i l id me r la vt g vin ri n . D l i i l i . Fler ig raigra i li li . li i i , en ør t og andre å er som egel el ykke . S lv m litt dårli be ta etter vi teren og r u e før t l tt, tar de f rt i j n det for ømte i a e og redj l . R t o s s t gj imi l tid art m r aktuell f innlan , og s li som in lag i f øbl ing. Fle rig rai a litt m r me tuel til ep asjo o ve lik ol såing i h le land . en deles inn i di loid - og t t loi so t r. Te raploi ( ) sorte i ofte s ørre ve e ativ vek t ( l masse) nn dipl ide (2 s rt r. e aploide o t o å være s e ere mot overvin rin , l il j j l i t. iploide ter gi e tere bestand er bedr egnet til beiting. Det må imidlertid underst ekes at det r store sortsforskjeller og ria jon i li l i i i . Så e e renb st nd: 3,0– , kg/ a . I , i , l li . l i l i i . , n y erik og hal tidli . l i l overvi t i g v g edr en Figgj i ikke t iske raig a åd r. I , n y erik, l lig an k sor . n er etr ploid middels g d ov rvi tringse e. BIRGER, N En e ik, halv lig sv k o t. Den e r pl i og inter terk som Figgjo. Sel e gs som økol isk. PASTO, En tettvok t, y e i , s in nede l k s r . er te ra loid, år odt å al e j d r r g er intrin s m Calibr . B uk kun i lan i ger. INDICUS 1 OG VALMIRON, 2N Begge er svært yt rike, danske sorter. De er d ploid og brukes kun i blandinger. Valmiron regnes som seinere enn Indicus 1, men Indicus 1 har bedre overvi tringsev e. MARA, 2N En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger. FAGERLIN, 2N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og Mara og er kun i blandinger.
8 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 7 ITALIENSK RAIGRAS Et toårig (vinterettårig) gras som brukes som ettårig på grunn av dårlig overvintringsevne. Det har moderat tilvekst etter såing, men har svært god gjenvekst utover sommeren og høsten. Veksttid er 50–60 dager, og normalavling er på 600 FEm/daa. Det setter begrenset med frøstengler i såingsåret og kvaliteten beholdes dermed lengre enn det som er tilfellet med westerwoldsk raigras. God fortørking kreves dersom italiensk raigras skal ensileres. Et godt alternativ er å blande italiensk og westerwoldsk raigras, slik at andelen struktur øker (Strand nr. 46). Det italienske raigraset setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Tidlig pussing etter etablering fremmer busking, konkurranseevne mot ugras og avling. Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa. WESTERWOLDSK RAIGRAS Et ettårig gras som etablerer seg raskt om våren. Normal høstetid er etter 45–50 dager og normalavling er på 600 FEm/daa. Det vil etter 55–60 vekstdøgn sette mange frøstengler og kvaliteten synker derfor raskt etter skyting. Høstet på rett tidspunkt, er det westerwoldske raigraset svært verdifullt til ensilering. Det setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Tidlig pussing etter etablering fremmer busking, konkurranseevne mot ugras og avling. Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa. RAISVINGEL OG HYBRIDRAIGRAS Raisvingel er et flerårig gras og en kryssing av ulike typer raigras og svingeltyper. Målet er å oppnå raigraset sin kvalitet og svingelens overvintringsevne. I markedet finnes det både raigrastyper og svingeltyper (strandsvingel). Raisvingel, spesielt svingeltyper, kan være tyngre å etablere enn raigras, og er best egnet til ensilering, men beitetyper finnes. Hybridraigras er en artskryssing mellom italiensk raigras og flerårig raigras. Resultatet blir kryssinger som gir gode avlinger med god fôrkvalitet, men overvintringsevnen kan bli redusert. Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa. FABIO En yterik sort med stråandel på 10–15 %. Selges også som økologisk renfrø. BARPLUTO En bladrik sort med en svært lav stråandel (ca. 5 %). Sorten beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom og inngår i flere grønnfôrblandinger. Den er aktuell som underkultur og til beite. BARTIGRA En populær sort i Norge. Den har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst. POLLANUM En tidlig sort med rask etablering. Den gir stor avling, spesielt i første slått. Selges kun som økologisk. CAREMO Mye lik Bartigra. LIBONUS En tidlig sort med rask tilvekst og høy avling.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 9 8 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur HYKOR En tidlig strandsvingeltype med relativ god overvintringsevne, som starter veksten raskt om våren. Sorten har stor gjenvekstevne etter slått og både tre og fire slåtter er oppnåelig. Den må høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten. Arten er stivbladet. FOJTAN En mellomsen strandsvingeltype som skyter fire-seks dager senere enn Hykor. Det er en robust sort med høyt avlingspotensiale, kombinert med relativ god varighet, tørkeresistens og toleranse overfor periodiske over- svømmelser. Sorten er også egnet til beiting. Den brukes kun i blandinger. STORM Et hybridraigras med høyt avlingspotensiale. Den har moderat overvintringsevne. Storm brukes noe i frøblandinger som er egnet for kystnære, milde strøk. Den er kun i blandinger. Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 26 SÅVARER FLERÅRIG RAIGRAS Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som regel vellykket. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Robuste norske sorter gjør imidlertid arten mer aktuell for innlandet, og særlig som innslag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer g mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understr kes at det er st r sortsforskjeller og variasjoner innen de ulik gruppene (ploidinivå). Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa Figgjo, 4n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne. Trygve, 4n En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne, og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder. Calibra, 4n En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god overvintringsevne. SW Birger, 4n En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk. Maurizio, 4n En halvtidlig, tetraploid, velprøvd tysk sort. Brukes kun i blandinger. Barkamaz, 4n En halv sein, nederlandsk sort. Den er tetraploid og spesielt tørkesterk til å være raigras. Brukes kun i blandinger. Valmiron, 2n En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. Fagerlin, 2n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og er kun i blandinger. FLERÅRIG RAIGRAS Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som egel ellykket. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort i j n det forsømte i andre og tredje slå ten. Robuste norske sort gj imidlertid arten mer aktuell for innland t, og særlig som inn lag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sort r. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) s rter. Tetraploide or r k n også væ e sterkere m t overvintringssopp, men tål r til gj ngjeld mindre fro t. Dipl id s rter gir tettere b stand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå). Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa. FIGGJO, 4N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne. TRYGVE, 4N En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder. CALIBRA, 4N En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god ov rvintringsevne. SW BIRGER, 4N En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk. BARPASTO, 4N En tettvokst, yterik, sein nederlandsk sort. Den er tetraploid, går godt på alle jordart r og overvintring som Calibra. Brukes kun i blandinger. VALMIRON, 2N En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. MARA, 2N En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger. FAGERLIN, 2N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og Mara og er kun i blandinger.
10 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 9 KLØVER OG LUSERNE RØDKLØVER Rødkløver inngår i mange frøblandinger med en mindre andel. Den fikserer nitrogen og tilfører ekstra protein og mineraler i grovfôret. Den trives best på jord i god hevd. En andel på 20–30 % kløver i grovfôret hever kvaliteten betydelig med tanke på smakelighet og innhold av næringsstoffer. Rødkløver går fort ut etter to år, ved sterk N-gjødsling, sein slått og beiting. Arten er følsom for pakkeskader. Såmengde renbestand: 1,0–2,0 kg/daa. LARS En norsk tetraploid sort, med størst avling og best vinterherdighet blant markedssortene. Den er vanskelig og frøavle og brukes derfor kun i spesialblandinger. GANDALF En norsk diploid sort med klart bedre overvintring og avling enn tidligere brukte Lea. Selges også som økologisk.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 11 10 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur ALSIKEKLØVER Alsikekløver gir ikke like stor avling som rødkløver. Den slår imidlertid ofte bedre til på noe rålendt jord, og takler jord med lav pH bedre enn rødkløver. Tidligere ønsket flere denne kløveren i eng til høy. Alsikekløver har tynne, bladrike stengler som beholder en frisk grønn farge også etter tørking. Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa. HVITKLØVER Hvitkløver er et verdifullt innslag i alle frøblandinger til beite. Forsøk viser også positive resultater med innslag av hvitkløver i frøblandinger beregnet for ensilering. Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa. LUSERNE Luserne trives best under klimatisk gode forhold i Sør-Norge, på jord i god hevd med pH godt over 6 (helst >6,5), og gjerne i de dypere jordlag. Den tåler imidlertid ikke lange perioder med isdekke eller vann. Luserne har et svært dyptgående rotsystem og er tørkesterk når den først er etablert, men må ha god tid mellom hver slått for å samle opplagsnæring. Luserne er aktuell i renbestand eller i 15–20 % blanding med andre arter. Arten fikserer nitrogen fra lufta, og frøet bør smittes med en bakteriekultur før såing hvis det er lenge siden den har vært dyrket. Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa. FRIDA En svensk, sort med god vinterherdighet, som kan anbefales over hele landet. SW HEBE En svensk høytvoksende sort. Svært lik Milkanova, Silvester og Liflex. Sorten passer best i lavlandet. Den brukes som supplering til de norske sortene. Selges kun som økologisk. EDITH En svensk, høytvoksende sort. Den likner Hebe, men har bedre overvintringsevne og avling. Selges også som økologisk. SILVESTER En dansk høytvoksende sort som ligner mye på Edith. Den brukes kun i blanding. BRIANNA En ny dansk, høytvoksende sort med ekstra store blad. Sorten har opprett vekst og stor evne til å konkurrere med høytvoksende gras og passer godt til slått. Den brukes kun i utvalgte blandinger, som Strand nr. 22. LIFLEX En nederlandsk, høytvoksende sort. Den er svært lik Hebe og brukes som supplering til denne og de norske. Den brukes kun i blandinger. NORSTAR En norsk lavtvoksende, småbladete og vintersterk sort. Tilgangen er begrenset. LITAGO En norsk, høyvokst sort med god overvintringsevne og stort avlingspotensiale. Den er svært vanskelig å frøavle, og tilgangen er begrenset. RIVENDEL En småvokst, dansk sort som passer best til underkultur og fangvekst. CRENO En stor sort i Nord Europa. Den har gjort det bra i svenske forsøk og er mer vinterherdig enn tidligere brukte SW Nexus. Kun i blanding. MEZZO En forholdsvis vintersterk sort på linje med Creno. Sorten er stråstiv og den gir stor avling med høyt proteininnhold. Den er ferdig smittet.
12 • WWW.PLANTEKULTUR.NO 31 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur SÅVARER GRØNNFÔRVEKSTER OG ALTERNATIVE VEKSTER HØSTRUG + ITALIENSK RAIGRAS En blanding med høstrug og italiensk raigras sådd om våren, er et velprøvd beitealternativ, som praktiseres mer og mer her i landet. Blandingen gir et svært appetittlig fôr og mer melk på tanken. Såmengde: 10–12 kg høstrug + 3 kg italiensk raigras/daa. GRØNNFÔRRAPS Grønnfôrraps vokser fort og kan gi store avlinger etter 60–70 døgn. Den trives best på jord i god hevd med god næringstilgang. Kombinasjonen raps og rålendt, tett jord er et dårlig valg. Arten er svak mot klumprot. Fôrraps er en populær vekst til sau som på høsten tas ned fra fjellbeite. Såmengde renbestand: 0,5–1,2 kg/daa avhengig av radavstand. FÔRMARGKÅL Fôrmargkål krever en veksttid på minst 120 døgn for å gi full avling. Veksten gir et fôr med god kvalitet og smakelighet. Som fôrraps trives den best på jord i god hevd med god næringstilgang. Arten dyrkes i renbestand til ensilering eller til direkte oppfôring. Den tåler frost. Såmengde renbestand: 0,5–0,8 kg/daa avhengig av radavstand. ANDRE GRØNNFÔRVEKSTER Av andre grønnfôrvekster kan følgende tilbys: Arter Såmengde, kg/daa. Veksttid, dager Normalavling, Fem/daa. Fôrnepe 0,3–0,5 120 750 Fôreddik (oljereddik) 2,0–2,5 50–80 350 Fôrerter 15–20 70–80 5–600 Fôr(vår)vikker 10–15 70–80 5–600 Fôrmais En enhet til 5–6 daa / 8–10.000 frø pr.daa. / 2,5–3,0 kg pr.daa / 6,25 daa/ sekk til konvensjonell – 5,0 daa/sekk til øko. *En enhet til 5-6 daa/8-10000 frø pr. daa/2,5-3,0 kg pr. daa. Aktuelle sorter er Inspector/Reflektor/Dragon (ubeiset populasjonsrug) og Barpluto/Fabio italiensk raigras. FONTAN En bladrik og middels høyvokst sort, som er mest aktuell til beiting. BARSICA/ BARCOLI Dette er bladrike og mer høyvokste sorter enn Fontan. De bør brukes dersom avlingen skal ensileres. CAMARO OG GRÜNER ANGELITER Dette er tyske og velprøvde sorter som gir store avlinger. Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 11 ÔRMARGKÅL Fôrmargkål krev r en veksttid på minst 120 døgn for gi full avling. Vekst n ir et fôr med od kvalitet og smakelighet. Som fôrraps trives den b st på jord i god h vd m d g d næringstilgang. Arten dyrkes i renbestand til ensilering eller til direkte oppfôring. Den tåler frost. Såmengde renbestand: 0,5–0,8 kg/daa avhengig av radavstand. NDRE GRØNNFÔRVEKSTER Av andre grønnfôrvekster kan følgende tilbys: Arter Så engde, kg/daa. Veks d, dager Nor alavling, Fe /daa. Fôrnepe 0,3–0,5 120 750 Fôreddik (oljereddik) 2,0–2,5 50–80 350 Fôrerter 15–20 70–80 5–600 Fôr(vår)vikker 10–15 70–80 5–600 Fôr ais En enhet til 5–6 daa / 8–10.000 frø pr.daa. / 2,5–3,0 kg pr.daa / 6,25 daa/ sekk til konvensjonell – 5,0 daa/sekk til øko. *En enhet til 5-6 daa/8-10000 frø pr. daa/2,5-3,0 kg pr. daa. Refl k Opal/Dragon (ubeiset populasjon rug) og Barpluto/Fabio italiensk , men fungerer også til ensilering. Er bladrik og mer høyvokst enn Fontan. En god sort dersom avlingen skal ensileres. CAMARO OG GRÜNER ANGELITER Dette er tyske og velprøvde sorter som gir store avlinger.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 13 12 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur ALTERNATIVE VEKSTER TIL ULIKE FORMÅL (GRØNNFÔR, FANGVEKSTER, POLLINERINGSVEKSTER MM. Av alternative vekster kan vi tilby følgende: Arter Såmengde, kg/daa. Varighet Tiriltunge 1,5–2,0 Flerårig Alexandrinerkløver 2,0–3,0 Ettårig Perserkløver 1,5–2,0 Ettårig Blodkløver 2,5–3,0 Vinterettårig Sneglebelg 1,5–2,0 Ettårig Fôr (vår) vikke 10,0–15,0 Ettårig Vinter (lodne) vikke 5,0–6,0 Vinterettårig Vinter fôrert 15,0 (100–120 pl./m2) Vinterettårig Åkerbønner 30,0–35,0 Ettårig Blå bitter lupin (Lupinus angustifolius) 18,0 Ettårig Sand-/Svarthavre (Avena strigose) 6,0–8,0 Ettårig Bokhvete 8,0–10,0 Ettårig Honningurt 1,0–1,5 Ettårig Oljereddik (fôrreddik) 1,8–2,5 Ettårig Oljereddik / Daikon (struktur-store røtter) 0,6–0,8 Ettårig Oljedodre (Camelina s.) 0,5 Ettårig Spinnelin (hvite blomster) Ca. 15,0 Ettårig Oljelin (blå blomster) Ca. 8,0 Ettårig Karve 1,0–1,5 Toårig Pimpernell (urt) 1,0–1,5 Flerårig Sikori (urt) 0,6 (alt. 25 % i frøblanding) 0,1–0,3 som underkultur Flerårig Solsikke 4,0–5,0 Ettårig BLODKLØVER HONNINGURT
14 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 13 36 • W.PLANTEKULTUR.NO www.graminor.no Nye plantesorter for norsk og nordisk klima SÅVARER
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 15 14 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur EGENSKAPER TIL DE VIKTIGSTE FLERÅRIGE GRASARTENE Art Vinterherdighet Varighet Smakelighet Bruksområde Timotei Meget god Middels langvarig Svært god Blanding/renbestand Engsvingel Meget god Middels langvarig God Blanding Strandsvingel Middels Langvarig God Blanding Hundegras Middels Kortvarig Brukbar Blanding/renbestand Bladfaks Middels Langvarig God Blanding/renbestand Strandrør Middels Langvarig Dårlig Renbestand Engrapp Meget god Langvarig God Blanding Engkvein Meget god Langvarig God Blanding Flerårig raigras Svak Kortvarig Svært god Blanding/renbestand Raisvingel Svak Kortvarig God Blanding/renbestand Rødsvingel Meget god Langvarig Mindre god Blanding Rødkløver Middels Kortvarig God Blanding Alsikekløver Middels Kortvarig God Blanding Hvitkløver Svak Middels langvarig Svært god Blanding
16 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 15 Art Voksemåte Krav til jordart Krav til råme Driftsmåte Høsting Timotei Strågras All jord unntatt sandjord Tørkesvak Slått 2–3 Engsvingel Bladgras Tung og næringsrik jord Tørkesvak Slått/beite 2–3 Strandsvingel Bladgras Næringsrik leirjord Tørkesterk Slått/beite 3–4 Hundegras Bladgras Ikke myr el. tørkesvak sandjord Middels tørkesterk Slått/beite 3–4 Bladfaks Strågras/jordstengler Opplendt, kalkrik jord Tørkesterk Slått/beite 2 Strandrør Strågras/jordstengler Rålendt mark Middels tørkesterk Slått 2–3 Engrapp Bladgras Næringsrik, kalkrik jord Tørkesvak Beite/slått 3–4 Engkvein Strågras Lite kravfull Tørkesterk Beite/slått 2–3 Flerårig raigras Strågras (Bladgras) Kravfull Tørkesvak Slått/beite 3–5 Raisvingel Bladgras Kravfull Middels tørkesvak Hyppige slåtter 4 Rødsvingel Bladgras Lite kravfull Tørkesterk Beite/slått 3–4 Rødkløver Høytvoksende Tyngre jord pH->5,8 Tørkesterk Slått, ikke for tidlig 3–4 Alsikekløver Høytvoksende Tyngre jord pH->5,9 Tørkesterk Slått, ikke for tidlig 3–4 Hvitkløver Krypende Rålendt jord Middel tørkesterk Beite/slått 3–5
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 17 16 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur
18 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 17 VALG AV FRØBLANDING TIL ENG OG BEITE Valg av riktig frøblanding fortjener en nøye vurdering. Først og fremst må man vurdere hvilke krav man har til overvintringsevnen til sortene/artene som skal inngå i frøblandingen. Deretter er det viktig å ta hensyn til om frøblandingen skal dekke spesielle behov med hensyn til jordart, tørke- eller flomutsatt areal, bruk av husdyrgjødsel, jordas bæreevne, lokale klimaforhold og lignende. Man bør også ha følgende punkter i tankene når man skal velge frøblanding: BLANDING TIL SLÅTT En god blanding til eng for surfôr som består i første rekke av timotei og engsvingel, med eller uten rødkløver. Blandinger for mer intensiv drift med hyppige og flere slåtter bør inneholde en større eller mindre andel flerårig raigras, men også blandinger med hundegras eller strandsvingel er aktuelle til dette. BLANDING TIL BEITE Bør bestå av vekstvillige, til dels aggressive arter, som tåler tråkk og som har stor gjenvekstevne. Engrapp og hvitkløver bør være med. Engrapp binder jorda godt med underjordiske utløpere. Hvitkløver, spesielt småbladete sorter tåler beiting godt. Med sine overjordiske utløpere har den en formidabel evne til å bre seg utover og skape et tett plantedekke. De ulike typer raigras er også svært verdifulle beitegras der det er rett klima for arten. ØNSKET GROVFÔRKVALITET OG VARIGHET Høsteregimet må tilpasses ytelsesnivået. Dersom man vil ha kvalitetsfôr med høy fôrenhets- konsentrasjon, må man høste tidlig selv om dette kan svekke timoteien og varigheten av enga. Det er fornuftig å velge en bred sammensatt frøblanding dersom planen er et varig areal til slått eller beite. Skal enga ligge mer enn tre til fire år, bør blandingen inneholde en andel engrapp. Denne arten styrker enga på sikt og hindrer innvandring av ugras etter hvert som det med årene blir mindre timotei og engsvingel. Et raskere engomløp, kanskje ned mot to år, tilsier at det er fornuftig å velge en enkel sammensetning med færre arter. Da vil det være enklere å bestemme optimalt høstetidspunkt ut fra utvikling på plantene. Økt bruk av blandinger med flerårig raigras tilsier også mer kortvarig eng av bedre kvalitet. Stort innslag av engrapp i enga tilsier dermed tidligere slått enn eng bestående bare av timotei. ENGBELGVEKSTER Kløver hever utvilsomt både kvalitet og smakelighet på grovfôret, og innslag av engbelgvekster i frøblandingen anbefales. Et intensivt driftsopplegg med kortvarig eng gjør at belgvekster ikke er så aktuelt. Er målet fortrinnsvis tørt høy eller tørr høyensilage (f. eks. til hestfôr) kan frøblandinger med kløver velges bort. Grasartene skyter relativt sett i denne rekkefølgen: Engrapp > hundegras > raisvingel > eng-/strandsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 19 18 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur FRØBLANDINGER TIL ALLE FORMÅL UNDER DENNE SEKSJONEN KAN DU VELGE MELLOM FLERE ENN 40 FRØBLANDINGER. • Eng- og beiteblandinger for hele landet • Spesialblandinger • Frøblandinger til økologisk produksjon • Grønnfôrblandinger • Beiteblanding m/perserkløver • Surfôrblanding m/italiensk og westerwoldsk raigras • Grønngjødsling- og jordforbedringsblandinger • Blandinger til fangvekster, karbon agro og regenerativt landbruk • Blandinger for pollinerende insekter • Blandinger til plen- og grøntanlegg Valget er ditt! Vi hjelper deg gjerne med valget hvis du har behov for det. Telefon 62 35 15 00. Det kan forekomme mindre justeringer i frøblandingene avhengig av tilgang på frø. Se www.strandunikorn.no for detaljert og oppdatert informasjon.
20 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 19 FRØBLANDINGER ETTER NR., BRUKSOMRÅDER OG VINTERHERDIGHET Vinterstyrke Moderat Normal Vintersterk Svært vintersterk LANDSDEL SØR-NORGE: Kystnære strøk MIDT- OG SØRNORGE: Flatbygder (Innlandsbygder) MIDT- OG SØRNORGE: Dal- og fjellbygder NORDLAND: Kyststrøk INDRE NORDLAND, MIDT- OG SØR-NORGE: Fjellstrøk NORD-NORGE: Finnmark og Troms Ulike frøblandinger Med kløver Surfôr Ja 14/15 14/15 (4)/10 4/10 2 2 Surfôr Nei 25 25 1 1 Surfôr (m/ strandvingel) Ja 22/24/27 22/24/27 24 22/24/27 Surfôr (hunde-/raisgras/ engsvingel) Ja 20 20 20 20 Surfôr (bladfaks-/timotei) Nei 21 21 21 21 Beite Ja 11/16 11/(16) 11 11 Kombinasjon surfôr/beite Ja 13/19/27 13 5/8 5/8 2/5 2/5 Kombinasjon surfôr/beite Nei 12/23 12 7 3/7 3 (3) Høy Nei 9 evt. ren timotei Liljeros 9 evt. ren timotei Liljeros 9 evt. ren timotei Liljeros 9 evt. ren timotei Liljeros 1 1 Kombinasjon surfôr/høy Nei 9/12 19/12 7/9 7/9 1 1 Hest - beite-/slått Nei 26 26 26 26 Økologisk Ja 30/32 30/32 30/31 30/31 31 (31)
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 21 20 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur NORD-NORGE, MIDT-NORGE OG UTSATTE FJELL- OG DALSTRØK I SØR-NORGE STRAND NR. 1: 70 % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Vinjar 10 % Engrapp Monopoly/Knut Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 1–2. Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder Noreng, som er vår mest vintersterke timoteisort. I tillegg inneholder den en liten andel engrapp som gjør blandingen mer varig. Den er spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge. STRAND NR. 2: 55 % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Vinjar 15 % Engrapp Monopoly/Knut 10 % Rødkløver Lars/Gandalf Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 1–2. Surfôr og beite. En hardfør blanding med vintersterke sorter som ligner Strand nr. 1. Den inneholder i tillegg mer engrapp og rødkløver. Engrapp gjør enga mer varig og gjør at den vil tåle beiting bedre. Kløveren hever kvaliteten de første engårene. Blandingen er spesielt egnet for Nord-Norge og utsatte fjellområder i Sør-Norge. STRAND NR. 3: 40 % Timotei Lidar 20 % Timotei Noreng 25 % Engsvingel Vinjar 15 % Engrapp Monopoly/Knut Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 2. Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk og utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Den inneholder vintersterke sorter av timotei og engsvingel, og i år med økt andel Lidar timotei. Innslag av engrapp gjør blandingen mer varig og bedre egnet til beiting. Den kan erstatte Strand nr. 7. STRAND NR. 5: 25 % Timotei Noreng 20 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Vinjar 15 % Engrapp Monopoly/Knut 5 % Rødsvingel Leik 5 % Engkvein Leikvin 10 % Rødkløver Gandalf 5 % Hvitkløver Norstar Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter: 2/beitinger: 3. Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter som gir muligheter for langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkløver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøking av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel og engkvein bidrar til økt diversitet i enga. STRAND NR. 7: 60 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Vinjar 15 % Engrapp Monopoly/Knut 5 % Engkvein Leikvin Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 2/beitinger: 3. Surfôr, beite og høy. En blanding som egner seg godt til sauebruk, der det beites en del. Ligner Strand nr. 3, men har en liten andel engkvein i tillegg. Den er populær i Sør-Trøndelag.
22 • WWW.PLANTEKULTUR.NO Håndbok i plantekultur — plantekultur.no 21 STRAND NR. 8: 30 % Timotei Lidar 25 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Vinjar 10 % Engrapp Monopoly/Knut 10 % Rødkløver Lars/Gandalf 5 % Hvitkløver Liflex/Silvester Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 2–3. Surfôr og beite. En hardfør og allsidig kombinasjonsblanding med kløver for høyereliggende strøk i Midt- og Sør-Norge. I tillegg går den godt i kyststrøk i Nordland og Troms med lang vekstsesong. Innslag av engrapp fyller bunnen av enga, og gjør blandingen sammen med hvitkløver godt egnet til beiting. En god blanding til produksjon av både surfôr og høy og til kombinasjoner av slått og beite. Nå også med Grindstad timotei. STRAND NR. 9: 40 % Timotei Grindstad 40 % Timotei Lidar 10 % Engsvingel Vestar 10 % Engsvingel Vinjar Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 2–3. Surfôr og høy. En god og enkel blanding, uten kløver. Den passer godt for dalstrøk i Midt- og Sør-Norge, men kan brukes i hele SørNorge. Den består av ulike sorter av timotei og engsvingel, noe som gir den et bredt bruksområde. Overliggende vare har også innslag av Varg timotei. STRAND NR. 10: 35 % Timotei Lidar 35 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Vestar 10 % Engsvingel Vinjar 10 % Rødkløver Gandalf Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 2–3. Surfôr (evt. høy). En svært anvendelig og vintersterk surfôrblanding. Den er lik Strand nr. 9, men inneholder kløver. Den er aktuell over store deler av Midt-Norge i tillegg til dalstrøka i Sør-Norge. Vår storselger i hele Gudbrandsdalen, Østerdalen og Trøndelag. STRAND NR. 11: 20 % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 15 % Engsvingel Vestar 15 % Engsvingel Vinjar 20 % Engrapp Monopoly 10 % Hvitkløver Liflex/Silvester Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 2–3–4. Beite (evt. surfôr). Dette er vår mest typiske beiteblanding, men den er også egnet som slåtteblanding. Den er bredt sammensatt av robuste og vintersterke sorter som gir fôr av god kvalitet. Den er egnet for hele Sør-Norge. Den inneholder en stor andel engrapp og hvitkløver, og er et godt alternativ til langvarig eng/beite.
WWW.PLANTEKULTUR.NO • 23 22 plantekultur.no — Håndbok i plantekultur LITE UTSATTE OMRÅDER I MIDT- OG SØR-NORGE STRAND NR. 12: 35 % Timotei Grindstad 35 % Timotei Liljeros 20 % Engsvingel Vestar 10 % Engrapp Knut Såmengde: 2,0–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 3. Surfôr, (beite) og høy. En god blanding uten kløver. Den består av yterike sorter, og passer godt til høy og høyensilage. Innslag av engrapp fyller ut bunnen av enga og gjør blandingen tett, egnet til beiting og med lengre varighet. STRAND NR. 13: 50 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Vestar 15 % Engrapp Knut 10 % Rødkløver Gandalf 5 % Hvitkløver Liflex/Silvester Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 3. Surfôr og beite (evt. høy). En vinterherdig og allsidig kombinasjonsblanding med kløver, og yterike sørlige sorter. Den passer godt for hele Sør-Norge. Den inneholder engrapp og hvit- og rødkløver, noe som gjør den godt egnet til produksjon av både surfôr og høy, og kombinasjoner av slått og beite. STRAND NR. 14: 65 % Timotei Grindstad 25 % Engsvingel Vestar 10 % Rødkløver Gandalf Såmengde: 2,0–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 3. Surfôr (evt. høy). En yterik blanding med kløver. Den er en av våre mest populære surfôr blandinger for hele Sør-Norge. Kombinasjonen timotei, engsvingel og rødkløver gir ved riktig slåttetidspunkt et svært godt surfôr til både storfe og småfe. STRAND NR. 15: 30 % Timotei Grindstad 30 % Timotei Liljeros 20 % Engsvingel Vestar 10 % Fl.årig raigras Figgjo, 4n 10 % Rødkløver Gandalf Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter: 3–(4). Surfôr (evt. beite). En svært god surfôr- blanding med en mindre andel kløver og flerårig, norsk raigras. Den er tilpasset de klimatisk bedre strøkene i Sør-Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakeligheten på fôret uten at det dominerer. STRAND NR. 16: 15 % Fl.årig raigras Figgjo, 4n 20 % Fl.årig raigras Mara, 2n 20 % Fl.årig raigras Indicus 1, 2n 20 % Engsvingel Vestar 15 % Engrapp Knut 10 % Hvitkløver Liflex/Silvester Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 3–5. Beite (evt. surfôr). Denne blandingen ble endret i 2022. Blandingen er nå rettet mot intensivt beitebruk og passer best i de klimatisk beste strøkene i Sør-Norge og langs kysten. Blandingen består av 50-60 % raigras av ulike typer og vekstrytme, i tillegg til andre gode beitegras som engsvingel, engrapp og hvitkløver. Overliggende vare har innslag av en liten andel timotei.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==