15 N Y H E T E R / A N M E L D E L S E S K O L E M A G A S I N E T 4 / 2 0 2 4 Studien er beskrevet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Public Health og bygger på data fra Ungdata-undersøkelsen og omfatter totalt 139 841 ungdommer fra ungdomsskole og videregående skole, noe som utgjør to tredjedeler av alle norske ungdommer i denne aldersgruppen. En modererende faktor Studien viser begge kjønn rapportere ommindre stress når de fikk god støtte fra læreren sin. Tallene fra undersøkelsen viser en klar sammenheng mellomopplevd stress og støtte fra læreren. Totalt sett rapporterte over 50 prosent av elevene på ungdomsskole og videregående skole om hyppig stress, men bare halvparten av disse ungdommene opplevde mye stress når de samtidig opplevde støtte fra læreren. Undersøkelsen viser også at jentene er mest utsatte for stress. For eksempel rapporterte over 60 prosent av jentene både på ungdomsskolen og videregående skole om hyppig stress, mens bare mellom34 og 37 prosent rapporterte om det samme når de samtidig opplevde god støtte fra læreren. Gutter rapporterte generelt mindre stress, men opplevelsen av lærerstøtte var også viktig for dem. For eksempel rapporterte 38,2 prosent av guttene på ungdomsskolen og 33,8 prosent av guttene på videregående skole om hyppig stress, men når guttene opplevde støtte fra læreren rapporterte de henholdsvis 14,4 prosent og 14 prosent om hyppig opplevelse av stress. Lærerstøtte gir mindre stress og bedre liv En ny studie fra Universitetet i Agder viser at lærerstøtte er avgjørende for å redusere skolestress samtidig som det gjør at elevene opplever større tilfredshet med livet. Forskerne fant også en negativ sammenheng mellomopplevd skolestress og tilfredshet med livet. Jo større opplevd skolestress, jomindre tilfreds var ungdommene med livet. Dette gjaldt begge kjønn. Hovedfunnet i studien var imidlertid at opplevd lærerstøtte hadde en modererende virkning både på sammenhengen mellom skolestress og redusert livskvalitet. God lærerstøtte betyr med andre ord både mindre stress og bedre livskvalitet. Tidsskriftartikkelen konkluderer blant annet med at det ble avdekket robuste direkte sammenhenger mellom høye og lave nivåer av opplevd læreromsorg og livstilfredshet på tvers av kjønn og skolenivå, selv når det justeres for bakgrunnsvariabler. Lærerstøtte spiller med andre ord en avgjørende rolle i ungdommenes hverdagsliv og har en sentral rolle for skoleelevenes tilfredshet med livet. Gir redusert sammenheng mellom stress og livskvalitet Hovedforfatter av artikkelen, Erik Grasaas, forteller i en kommentar til Skolemagasinet at skolestøtte i denne sammenhengen er målt ved hjelp av påstanden “Lærerne mine bryr seg ommeg” der ungdommene kunne svare om de er helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig. – I vår studie delte vi videre inn de somvar helt enige og delvis enige, det vil si de somopplevde støtte, og de somvar helt uenige og delvis uenige, inn i de som ikke opplevde støtte. På den måten var vi i stand til å se forskjellene mellomgruppene, forklarer han. Studien viser at opplevd støtte fra læreren reduserer stressnivåene for begge kjønn, men endringen er spesielt merkbar for jentene der tallene går fra over 60 prosent somopplever skolestress av dem som ikke opplever god støtte fra læreren til ned mot 34 prosent for dem dem somopplever god støtte fra læreren. UIA-forskeren mener denne forskjellen ikke nødvendigvis betyr at lærerstøtte virker bedre på jenter enn på gutter. – Lærerstøtte er vel så viktig hos gutter, faktisk, men jenter rapporterer generelt mer stress enn gutter, så derfor ser reduksjon stor ut, forklarer han og viser til tallene fra undersøkelsen. Han påpeker at endringen er stor også for guttene. Det virkelig interessante mener han likevel det er at lærerstøtte virker inn på sammenhengen mellom stress og livskvalitet. –Økt stress henger sammen med redusert livskvalitet, men lærerstøtte bremser denne sammenhengen, forklarer han. Hva den enkelte lærer kan gjøre for å skape gode relasjoner til elevene slik at de opplever støtte fra læreren sin, har han ikke noe godt svar på. – Jeg ønsker å være forsiktigmed å komme med noe fasitsvar i denne forbindelse. På dette området er lærerne veldig gode, mener han. Det viktigste tror han er å gi elevene den følelsen av at læreren ønsker at de skal lykkes og gjør sitt beste for dem. Steinar Steinkopf Sund Erik Grasaas er studieleder for forskning og utviklingsarbeid ved lærerutdanningene ved Universitetet i Agder og har ledet undersøkelsen av sammenhengen mellom lærerstøtte og stress i ungdomsskolen og på videregående skole. (Pressefoto: UiA). Forfatteren driver heller ikke bare med tull når han påstår dette. Benedictov er ingen hvem som helst, han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, med svartedauden og pest-epidemier som spesialfelt. Boken er godt bygget opp, og starter med pesten i et utvidet perspektiv. Vi får høre om dens opprinnelse i og rundt elva Volga 70mil nord for Volgograv, og via Italia, resten av Europa til England, og Norge og Norden. I boken kommer det også frem at antagelig kan man nok en gang skylde på religions-forskjeller som et utgangspunkt for en katastrofe, uten at vi skal komme nærmere inn på det i denne anmeldelsen. Uansett kan man lese at pesten kom til Norge via Italia, fra Italia sine mange markedssteder i øst. Vi får en grundig gjennomgang av hvordan loppene på svartrottene er de som står for spredningen, og også om de forskjellige rottene sin motstandskraft. Dette i seg selv er nok til å lese boken, og forstå hva det hele kom av. Men utover boken får vi en imponerende fortelling omNorges ståsted både før, under og etter 1349. Og ikke minst en meget detaljert dokumentasjon på hvorfor Benedictov slår fast at pesten kom til Oslo høsten 1348 fra England. Til Bergen kom den som kjent sensommeren 1349. Vår konge den gang Magnus Erlingssons virke blir også klarlagt, og Benidictov fremmer også gode argumenter mot den myten om at Norge var en økonomisk stormakt på tidlig I den nye boken fra Bonnier forlag, skrevet av Ole Jørgen Benecictov, slår han klart fast at alt tyder på at svartedauden faktisk kom til Norge i 1348, og ikke 1349. Anmeldt av Per Rune Eknes Svartedauden var i 1348 Ole Jørgen Benedictow (f. 1941) er norsk middelalderhistoriker, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, med svartedauden og senere pestepidemier som spesialemne. Benedictow har skrevet omSvartedauen i Norge flere ganger, mest på engelsk, i en doktorgrad, en norsk pesthistorie (1348-1654), og som del av avhandlinger om svartedauden i sin helhet. Han har erfaring med populærhistorie, og har også skrevet bind 5, Fra rike til provins 1448-1536, i Cappelens Norgeshistorie, og skolebøker i eldre historie. 1300-tall. Imidlertid skryter han av organiseringen av riket. Dette er en bok for både historieinteresserte, men somogså burde kunne være med for å få en bedre forståelse for middelalderen for alle. Og som en del av historiefaget på f.eks. VGS. I denne post-pandemitiden, en absolutt interessant og høyst lesverdig bok.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==