13 S K O L E N I D I G I T A L U T V I K L I N G S K O L E M A G A S I N E T 4 / 2 0 2 4 befolkningen kunne stole på at den ønskede utviklingen er trygg. Ikke minst for våre barn og unge. Det er mange bekymringer knyttet til skjermbruk. Derfor var det også viktig for utvalget å få understreke det jeg håper dere også opplever hver eneste dag, nemlig at de fleste norske barn har det bra. De aller fleste trives i skolen, de trives hjemme og de trives med vennene sine. De ser positivt på framtida. Dagens teknologi har ikke snudd opp ned på optimismen til barna våre. – Like fullt er det noen trender som peker i gal retning. Flere rapporterer om dårligere psykisk helse, særlig blant unge jenter. I skolen er det bekymringsfullt at ferdigheter innen lesing, regning, naturfag og demokratiforståelse går nedover. Det er også viktig å understreke at en skjerm ikke bare er en skjerm, og bør av den grunn gjerne ikke omtales som en skjerm. Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til, når den brukes og hvem den brukes sammen med, er ofte vel så viktig som tidsbruk og egenskapene til skjermen i seg selv. Tre hovedfunn Utvalget mener at vi som samfunn trenger å se disse nyansene. Skal vi få et fullstendig bilde av hvordan skjermen fungerer i barn og unges liv, må vi ta på alvor de mange positive sidene ved skjermbruken også. – Barn og unge lever ikke et digitalt liv, og det skal de ikke gjøre. Men de trenger heller ikke å leve skjermfrie liv. Det viktigste i livet er å finne en balanse, og i denne sammenhengen handler det også om å balansere barns rettigheter. Retten til deltagelse, retten til ytrings- og informasjonsfrihet og retten til beskyttelse mot skadelig innhold. Kunnskapsgrunnlaget gir tydelige anvisninger på noen områder, mindre tydelige på andre. Utvalgets vurdering er at hovedutfordringene knyttet til barn og unges skjermbruk i dag, kan deles i tre hovedområder. • Skjermbruk kan fordrive søvn med alle de konsekvenser det har. • Egenskaper med sosiale medier kan medvirke til dårligere psykisk helse. • Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon for læring. Strekk i laget Siden foredraget ble holdt på en skolelederkonferanse, dvelte Steen ekstra ved det tredje og siste punktet. Barn og unges kognitive ferdigheter er ikke fullt utviklet, og derfor klarer de i mindre grad å håndtere forstyrrelser, samt de avhengighetstriggende egenskapene som digital teknologi ofte har med seg. På skolen er det mye informasjon i form av bilder, videoer, lyd og tekst som lett kan distrahere elevene, spesielt de yngste. – Det er store forskjeller mellom kommunene. Hvordan digital teknologi brukes, og hvor mye det brukes. På samme vis er det også store spenn for hvor mye profesjonsfaglig digital kompetanse lærerne i barnehagene og skolene har. Digitaliseringene i skolen har helt klart utfordret samarbeidet mellom hjemog skole. Mange foreldre opplever at de har lite kontroll over enheter som elevene har med seg hjem, og det er vanskelig å følge opp barnas skolearbeid. –Mange voksne spør seg om hvilken læring skjermene gir. Til det siste vil utvalget fremheve at et gitt læringsverktøy i seg selv sjelden kan vise seg å gi økt læringsutbytte. Uavhengig av om det er analogt eller digitalt – bok eller skjerm. Det vi imidlertid kan si ganske klart, er at digital teknologi gir lærerne nye muligheter i undervisningen. Det gir også mulighet for tilpasset opplæring, samtidig som elevene opplever redusert stigmatisering. Ikke for de yngste Utvalget har stor tillit til de ansatte i skoler og barnehager. Prinsippet om lærerens metodefrihet skal og bør stå sterkt. Det er læreren som kjenner sine elever best, som er best kvalifisert til å velge hvordan undervisningen bør legges opp, og hvilke læringsverktøy som passer til den enkelte elev. Derfor er det viktig å støtte lærerne og gjøre dem i stand til å ta gode, kunnskapsbaserte valg. Så zoomer Steen litt ut fra selve skolen, og presenterer en del råd og anbefalinger etter halvannet år med arbeid i utvalget. – Vi legger ikke fram konkrete tidsanbefalinger for skjermbruk per dag, slik svenskene har gjort. Det kan jo ikke bli slik at en halvtimemed vold på en skjerm, er fire ganger bedre enn to timer med sjakk. Utvalget er klare på at de ikke har funnet noen positive sider ved å bruke skjerm for barn under to år, og at det derfor bør være sterkt begrenset. Når barn mellom to og fem år bruker skjermer, bør voksne være til stede sammen med dem. Det er viktig at design og teknologi er tilpasset alder. Alle må med – Bruk av foreldrekontroll på digitale enheter er heldigvis noe vi har sett en svært positiv utvikling på det siste halvannet året. Fra bare ti prosent under oppstarten av arbeidet vårt, til rundt femti ved avslutningen. Vi beveger oss med andre ord ikke i et stillestående landskap. I seksårs-alderen får veldigmange sitt eget nettbrett. Når de er ni til tolv en egen mobilenhet. Mange begynner også bruke sosiale medier. For ungdomer sosialemedier en viktig arena for å opprettholde vennskap, samtidig som det er en kilde til inspirasjon, informasjon og underholdning. Utvalgets medlemmer mener at vi alle må være med på å ta et ansvar for å bidra til at barn og unge får en balansert, trygg og sunn skjermbruk. – Vi kan ikke «outsource» den biten til politikerne. Eller læreren. Eller til foreldrene aleine. Her må hele laget rundt barna aktiveres, fordi det er så sentralt og integrert. Som i filmverdene Anbefalingen fra utvalget er at myndighetene må bidra til at de digitale plattformene og produktene som brukes er trygge og alderstilpassa barn og unge. Både i skolen og hjemme. Myndighetene må også gjøre plattformselskapene ansvarlig for det de leverer av innhold og design. Utvalget mener ikke at det bør settes en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier på en gang. De vil oppfordre regjeringen til å ha en mer balansert og nyansert tilnærming til dette. Aldersgrenser bør vurderes ut fra innhold og funksjonalitet, og ut fra hensynet til barn og unge, slik det allerede blir løst i filmindustrien. –Vi har barne-, ungdoms- og voksenfilmer. Grenser satt av filmindustrien selv, basert på de rammene som norske myndigheter gir. Slik bør det også være i forhold til sosiale medier. I EU har Digital Service Act virket i to år. Det må også myndighetene i Norge få på plass så fort som mulig. For i denne lovgivningen ligger allerede løsningene på en del av bekymringene våre. Må melde seg på – Alle vokse, særlig foreldre, må engasjere seg mer i det digitale livet for våre barn og unge. Noe de unge også ber om. De sier at de ønsker å ha noen å henvende seg til når de opplever kjipe ting på nettet. Foreldre må etterspørre og ta imot kunnskap, slik at de kan regulere barnas skjermbruk. Veilede og være gode rollemodeller gjennom egen praksis. Løsningene på bekymringene de ser knyttet til barn og unges skjermbruk, er ikke å melde barna av, men å melde de voksne på, slår Steen fast. Myndighetene og skoleeierens ansvar må være å legge til rette for lærerne, slik at de har en reell mulighet til å velge mellom digitale og analoge læremidler, og at lærerne har god nok profesjonsfaglig digital kompetanse. Hele laget rundt barnet, og barn og unge selv trenger et kontinuerlig digitalt løft. Og helt til slutt: – Den digitale utviklingen er dessverre ikke over med avleggelsen av denne utvalgsrapporten. Dette kommer til å fortsette, og sannsynligvis også akselerere i kraft og fart. Digital teknologi har kommet for å bli. Den har både positive og negative sider. Som samfunn har vi et ansvar i å forberede våre barn og unge på en voksentilværelse der den digitale teknologien vil stå sentralt i livene deres. Vår oppgave er å nyttiggjøre oss de positive sidene ved teknologien, samtidig somvi bekjemper de negative utslagene. «Skolen i digital utvikling» Deltagerne på konferansen satt som tente lys under foredraget til Robert Steen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==