12 S K J E R M U T V A L G E T S K O L E M A G A S I N E T 4 / 2 0 2 4 Marmorhallen i førsteetasjen hos Klima- og miljøverndepartementet var åsted for overleveringa av NOU-en: «Det digitale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermens tid». Pressekonferansen samlet fullt hus, og de store tv-stasjonene stod i kø for å få intervjuer både med utvalgsleder Robert Steen, og ikke minst kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. To dager senere komRobert Steen til Gardermoen, for å snakke om hvordan teknologien påvirker og forandrer oss. Til forventningsfulle skoleledere og konferansedeltagere på «Skolen i digital utvikling». Presset på Det ble tre kvarter som ingen i salen kommer til å glemme med det første. Pappaen til Mats/ Ibelin fortalte historien om sønnens liv og ettermæle, og hektet det etter hvert sammen med arbeidet i ekspertutvalget. Tilhørerne satt som tente lys, men måtte nå og da hente frem litt tørkepapir. Tårekanalene fikk kjørt seg. Likt det som blir rapportert tilbake fra millioner av kinogjengere og Netflix-entusiaster verden over, som har sett filmen som bokstavelig talt bygger på «The Remarkable Life of Ibelin». Et liv som i all hovedsak ble levd i et parallell-samfunn til det som de aller, aller fleste av oss andre opplever. Skjebnen til Mats ble forseglet allerede et par år før han startet på skolen. En medfødt muskelsykdomgjorde ham etter hvert mer eller mindre lenket til en rullestol, det meste av sitt 25 år korte liv. Han døde i 2014. Og det var først da familien - og senere omverdenen - ble klar over at det tilsynelatende miserable livet hans, også inneholdt en stor avdeling i World of Warcraft-universet. I en spillverden der han kunne få utfolde seg, og gjøre alt det han ikke var i stand til i det virkelige livet. Resten er etter hvert historie. Filmen har allerede vunnet mange priser. Både her hjemme, og ute i den store verden. Og er nå nominert som en av kandidatene som kan gå til topps under den prestisjefylte Oscar-utdelingen, i mars 2025. I dokumentar-klassen. God på det meste Pappa Steen mener bestemt at han tilhørte den generasjonen foreldre som har vært den beste noensinne. – Vi var på alle foreldremøtene, på alle håndballtreningene, vi kjente alle de fysiske vennene til ungene våre og foreldrene deres. Vi byttet julenisse til ungene var 25 år gamle. Vi gikk i fakkeltog i skauen på nyttårsaften til de var 30 og hadde flyttet hjemmefra, sier han, og får gjenkjennende smil i retur fra salen. –Men vi brukte bare femminutter på å forstå den digitale delen av livene deres, og ti år på å fordømme den. Det mener jeg var en feil, og en blindsone sommin generasjon vassa inn i med begge beina. Satte dype spor –Mats var aldri isolert. Det var jo ikke noe innholdsløst, fattigslig og dårlig liv han levde. Men snarere et liv der han opplevde fellesskap, integrering, respekt og kjærlighet. I en verden der verdiene og tankene hans, det vi gjerne kaller personligheten, fascinerte andre mennesker. Så sterkt at gaming-venner fra hele Europa dukket opp i begravelsen hans. Og der det samme dagen somNetflix slapp filmen i 190 land, møtte hundrevis av spillere ved den virtuelle gravsteinen til Ibelin, i Elwynn Forest. I dag fikk jeg melding om at dette er nå det eneste stedet i World of Warcraft-verdenen der det ikke er lov til å krige og sloss. Her skal det for all ettertid herske fred, ro og gode samtaler. – Det er ti år siden Mats døde. I går opprettet kulturministeren Ibelin-prisen. Den skal deles ut til personer som er et forbilde i gaming-miljøet. 85 prosent av alle under 18 i landet vårt gamer hver dag. Gutter og jenter. Det er den største fritidsaktiviteten i landet vårt. Men veldig få voksne til stede. Derfor trenger vi forbilder og rollemodeller somogså kan være med på å sette grenser for det som skjer i denne delen av livene til barn og unge. Svært bredt mandat – Broen fra Mats sitt liv og historien om Ibelin, til Skjermbruksutvalget og skolen i digital utvikling, er selvfølgelig utdanningens og utviklingens fundament. Nemlig å forberede våre barn og unge på de livene de skal leve i sin voksentilværelse. Ikke i vår. Jeg vil berømme Stjernene lyser om natten De kom ikke med absolutter og aldersgrensesetting. I stedet handlet det om nyanser, og en bønn ommer forskning. Skjermbruksutvalgets utredning ble slett ikke det bestillingsverket som regjeringen hadde håpet på. Vidar Alfarnes (tekst og foto) regjeringen for å ha gitt oss tidenes bredeste mandat. Skjermbruksutvalget skulle se på digitalteknologiens påvirkning for alle barn og unge mellom0 og 19 år. I barnehage og skole. På fritida. Den psykiske og fysiske helsen. Kognitiv utvikling og sosiale relasjoner. Kort oppsummert, alt som skjer i livet for denne aldersgruppen. – Vi tror det er klokt å spenne lerretet så bredt. Men vi tror ikke det er mulig å se på skjermenes betydning, eller digital teknologis betydning som en isolert del avmenneskets liv lenger. For det er så integrert i alt vi gjør, og må derfor sees inn i en større kontekst. Regjeringen har bedt om et kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for fremtidig politikk- og samfunnsutvikling. I halvtanna år har Robert Steen ledet en mangslungen ekspertgruppe på ni personer. – Det har vært et givende og spennende arbeid for alle. Vi har kartlagt internasjonal forsking, og vi har sammenstilt tilgjengelig data hjemme og ute. Vi har møtt og lyttet til organisasjoner, plattformselskapene, lærere og foreldre. Vi har snakket med barn og unge fra hele landet, og vi har til slutt levert en utredning som hele utvalget står bak. Både rett og galt Ifølge regjeringen skal Norge bli det mest digitaliserte landet i verden innen 2030. – Skal slike ambisiøse mål være realistiske må Robert Steen Skjermbruksutvalgets leder overrekker her NOU-en «Det digtale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermenes tid», til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==