9 F O R S K N I N G S N Y T T S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Nye kompetansekrav til skoleledere Digitaliseringen av skolen har medført nye krav til digital kompetanse, ikke bare for lærerne, men også for skolelederne. Steinar Steinkopf Sund Dette er noe av det som kommer fram i den ferske artikkelen til professor Cathrine Edelhart Tømte ved Universitetet i Agder. Studien har tittelen Conceptualisation of professional digital competence for school leaders in schools with 1:1 coverage of digital devices og er publisert i tidsskriftet Computers & Education, volum 222, desember 2024. Tidsskriftartikkelen bygger på to studier hun har ledet. Den ene spenner over seks år og inkluderer et datasett med gjentatte intervjuer med skolelederne, totalt seks, om deres roller og ansvarsområder i løpet av denne tiden. Den andre studien omfatter 16 skolelederne i et videreutdanningsprogramom digitalisering. Her har skolelederne levert et skriftlig essay der de skisserte sine oppfatninger om rollen som leder i en skole preget av digital teknologi ved å svare på følgende oppgave: «Hvordan bør du lede skolen i en digital tidsalder? Du må reflektere over dine egne erfaringer med digital teknologi på skolen din og relatere dem til relevant faglitteratur.» Endret rolle I artikkelen viser hun hvordan rektors rolle har blitt endret ettersom skoler og undervisningssystemer har blitt mer og mer digitalisert. skoleledernes oppgaver skiller seg fra lærernes ved at de må skaffe tilveie velfunksjonerende digitalt utstyr og ressurser, ha oversikt over regler knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, sørge for faglig utvikling for dem selv og lærerne og bygge opp et lærende fellesskap. I tillegg er skolelederne ansvarlige for å lage en digital strategi og plan for digitaliseringen av skolen samtidig som de skal forholde seg til krav og forventninger fra skoleeier. Tømte påpeker at rektors profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for lederteamet, lærerne, elevene og hele skolen. Hun påpeker at det ikke finnes noe rammeverk for skoleledere når det gjelder deres profesjonsfaglige digitale kompetanse i Norge eller andre steder. Et eget rammeverk for skolelederes profesjonsfaglige digitale kompetanse vil synliggjøre hvordan digitale teknologier virker inn på de mange ansvarsområdene en rektor innehar, og samtidig kan det gi retning på hva en rektor må kunne når det gjelder å være skoleleder i en digital tid. Skolelederes digitale muligheter Ifølge henne kan skoleledernes muligheter vurderes ut ifra tre analytiske perspektiver. Det første perspektivet handler om kontekster. Ulike digitale kontekster, fra nasjonalt til regionalt, og ned til hvert enkelt klasserom kan påvirke skolelederes kapasitet når det gjelder å overføre nasjonale eller lokale strategier til praksis i egen skole. Som eksempel nevner hun at manglende støtte fra skoleeier i form av ressurser, veiledning og overordnede planer for digitaliseringen av skolen kan påvirke skoleledernes mulighet til å sette en retning sammen med egne ansatte. Det andre perspektivet handler om hvordan ulike digitale teknologier påvirker skolene. For eksempel kan administrative og pedagogiske plattformer og systemer muliggjøre samarbeid og samhandling i og utenfor klasseromog på tvers av landegrenser. Skoleledere skal forstå mulighetene og begrensningene til de digitale teknologiene som brukes, for eksempel i hvilken grad plattformeiere forholder seg til nasjonale lover om personvern og informasjonssikkerhet, og de må sikre hensiktsmessig bruk av de digitale teknologiene, av ansatte, elever og foreldre. Dette perspektivet viser kompleksiteten i kommunikasjon og samarbeid på skoler der alle lærere har sin digitale enhet. Skoleledere, lærere, elever og foreldre forventes å håndtere og kommunisere på flere digitale plattformer i tillegg til den eksisterende analoge klasseromspraksisen. Skolelederne må dermed sørge for at alle involverte har den rette kompetansen til å håndtere disse ulike plattformene. Den tredje analytiske kategorien i hennes modell omfatter de ulike konsekvensene av og effektene forårsaket av digitaliseringen. Digitale teknologier påvirker for eksempel hvordan, med hvilke ressurser og under hvilke forhold vi lærer. Dette påvirker igjen utformingen av oppgaver, eksamener og vurderinger. Skolelederes utfordring Hun påpeker at skoleledere må ha en klar forståelse av hvordan digitaliseringen av skolen kan påvirke undervisning og læring, samt hvilke behov lærerne har for faglig utvikling i disse nye miljøene. Skoleledere må også takle digital infrastruktur, inkludert tilstrekkelig maskinvare og programvare, personvern og informasjonssikkerhet. I tillegg er skoleledere også ansvarlige for å sette retningen for skolen sin basert på deres tolkning av eksterne prinsipper, lover og retningslinjer ogmå opprettholde et godt skole-foreldresamarbeid. Det er rektor som til syvende og sist er ansvarlig for skolen, for lærere og elever. Dermed trenger også rektorer profesjonsfaglig digital kompetanse for å lede skoler. Dette blir spesielt viktig nå som stort sett alle skoler har 1:1 dekning av digitale enheter. Hun mener rektorene derfor må ta en aktiv rolle i håndteringen av de utfordringene som digitaliseringen av skolen innebærer. Det innebærer å sørge for at både egen og lærernes digitale kompetanse blir oppdatert og videreutviklet. Cathrine Edelhard Tømte er professor ved Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==