SkoleMagasinet nr3

8 S K J E R M D E B A T T I S V E R I G E S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 En omfattende og inngående kunnskapsoversikt om barns bruk av digitale medier på fritiden ble presentert i begynnelsen av september av Folkhälsomyndigheten i Sverige (FHM). Rapporten tar utgangspunkt i oppdraget FHM har fått av den svenske regjeringen om å sammenstille kunnskap om sammenhengene mellom bruk av digitale medier, og helseeffekter hos barn og unge. Innenfor rammen av oppdraget skulle anbefalinger og veiledning også presenteres. Samlet sett indikerer rapporten at mange barn og unge bør redusere skjermtiden radikalt. Når det gjelder barn i tenårene, er det snakk om å halvere dagens skjermforbruk, som egnet for å redusere risikoen for ubehag og dårlig helse. FHMs anbefaling er at tenåringer i alderen 13-18 år bør begrense sin daglige bruk av digitale medier til maksimalt to til tre timer. Tidligere studier viser at svenske 13-16-åringer i dag kan tilbringe opptil 6,5 timer av sin våkne time daglig foran en skjerm. Dette kommer i tillegg til skjermtiden de bruker på skolen. Konsekvensene av overdreven tid foran skjermer er økt stillesittende livsstil, dårligere søvn og ikke minst risiko for økt psykisk lidelse. Mange barn og unge oppgir i rapporten at de blir sittende fast i skjermbruken og bruker mer tid på skjerm enn de egentlig ønsker. For mye tid foran skjermer påvirker ofte relasjoner, søvn og mulighet for fysisk aktivitet, men også skolearbeid. Barn som har en eller annen form for ADHD-diagnose har større sannsynlighet enn andre for å bli negativt påvirket, sier rapporten. Sikkerhetsproblem Ifølge FHMmotvirker fysisk aktivitet risikoen for depressive symptomer som kan oppstå i forbindelse med høy skjermbruk. Overdreven tilstedeværelse i den digitale verden, som sosiale medier, Tik-Tok, Instagram og Facebook, kan også lettere føre til sårbarhet sommobbing, trusler og seksuell trakassering. FHMs rapport fremhever at én av fem jenter i alderen 13-18 år har opplevd at ukjente personer ber dem sende nakenbilder av seg selv. Rapporten peker også på at et tydelig resultat i forskning er at barn og unge som er hyppige brukere av sosiale medier kan bli mer misfornøyde med kroppen sin, dette gjelder allerede barn fra ti år. Rapporten slår også fast at fedme og overvekt er mer vanlig blant barn og unge med høyt og overdreven skjermforbruk. FHM viser i sin rapport til at for barn opp til fire år kan en restriktiv holdning til digitale medier, initiert av foreldre eller foresatte eller andre voksne, redusere risikoen for å utvikle en fremtidig problematisk bruk av digitale medier. For eldre barn og unge ser det ut til å være viktigere å ha et godt forhold til foreldrene. Og at foreldrene bryr seg og er involvert i skolearbeidet. Dette for å styrke vernet mot overforbruk av digitale medier. Krav til en plan Linnéa Plöen Casterud er ansvarlig for digitaliseringsspørsmål i det svenske skolelederforbundet. – Det er bra at FHM har utviklet egne retningslinjer som kan brukes som grunnlag for diskusjoner om skjermbruk. Spesielt foresatte har et stort ansvar for å ta opp saken med barna sine om bruk av digitale medier, sier Linnéa Plöen Casterud. Blant skoleledere og lærere er skjermtid et tilbakevendende diskusjonstema. Linnéa Plöen Casterud – Vi ønsker å se en nasjonal digitaliseringsplan for skolene om hvordan digitale medier skal brukes, sier hun som er ansvarlig for digitaliseringsspørsmål i Skolledarförbundet. Foto: Terri Lindholm. Johan Erichs, MeraMedia – Digitale vaner er helseskadelig, mener svenskene I en fersk rapport peker Folkhälsomyndigheten i Sverige på unges digitale vaner som helseskadelige. Forbruk av sosiale medier kan også ha en negativ innvirkning på resultatene på skolearbeidet. Skolene vil nå få en viktig rolle i å kontrollere unges skjermforbruk også i nabolandet. til bruk av digitale medier. Det er faktisk slik at mange studenter ønsker støtte og hjelp til å tilpasse skjermtiden sin, sier Linnéa Plöen Casterud. Skoleledernes Förbund fremmer viktigheten av å innføre en landsdekkende digitaliseringsplan for skolen. Forbud Stadig flere skoler innfører et mobilforbud, som betyr at eleven ved skoledagens start forlater mobiltelefonen for å hente den igjen etter at skoledagen er over. Rapporten peker også på at et tydelig resultat i forskning er at barn og unge som er hyppige brukere av sosiale medier kan bli mer misfornøyde med kroppen sin. “ Blant skoleledere og lærere er skjermtid et tilbakevendende diskusjonstema. “ – Regjeringen peker på skjermer som en av de største synderne bak redusert ro i klasserommene og en årsak til psykiske lidelser blant barn og unge. Problemstillingen er også aktuell etter den siste PISA-rapporten, som viser at overdreven skjermbruk hadde en negativ innvirkning på PISA-resultatene. Kan skoleledere og skoleansatte bli enige om dette viktige spørsmålet? – Vi mangler i dag en nasjonal digitaliseringsplan for skolene, noe som er en mangel. Men desto viktigere er det at hver skole har en lokal diskusjon om hvordan man skal forholde seg Stadig flere skoler innfører et mobilforbud, som betyr at eleven ved skoledagens start forlater mobiltelefonen for å hente den igjen etter at skole- dagen er over. “ – På mange måter opplever både ansatte og studenter at det fungerer bra, selv om det noen ganger er nødvendigmed en individuell tilrettelegging da noen elever kan trenge tilgang til mobiltelefonen som en pedagogisk støtte, forklarer Linnéa Plöen Casterud. Hvilke positive effekter kan forventes av redusert skjermtid blant skoleelever? – Det mest åpenbare er at det kan bli økt fokus på læring i skolen, avslutter Linnéa plöen casterud. Anbefalinger Dette er Folkhälsomyndighetens anbefaling for barn og unges skjermtid: * Barn under to år bør ikke bruke skjerm i det hele tatt. * Barn mellom to og fem år bør bruke skjerm i maksimalt én time per dag. Som foresatt må du kontrollere innholdet og snakke med barnet om det du ser. * For barn mellom seks og tolv år er anbefalingen maksimalt én til to timer. Kontroller innhold Følg aldersgrensene for spill, sosiale medier og videodelingstjenester. Prøv å skape gode skjermvaner. * Tenåringer mellom 13-18 år, maksimalt to til tre timer. Tenk på skjermbruken din. Prøv å få balanse i livet ditt slik at det er nok tid til søvn, fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og sosial interaksjon. * Foreldre: Tenk på dine egne skjermvaner. Husk at skjermvanene dine kan påvirke barnas skjermvaner. En generell anbefaling er heller ikke å bruke skjerm før det er på tide å sove. I desember vil Folkhälsomyndigheten i Sverige presentere sin veiledning om bruk av digitale medier.

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==