SkoleMagasinet nr3

6 S K J E R M D E B A T T S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Aktivistene trekker frem en rekke påstander om IKT-senteret, somdet er nødvendig å korrigere. En påstand er at IKT-senteret unnlot å formidle kunnskap og forskning osv. Dette er rett og slett feil. F eks ble det arrangert flere fagseminar med OECD, UNESCO og European Schoolnet. En annen påstand er at IKTsenteret var en Interesseorganisasjon for IKT bransjen! IKT-senteret har ikke villedet utdanningssektoren. Senteret har aldri anbefalt kommuner og skoleledere om å kjøpe inn nettbrett uten plan for digital kompetanse hos lærerne. Debatten om digitalisering av skolen må baseres på erfaringer og kunnskap ikke personhets, konspirasjonsteorier og myter. Senteret spilte en nøkkelrolle i å støtte skolene i å realisere læreplanen fra 2006, og bidro til å utvikle grunnleggende infrastruktur som Feide, samt ressurser som utdanning.no, minstemme. no, personvernskolen og IKTplan.no. IKTsenteret bisto kommunene med kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet, lenge før de fleste politikere var opptatt av dette. Senteret tok også initiativet til å definere hvilken profesjonsfaglig digital kompetanse lærerne må ha for å kunne undervise i teknologirike klasserom. Tilbakeblikk: Senter for IKT i utdanningen ble opprettet i 2010. Dette skjedde ved at man slo sammen utdanning.no, ITU, UNINETT ABC, i tillegg til å integrere enkelte oppgaver som tidligere ble utført av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet (KD). Sammenslåingen ble gjort for å sikre tett politisk oppfølging av feltet, fokus og ressurser for å bidra til innovasjon og utprøving, samt trykk på Antiskjerm-aktivistenes spinn Klassekampen og Facebook-siden Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen med aktivisten Maja Lunde i spissen har den siste tiden fremsatt en rekke påstander om digitalisering i skolen. Anti-skjerm aktivistene vil har gransking og retter en rekke anklager mot byråkrater, skoleeiere, skoleledere og lærere. Skurken i ondskapens akse er det tidligere Senter for IKT i utdanningen. utvikling av sektorenes digitale kompetanse og infrastruktur. Nasjonal satsing på IKT i utdanning var bredt forankret i Stortinget. I tildelingsbrevene fra KD ble IKT-senteret gitt mål, prioriteringer og økonomiske midler. Gjennom styringsmøter sikret KD at IKT-senteret fremmet regjeringens politikk. I IKT-senterets historie ble tildelingsbrevene justert og endret av KD en rekke ganger i takt med nasjonale planer og utfordringer. IKT-senteret ble slått sammen med Utdanningsdirektoratet i 2018. Bakgrunnen var en omfattende omorganisering av utdanningssektoren basert på forslag i rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra (2016). Her ble det foreslått en rekke endringer i KD’s underliggende virksomheter. I forbindelse med fusjonen forsikret daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at digitalisering ikke vil bli nedprioritert. Videre uttalte han at: «Gjennom tildelingsbrev og andre styringssignaler vil vi sikre at omorganiseringen bidrar til et IKT-løft i skole og barnehager». Dessverre sviktet Udir og avviklet digital kompetanse i egen organisasjon. Jeg er intervjuet om IKT senteret og fusjoneringen i Udir i Maja Lundes bok Skjerm barna: Hun skriver faktisk at: «Med senteret forsvant nemlig gode muligheter for statlig styring av skoledigitaliseringen, herunder statlig kontroll med og rådgivning om for eksempel personvern og filter». Digitalisering krever sterk statlig styring. Det burde allerede for mange år siden blitt etablert en felles støttetjeneste for personvern, infosikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og ressurser. Digitalisering i skolen har skjedd på skoleeiernivå de siste årene. Det har vært svak nasjonal styring og satsing på dette feltet etter 2018. Sentrale skolemyndigheter har vært passive. Ja enkelte kommuner har kjøpt inn nettbrett uten plan og kompetanseutvikling for lærere. Noen skoler har brukt nettbrett uten faglig og pedagogisk plan. Men vi kan ikke bruke dette som utgangspunkt for å stoppe faglig og pedagogiske bruk av digitale ressurser i læring. Kvalitet i skolen vil variere, også når det gjelder god bruk av bok og blyant. Den omfattende omstillingen av skolen med bevisst bruk av digitale enheter er krevende. For å lykkes med gode faglig og pedagogiske opplegg der digitale enheter brukes hensiktsfullt - må det satses på kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Her har norske myndigheter ikke gjort nok, ei heller kommunene. Det nytter ikke å implementere digitale enheter uten kompetanseutvikling. Her finner vi mye av forklaringen på frustrasjonene hos lærere og foresatte som anti skjermaktivistene spinner på. Fortsatt er det med kompetanseutvikling svakt forankret i skole-Norge. Skjermbruk kan være så mangt, derfor må vi ikke se oss blinde på «skjermtiden» alene. Man bør se på både fordeler og ulemper, både i et lærings- og et helseperspektiv» Uansett, det er en myte at elevene sitter med nesen i skjermen hele dagen i skolen. Vi svikter barn og unge når vi reduserer deres digitale liv til en debatt om skjermtid og skjerm. Det blir feil omvi skal stoppe skolen fra å ta i bruk de beste digitale læremidlene og ressursene i opplæringen. Kronikkforfatteren synes kritikken mot senter for IKT i utdanningen er urettferdig . Her en av de viktige publikasjonene som senteret lagde tilbake i 2017. Trond Ingebretsen som har ordet i denne paneldebatten var direktør for senteret da det ble lagt ned i 2018. Morten Søby, tidligere avdelingsdirektør i Senter for IKT i utdanningen (tekst) • SkoleMagasinet (arkivfoto)

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==