2 L E D E R / K R O N I K K S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 SKOLEMAGASINET FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING, NR. 3 2024 www . s k o l e m a g a s i n e t . n o Skjermdebatten fører ingen vei Design Flisa Trykkeri Redaktør Per Rune Eknes - skolemag@online.no Utgivelsesdato 10. oktober 2024 Medarbeidere i denne utgaven Morten Søby, Eldar Dybvik, Johan Erichs, Steinar Steinkopf Sund, Vidar Alfarnes, Tone Marie Gurskevik, Erik S. Steimler og Gro Jørgensen. Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost skolemag@online.no Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost bo@skolemagasinet.no Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Forsidefoto: Vidar Alfarnes S K O L E M A G A S I N E T Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no – Derfor legger vi den død her i SkoleMagasinet etter denne utgaven. Det er ikke bare i Norge den er dominerende og unyansert, også i våre naboland er det den samme diskusjonen. Diskusjoner og debatter kan ofte være med å føre ting fremover, men denne diskusjonen om skjermbruk har hatt totalt motsatt virkning. I stedet for å sette fokus på alle de mulighetene som finnes i digitale løsninger innen didaktikken, har diskusjonen ført til det motsatte. Det er i det hele tatt merkelig at det er skolen og lærerne som får skylden, eller må ta byrden med utvikling av skjermbruk. Er det noen steder der den nye teknologien er tatt på alvor og forsøkt benyttet i faglige og pedagogiske former, så er det i skolen. Da er det helt annerledes på familiefronten. Kanskje er det nettopp derfor debatten har blitt som den er? Foreldre og ja, besteforeldre, møter seg selv i døren overalt og hver eneste dagmed å digitalisere barna sine fra de kommer til verden ved fødsel til de skal debutere i sosiale medier. Vel, det siste har de fleste barn i dag gjort lenge før de har fått klippet av navlestrengen. Så ser man at de samme foreldrene plutselig oppdager at barna er aktive på medier de selv ikke har oversikt over, og det også til alle tider. Da forstår man at noen må si stopp. Og hva er den beste institusjonen å rope til, - jo skolen. Media elsker å gå til angrep på det offentlige, og når man får mange foreldre til å stille seg opp for å klage om skolen, tar de gjerne styringen av en debatt som i seg selvmangler et nyansert og seriøst utgangspunkt. Resultatet er denne direkte unødvendige skjermdebatten. Tilbake sitter en frustrert lærerstab som er positiv til å ta i bruk nye læremidler. De er imidlertid ikke alene om frustrasjonen, for også forlagsbransjen som har brukt uante ressurser for å utvikle nye læremidler til bruk i undervisningen, må være frustrert. På den andre siden sitter industrien, eller det vi har igjen av industri her i landet, og roper etter mennesker med digital kompetanse. Men nei, statsminister, kunnskapsminister og politikere ellers med god støtte fra kjente mediepersonligheter, vil heller at barna skal ha fokus på å fylle opp skolesekken med tunge lærebøker. - igjen. Vi vil med dette sette søkelys på de gode eksemplene omkring bruk av læremidler om de er digitale eller ikke. Debatten om skjermbruk får andre ta seg av. Selvfølgelig skal meninger og synspunkter fremdeles få spalteplass, men muligheter for god undervisning er alltid bedre enn det skjermdebatten har gitt. I Per Rune Eknes, redaktør Teknologi i skolen – læringshemmer eller læringsfremmer? De siste årene har vi sett en kraftig økning i skjermbruk blant barn og unge som har ført til bekymringer og debatt rundt mental helse, konsentrasjon og sosial interaksjon og hvilke effekter dette har på læring. I tillegg har fremveksten av kunstig intelligens aktualisert diskursen om teknologi i skolen ytterligere. Men vi står nå ved et veiskille i historien ved at KI som første teknologi kan bli smartere enn oss selv og operere selvstendig. Dette skaper både muligheter og utfordringer for utdanningssektoren og samfunnet som helhet. Teknologiens tveeggede sverd i skolen Vi står i dag overfor globale utfordringer som klimaendringer, urettferdigheter og sosiale spenninger. Elever må derfor rustes til å møte disse komplekse problemene med kritisk tenkning og kreativ problemløsning. Dette krever aktivt arbeid, ikke passiv scrolling på en digital enhet matet av algoritmer designet for å gjøre oss avhengige. Likevel mener vi i Learnlab at teknologi kan være en del av løsningen dersom den brukes med et klart pedagogisk formål koblet til den virkelige verden. For eksempel kan elever få i oppgave å komme med forslag til hvordan man kan reintrodusere natur i nabolaget. De kan utforske problemet i fellesskap ved å undersøke kriterier, avdekke lokalbefolkningens meninger, idémyldre mulige løsninger og deretter sette disse ut i livet, før de videre sammen reflekterer og deler erfaringer. Teknologi kan støtte disse prosessene på en rekke måter, som å hjelpe til med innhenting av data og fasilitere ulike samskapingsaktiviteter. Den kan lage digitale arbeidsbøker som dokumenterer hva som er blitt tenkt og gjort med for eksempel videoer som forklarer og begrunner valg. I et inkluderingsøyemed kan KI tilpasse læringsmateriell og prosesser til individuelle behov, for eksempel ved å oversette tekster, tilpasse innhold etter leseferdigheter, eller lage oppgaver basert på elevens interesser. Teknologien kan også gi lærerne bedre innsikt i elevenes prestasjoner og behov, slik at de kan differensiere undervisningen deretter. Elevens arbeid kan da leses av KI for å støtte lærere i vurderingsarbeidet. Learnlab – løsninger for det hybride klasserommet Med så mye data som deles i dag er det viktig å ha plattformer som ivaretar personvern og sørger for at alle har mulighet til å få nytte av verktøyene. Derfor har vi i Learnlab sommål å kontinuerlig utvikle produktene våre, og lytte til brukernes innspill for å skape et etisk og læringsfremmende produkt. KI og teknologi skal aldri erstatte menneskelig interaksjon, men brukes som et verktøy for å fremme dypere læring og forståelse. Da er det viktig at digital og analog læring beriker og utfyller hverandre basert på læringsmålet ogmedienes styrker og svakheter. Boka «Leading Educational Change in the Era of AI» er et eksempel på hvordan dette kan foregå på organisasjonsnivå i utdanningssektoren. Sammen med IMTEC-stiftelsen drøfter vi her hvordan utdanningsinstitusjoner kan navigere i det teknologiske landskapet og hvordan læring kan forbedres med KI som en viktig støttespiller. Denne boken, og vår kommende bok, ”Learning and Assessment in the Era of AI,” inneholder detaljer om hvordan skoler klokt kan benytte seg av teknologi uten å miste fokus på menneskelig vekst og varig læring. Ansvarlig teknologi for fremtiden Veiskillet vi står i fordrer en nyansert debatt hvor alles stemme bør bli hørt. Vårt syn i Learnlab er at teknologi generelt, og KI spesielt, må brukes som en støttespiller for dypere læring og menneskelig utvikling. Dette krever en bevisst tilnærming der vi er oppmerksomme på både teknologiens potensial og de etiske problemstillingene som følger med. Gjennom ansvarlig bruk av teknologi kan vi sikre at fremtidens elever er godt rustet til å møte både dagens og morgendagens utfordringer. Les mer på https://info.learnlab.net/no/ Learnlabs Stig-Erik S. Steimler viser stolt fremvår rykende ferske bok! Tone Mari Gurskevik og Stig-Erik S. Steimler – Learnlab
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==