17 N Y H E T E R S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 En fersk rapport fra den svenske Internetstiftelsen i samarbeid med Järvaveckan Research, viser at innbyggere i utsatte områder ikke har samme tilgang til nyheter som andre deler av Sverige. Rapporten «Digital inkludering og utenforskap i Sverige» har kartlagt digitalisering blant innbyggere i sosialt utsatte områder. I disse områdene er innbyggere med utenlandsk bakgrunn i klart flertall. I tillegg er utdannings- og inntektsnivået lavere enn for andre svenske boligområder. I ekskluderingsområder har bare halvparten (16 prosent av innbyggerne) tilgang til svenske nyhetsmedier som er bak en betalingsmur, for eksempel et abonnement på en dagsavis, sammenlignet med resten av Sverige. Dette kan bety at mange unge i disse områdene mangler mulighet til å følge med på en nyhetssak, følge en nyhetssak eller delta i dybdeanalyser og diskusjoner. --Mange ganger er det på grunn av sosioøkonomiske faktorer, at du mangler økonomiske ressurser til et betalt abonnement. Men det kan også være at innbyggere med ikke-svensk etnisk bakgrunn ikke føler seg representert i det svenske medielandskapet, selv om ting har blitt bedre. Generelt er det relativt få journalister med utenlandsk bakgrunn som jobber i svenske medier, forklarer Jannike Tillå, leder for kommunikasjons- og forretningsområdet i den uavhengige og ideelle organisasjonen The Swedish Internet Foundation. Sosiale medier – De som ikke tar del i nyhetene, risikerer å ikke kunne danne seg et bilde og en oppfatning av den pågående samfunnsutviklingen. Det kan ytterligere forsterke utenforskap og på sikt også bli et demokratiproblem da det kan være vanskelig å danne seg en mening om aktuelle og viktige samfunnsspørsmål. Barn og unge i dag har et annet forbruk av nyheter og sosial informasjon enn voksne. Ungdommens viktigste informasjonskanal er alle slags ulike sosiale mediekanaler. –Også her er det færre utenforstående som følger nyhetskanaler i sosiale medier sammenlignet med andre svenske boligområder, og det gjelder både unge og voksne. Jannike Tillå understreker viktigheten av å ha god kunnskap om det svenske samfunnet og hvordan det fungerer, for å skape et godt grunnlag for å kunne konsumere nyheter og samfunnsinformasjon. – Hvis den grunnleggende kunnskapen mangler, en kunnskap somvanligvis gis av skole og hjem, kan det være vanskeligere å ta til seg nyheter, spekulerer Jannike Tillå. I nesten alle analyser og diskusjoner om sosial misorientering i områder med sosial ekskludering pekes mangelen på voksne rollemodeller frem som en sterk årsak. Dette er også tilfelle i medieforbruk. – At det finnes voksne rollemodeller som er engasjerte og interessert i nyheter og samfunnsutvikling, er helt avgjørende for å introdusere barn og unge for ulike nyhetskanaler. Men jeg vil understreke at det var lettere tidligere da de eneste kanalene kanskje var dagsavisen og nyhetsprogrammene på TV. I dag er mediesituasjonen helt annerledes og vi konsumerer i økende grad nyheter individuelt og fra helt andre plattformer. I dag mangler ofte den spontane kontakten med nyheter som så ofte oppsto i hjemmet. Foreldre og voksne har et stort ansvar for å vekke interesse for nyheter hos barn og unge. Start tidlig Tidligere undersøkelser fra Internet Founders viser at 76 prosent av alle barn og unge, 8-19 år, regelmessig konsumerer nyheter. –Men mange av de unge følger deretter profiler og influencere på Instagramog Tik-Tok, for å få nyheter via den feeden. Det er en annerledes nyhetsmiks for unge mennesker som sjelden er interessert i å følge tradisjonelle medier. Mye av nyhetsforbruket foregår i korte formater. I underkant av halvparten av ungdommene klikker seg videre fra sosiale medier for å få tilgang til andre medier og kilder når det kommer til nyheter. Jannike Tillå påpeker at manglende nyhetskonsum kan føre til at unges utenforskap risikerer å forverres. Johan Erichs, MeraMedia Skolen kan motvirke ungdommers manglende interesse for nyheter Barn og unge i sosialt utsatte områder står i fare for å bli hengende etter når det gjelder tilgang til nyheter og sosial informasjon. Konsekvensen kan bli at de får dårligere forutsetninger for utdanning og en fremtidig yrkeskarriere. Jannike Tillå viser at unge i utenforskapsområder har lavere interesse for nyheter og sosial informasjon. – Dette er en alvorlig situasjon i den grad at mange unge kan ha dårligere forutsetninger for å klare seg i samfunnet, sier lederen for kommunikasjons- og forretningsområdet i Internetstiftelsen. Foto: Kristina Alexanderson. – Hvis du ikke er like kunnskapsrik som andre borgere, er det ikke like lett å delta i diskusjoner, i politiske prosesser eller å finne de riktige veiene i utdanningssystemet, det er en åpenbar risiko. Hvordan kan situasjonen forbedres? – Foreldre og andre voksne i nærheten av barn har et stort ansvar. Skolen har definitivt et stort ansvar for å gjøre informasjon og nyheter tilgjengelig. En sterk og uavhengig offentlig tjeneste der det er mulig å konsumere uten å bli tvunget gjennom en betalingsmur, er en viktig aktør, der barn og unge kan stole på at nyhetsflyten er objektiv og ikke interessedrevet. Massemediene har også et stort ansvar for å lære å forstå hvordan unge bruker medier. –Mange medieaktører bør bruke flere medietyper i sin rapportering, vi vet at video er en svært viktig medietype for unge mennesker. Skap muligheter for samhandling der barn og unge kan stille spørsmål. Men det er en utfordrende gruppe å nå, men massemediene kan bli flinkere til å nå ut til unge mennesker. For skolen er det ifølge Jannike Tillå viktig å integrere nyheter på ulike måter i undervisningen. – Skape rom for å diskutere hva som skjer i samfunnet. Ikke minst fremheve nyheter som angår barna selv, det vekker og fanger interesse. Det er mulig å starte med nyhetsdiskusjoner i klasserommet allerede i første klasse, avslutter Jannike Tillå. Bedre kvalitet Robin Smith er nestleder i Lärarförbundet. Han mener interessen for nyheter og sosial informasjon blant unge i ekskluderingsområder indirekte kan knyttes til mangelen på autoriserte lærere i skolene i disse områdene. –Med autoriserte lærere skapes det gode muligheter for god undervisning og da får fokus og diskusjon om nyheter en gitt plass, sier Robin Smith. Han fortsetter: –Mange lisensierte lærere velger å jobbe i områder der arbeidssituasjonen er lettere enn i områder med ekskludering. Mange skoler i disse områdene har både problemer med å rekruttere og beholde lærere, sier Robin Smith. Ifølge Robin Smith må det gjøres mer attraktivt for utdannede lærere å jobbe i ekskluderingsområder. – I dag står kravet om et godt arbeidsmiljø øverst på agendaen. For noen år siden var det lønn og penger, men nå mener mange autoriserte lærere at arbeidsmiljøet og gode forutsetninger for å kunne utføre oppdraget sitt er viktigst. Ved å skape et bedre arbeidsmiljø blir det også lettere å rekruttere lærere til skoler i ekskluderte områder, avslutter Robin Smith. Robin Smith – Hvis vi får flere autoriserte lærere på skoler i ekskluderingsområder, vil forutsetningene for å skape økt interesse blant elevene for nyheter og sosial informasjon styrkes, sier visepresidenten i Svenska Lärarförbundet. Foto: Svenske lærere.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==