16 N Y H E T E R S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Steinar Steinkopf Sund Kjønnsforskjeller i synet på karakterer En fersk undersøkelse ved Universitetet i Bergen viser at det er kjønnsforskjeller i synet på karakterkonkurranse i opptak til videregående skole. Guttene er jevnt over mer positive til karakterbasert opptak selv om jentene gjennomsnittlig gjør det best. Resultatene er basert på en spørreundersøkelse som har gått ut ved 13 offentlige videregående skoler i Bergen kommune i 2023. Omtrent halvparten av elevene som gikk VG1 første halvdel av 2023 svarte på undersøkelsen som blant annet viste at 57,7 prosent av elevene mener at de med de beste karakterene bør få komme inn først dersom en skole har flere søkere enn plasser. 56 % av elevene er veldig eller litt enige i at de skulle ha ønsket at karakterene deres ikke hadde hatt noe å si for hvilken skole de kunne velge. Stabile kjønnsforskjeller Hovedforsker for den delen av prosjektet som handlet omopptaksmodellen til videregående skole var førsteamanuensis Katharina Sass. Hun fant overraskende forskjeller i kjønn i synet på karakterbasert opptak og fant at guttene var mest positive til at karakterer avgjør hvilken skole en kan gå på. Hun forteller i et intervju med Skolemagasinet at hun og en svensk kollega for tiden arbeider med å se nærmere på kjønnsforskjellene. – Det viser seg at kjønnsforskjellene er ganske stabile. De kan altså ikke bortfoklares ved å kontrollere for elevenes klassebakgrunn, karakterer, hvilket studieprogram de går på, eller hvorvidt foreldrene har innvandrerbakgrunn, forteller hun. Samtidig har hun også funnet at kjønnsforskjellene på en måte henger sammen med elevenes klassebakgrunn. Hun forteller at de operasjonaliserer klasse gjennom en såkalt «Family Affluence Scale» (FAS), som er basert på en rekke spørsmål om familieøkonomi. Deretter deler de elevene inn i tre grupper basert på FAS-indeksen. – Det virker somom kjønnsforskjellene er størst i den midterste og laveste, det vil si fattigste gruppen, men mindre i den rikeste gruppen, forteller hun. – Jenter fra høyere sosiale lag er også i gjennomsnitt noe mindre tilbøyelige enn gutter til å støtte karakterkonkurranse, men forskjellene er mye mindre enn i de andre gruppene, legger hun til. Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt en støtter et inntakssystem der alle har like sjanser uavhengig av karakterer, er kjønnsforskjellene ikke statistisk signifikante for den rikeste gruppen, men for begge de andre gruppene – de fattigste og de i midten. Hun synes ikke det er så overraskende at elever fra høyere klassebakgrunn støtter karakterer i større grad. – Det kan se ut somom klassebakgrunn har en større effekt enn kjønn for jentene i den øverste gruppen, men kjønn trekker likevel i den andre retningen, konkluderer hun. Gutter mer konkurranseorienterte Hun synes det er vanskelig å forklare disse kjønnsforskjellene, men viser til forskningslitteratur om kjønnsforskjeller i politiske holdninger, der ulike mulige forklaringer drøftes. – Jeg tenker personlig at sosialisering i ulike kjønnsroller er den mest sannsynlige forklaringen. Kvinner og jenter ser ut til å lære seg tidlig at konkurranse ikke er å foretrekke, særlig når de konkurrerer mot menn eller gutter, og er mer orientert i retning av samarbeid og fellesskap, mens menn og gutter lærer seg tidlig å støtte konkurranse, påpeker hun. Sosiologen fra UIB viser til at det har blitt gjort eksperimenter i matrilineære stammer der dette er omvendt; dvs. at kvinner i disse eksperimentene var mer tilbøyelige til å velge konkurranse enn menn. – Jeg tror derfor at hovedgrunnen er at samfunnet somvi lever i både er patriarkalsk og kapitalistisk organisert, og at både gutter og jenter lærer seg tidlig hva som er spillereglene for deres eget kjønn, konkluderer hun. Hvor viktig er karakterer? Noen videregående skoler har redusert bruken av karakterer. En av dem som har undersøkt erfaringene med dette er professor Lise Vikan Sandvik fra NTNU. Hun forteller i en kommentar til Skolemagasinet at hun og hennes kolleger har samlet inn et rikt datamateriale når det gjelder oppfatningen av karakterer i skolen i forskningsprosjektet Going gradeless in upper secondary school. Formålet med undersøkelsene har vært å forstå hvordan elever og lærere opplever dempet bruk av karakterer i skoler der dette har vært innført underveis i skoleåret. – Studien gir innsikt i hvordan karakterbruk påvirker motivasjon, læringsprosess og vurderingspraksis, forteller hun. Den aktuelle studien viser at elevene har delt syn på betydningen av karakterer på motivasjon og læring. Hun forteller at noen elever opplever karakterer som en kilde til motivasjon og ser dem som konkrete mål å jobbe mot. – På den annen side viser resultatene at mange elever opplever mindre fagligmotivasjon når karakterer ikke brukes, noe som indikerer at karakterer spiller en viktig rolle i å opprettholde motivasjon, legger hun til. NTNU-professoren forteller at resultatene også viser at karakterdemping ikke nødvendigvis forandrer hvordan elevene ser på sin egen læring i særlig grad. – Elever som sommottar karakterdempet vurdering opplever imidlertid betydelig usikkerhet og prestasjonspress, da de ofte har vanskeligheter med å forstå hvilke karakterer lærerens tilbakemeldinger tilsvarer, påpeker hun. Hun forteller at det blant lærerne også er forskjellige synspunkter når det gjelder karakterdemping i praksis. –Mens noen verdsetter den tradisjonelle karakterbruken som et fast holdepunkt i vurdering av elevene, er andre mer åpne for alternative vurderingsformer, forteller hun. Ingen løsning passer alle Studien viser ifølge henne at de fleste lærere som har prøvd ut karakterdemping føler seg trygge på å praktisere karakterdempet vurdering, og oppfatter det som i tråd med deres pedagogiske prinsipper og verdier. Imidlertid peker studien på behovet for styrket opplæring og støtte for lærere somønsker å gjennomføre karakterdemping i praksisen sin. – Det er også verdt å merke seg at lærerne tror at karakterdemping har en mer positiv innvirkning på elevenes holdninger og fokus på læring enn det elevene selv opplever. Dette understreker behovet for mer åpen og gjensidig kommunikasjon mellom lærere og elever omvurderingspraksis og karakterdemping, understreker hun. Samtidig understreker hun at det ikke finnes noen løsning som passer alle. Hun anbefaler en differensiert tilnærming til karakterdemping, økt fokus på kommunikasjon og elevinvolvering, og anerkjennelse av at motivasjon kan stamme fra flere kilder, og at mange elever blir motiverte av karakterer. – Skoler og elever er forskjellige og det er viktig med en tilpasset tilnærming som tar hensyn til de lokale utfordringene hver enkelt skole står overfor, fastslår skoleforskeren fra NTNU. Lise Vikan Sandvik er professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. (Foto: NTNU) Katharina Sass er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==