Tospråklige læremidler – matematikk, naturfag, engelsk og grunnleggende norsk Kontakt oss på kunnskap@kunnskap.no eller tlf 22 95 80 80 • Visuelt • Interaktivt • Variert • Motiverende • Selvrettende • Inkluderende FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING 35. ÅRGANG • NR. 3 2024 SKOLEMAGASINET Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen 13-14 november Clarion Hotell & Congress Oslo Airport Årets program byr på en rekke aktuelle temaer som berører barn og unges digitale hverdag fra ulike perspektiver. Meld deg på : www.ntnu.no/sdu !!! Trondheim, 21.-23. mai 2025 Meld deg på vårt nyhetsbrev! Hver måned trekker vi en vinner som får gratis deltakelse på NKUL 2025 Norges viktigste konferanse for deg som jobber i skole og barnehage! Vi stopper skjermdebatten
2 L E D E R / K R O N I K K S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 SKOLEMAGASINET FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING, NR. 3 2024 www . s k o l e m a g a s i n e t . n o Skjermdebatten fører ingen vei Design Flisa Trykkeri Redaktør Per Rune Eknes - skolemag@online.no Utgivelsesdato 10. oktober 2024 Medarbeidere i denne utgaven Morten Søby, Eldar Dybvik, Johan Erichs, Steinar Steinkopf Sund, Vidar Alfarnes, Tone Marie Gurskevik, Erik S. Steimler og Gro Jørgensen. Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost skolemag@online.no Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost bo@skolemagasinet.no Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Forsidefoto: Vidar Alfarnes S K O L E M A G A S I N E T Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no – Derfor legger vi den død her i SkoleMagasinet etter denne utgaven. Det er ikke bare i Norge den er dominerende og unyansert, også i våre naboland er det den samme diskusjonen. Diskusjoner og debatter kan ofte være med å føre ting fremover, men denne diskusjonen om skjermbruk har hatt totalt motsatt virkning. I stedet for å sette fokus på alle de mulighetene som finnes i digitale løsninger innen didaktikken, har diskusjonen ført til det motsatte. Det er i det hele tatt merkelig at det er skolen og lærerne som får skylden, eller må ta byrden med utvikling av skjermbruk. Er det noen steder der den nye teknologien er tatt på alvor og forsøkt benyttet i faglige og pedagogiske former, så er det i skolen. Da er det helt annerledes på familiefronten. Kanskje er det nettopp derfor debatten har blitt som den er? Foreldre og ja, besteforeldre, møter seg selv i døren overalt og hver eneste dagmed å digitalisere barna sine fra de kommer til verden ved fødsel til de skal debutere i sosiale medier. Vel, det siste har de fleste barn i dag gjort lenge før de har fått klippet av navlestrengen. Så ser man at de samme foreldrene plutselig oppdager at barna er aktive på medier de selv ikke har oversikt over, og det også til alle tider. Da forstår man at noen må si stopp. Og hva er den beste institusjonen å rope til, - jo skolen. Media elsker å gå til angrep på det offentlige, og når man får mange foreldre til å stille seg opp for å klage om skolen, tar de gjerne styringen av en debatt som i seg selvmangler et nyansert og seriøst utgangspunkt. Resultatet er denne direkte unødvendige skjermdebatten. Tilbake sitter en frustrert lærerstab som er positiv til å ta i bruk nye læremidler. De er imidlertid ikke alene om frustrasjonen, for også forlagsbransjen som har brukt uante ressurser for å utvikle nye læremidler til bruk i undervisningen, må være frustrert. På den andre siden sitter industrien, eller det vi har igjen av industri her i landet, og roper etter mennesker med digital kompetanse. Men nei, statsminister, kunnskapsminister og politikere ellers med god støtte fra kjente mediepersonligheter, vil heller at barna skal ha fokus på å fylle opp skolesekken med tunge lærebøker. - igjen. Vi vil med dette sette søkelys på de gode eksemplene omkring bruk av læremidler om de er digitale eller ikke. Debatten om skjermbruk får andre ta seg av. Selvfølgelig skal meninger og synspunkter fremdeles få spalteplass, men muligheter for god undervisning er alltid bedre enn det skjermdebatten har gitt. I Per Rune Eknes, redaktør Teknologi i skolen – læringshemmer eller læringsfremmer? De siste årene har vi sett en kraftig økning i skjermbruk blant barn og unge som har ført til bekymringer og debatt rundt mental helse, konsentrasjon og sosial interaksjon og hvilke effekter dette har på læring. I tillegg har fremveksten av kunstig intelligens aktualisert diskursen om teknologi i skolen ytterligere. Men vi står nå ved et veiskille i historien ved at KI som første teknologi kan bli smartere enn oss selv og operere selvstendig. Dette skaper både muligheter og utfordringer for utdanningssektoren og samfunnet som helhet. Teknologiens tveeggede sverd i skolen Vi står i dag overfor globale utfordringer som klimaendringer, urettferdigheter og sosiale spenninger. Elever må derfor rustes til å møte disse komplekse problemene med kritisk tenkning og kreativ problemløsning. Dette krever aktivt arbeid, ikke passiv scrolling på en digital enhet matet av algoritmer designet for å gjøre oss avhengige. Likevel mener vi i Learnlab at teknologi kan være en del av løsningen dersom den brukes med et klart pedagogisk formål koblet til den virkelige verden. For eksempel kan elever få i oppgave å komme med forslag til hvordan man kan reintrodusere natur i nabolaget. De kan utforske problemet i fellesskap ved å undersøke kriterier, avdekke lokalbefolkningens meninger, idémyldre mulige løsninger og deretter sette disse ut i livet, før de videre sammen reflekterer og deler erfaringer. Teknologi kan støtte disse prosessene på en rekke måter, som å hjelpe til med innhenting av data og fasilitere ulike samskapingsaktiviteter. Den kan lage digitale arbeidsbøker som dokumenterer hva som er blitt tenkt og gjort med for eksempel videoer som forklarer og begrunner valg. I et inkluderingsøyemed kan KI tilpasse læringsmateriell og prosesser til individuelle behov, for eksempel ved å oversette tekster, tilpasse innhold etter leseferdigheter, eller lage oppgaver basert på elevens interesser. Teknologien kan også gi lærerne bedre innsikt i elevenes prestasjoner og behov, slik at de kan differensiere undervisningen deretter. Elevens arbeid kan da leses av KI for å støtte lærere i vurderingsarbeidet. Learnlab – løsninger for det hybride klasserommet Med så mye data som deles i dag er det viktig å ha plattformer som ivaretar personvern og sørger for at alle har mulighet til å få nytte av verktøyene. Derfor har vi i Learnlab sommål å kontinuerlig utvikle produktene våre, og lytte til brukernes innspill for å skape et etisk og læringsfremmende produkt. KI og teknologi skal aldri erstatte menneskelig interaksjon, men brukes som et verktøy for å fremme dypere læring og forståelse. Da er det viktig at digital og analog læring beriker og utfyller hverandre basert på læringsmålet ogmedienes styrker og svakheter. Boka «Leading Educational Change in the Era of AI» er et eksempel på hvordan dette kan foregå på organisasjonsnivå i utdanningssektoren. Sammen med IMTEC-stiftelsen drøfter vi her hvordan utdanningsinstitusjoner kan navigere i det teknologiske landskapet og hvordan læring kan forbedres med KI som en viktig støttespiller. Denne boken, og vår kommende bok, ”Learning and Assessment in the Era of AI,” inneholder detaljer om hvordan skoler klokt kan benytte seg av teknologi uten å miste fokus på menneskelig vekst og varig læring. Ansvarlig teknologi for fremtiden Veiskillet vi står i fordrer en nyansert debatt hvor alles stemme bør bli hørt. Vårt syn i Learnlab er at teknologi generelt, og KI spesielt, må brukes som en støttespiller for dypere læring og menneskelig utvikling. Dette krever en bevisst tilnærming der vi er oppmerksomme på både teknologiens potensial og de etiske problemstillingene som følger med. Gjennom ansvarlig bruk av teknologi kan vi sikre at fremtidens elever er godt rustet til å møte både dagens og morgendagens utfordringer. Les mer på https://info.learnlab.net/no/ Learnlabs Stig-Erik S. Steimler viser stolt fremvår rykende ferske bok! Tone Mari Gurskevik og Stig-Erik S. Steimler – Learnlab
Smartskole Nå kan du logge inn med FEIDE på SMART Board og i Lumio Norges ledende kompetansesenter for interaktive løsninger til undervisningsrom og møterom Vi i Smartskole er her for å veilede deg gjennom interaktive klasseromsløsninger fra SMART. Vi forstår at tiden din er verdifull, og har derfor skreddersydd fleksible, parksisnære og inspirerende nettkurs. Opplev Smartskole+ Fullt pedagogisk utbytte av SMART med
4 K R O N I K K S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Meldingen ble lagt fram fredag 13 september 2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Tidspunktet kan umulig være tilfeldig valgt. Forbilledlig nok starter meldingen med tilløp til selverkjennelse: «De siste årene har det vært en negativ utvikling i skolen med svakere læringsresultater, synkende motivasjon, mindre trivsel ogmer mobbing og fravær.» En knusende domover norsk skolepolitikk på 2000-tallet. Etter intensiv overdosesatsing på lesing, skriving og regning gjennom 20 år, utvidet timetall tilsvarende to skoleår, et hardhendt test- og prøveregime, virvar av ulne og vidløftige kompetansekrav og mål, sammen med krampaktig strev om å nå toppen på en flora av internasjonale undersøkelser, står den norske skolen avkledd og ribbet tilbake. Jeg har, ikke uten strev og møye, stavet meg gjennom det meste av St. Meld. 34, og sitter igjen med en opplevelse av politisk hjelpeløshet og avmakt kombinert med ideologiske skylapper. Dagens skolepolitikere mangler vilje og evne til å ta inn over seg helt åpenbare forandringer i oppvekstvilkår, familieliv, teknologi, arbeidsliv og læringsarenaer. Kunnskapsløftet og dens avlegger Fagfornyelsen med en politisk bestemt mål og resultatstyring, et stadig ekspanderende regelverk og byråkrati, rapportering og en aldri hvilende Fredag den 13. Fredag den 13. blir etter tradisjonen opplevd som en dobbelt ulykkesdag. Det skyldes kombinasjonen av to ulykkelige elementer; fredag og tallet 13. Om du noen gang har lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager, så skal du lese stortingsmelding St meld nr 34 2023-2024; En mer praktisk skole - Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. K R O N I K K EldarDybvik, pedagog vurdering, har tappet en hel generasjon for livsgnist og lærelyst. Faglig sett en fiasko. Menneskelig sett en tragedie. Destomer overraskende og nedslående er det at man gjennommeldingens 161 sider må se langt etter lyspunkt, og forgjeves etter grunnleggende endringer. Mens verden har gått videre norsk skolepolitikk igjen som akterutseilt, handlingslammet og ideologisk fastlåst. Olav H. Hauge ville kanskje sett det slik i sitt dikt: I dag såg eg tvomånar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tro på nymånen. Men det er vel den gamle. Det måtte kanskje bli slik at en Stortingsmelding levert fredag den 13. preges av to ulykkelige elementer? 1. Fravær av et nødvendig oppgjør med havariet i klasseromsskolen. 2. Foreslåtte endringer som er for små, kommer for sent og drukner i møte med bindinger som har preget skolen de to siste tiårene. Kort innføring i å lese stortingsmeldinger Å lese stortingsmeldinger representerer møte med en spesiell sjanger. Oppbygningen er i seg selv konserverende og lite egnet for nytenkning. Den er også i sin natur dobbeltkommuniserende og tilslørende. Stortingsmeldingen av fredag den 13. er intet unntak. I pent innrammede rammer er det gjengitt eksempler på fornying av skolen, forsøk og prosjekter som bryter med klasseromsmodellen, ledsaget av uttalelser fra glade lærere og fornøyde og motiverte ungdommer. Samtidig skinner det gjennom at dette er spill for galleriet og ikke representer regjeringens politikk. Forsøkene er tidsbegrensede, skal evalueres etter fortidens standarder og med en lett tilslørt hensikt om å sette deltakerne i stand til å komme tilbake og overleve i den såkalt ordinære undervisningen. Klasseromsskolen derimot. Det selvsagte i å stue barn og unge inn i trange, overfylte rom, underkaste seg gammeldags og gammalmodig disiplin med læreren som sjef, sitte stille og rekke opp hånda blir sjelden underkastet samme kritiske blikk fra forskere og politikere. Heller ikke inndeling av skolehverdagen i fag og timer uten øye for hvordan barn lærer best. Det er nesten så vi skulle forledes til å tro at den skolskemåtenmed å kneble barn og unges virketrang og behov for å forstå seg selv, sine medmennesker og verden på er naturgitt og må være slik. Andre politiske signaler Mange ser med uro på uttalelser fra en noe Eldars tenkehjørne Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 2008 - 2018. Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp. umoden kunnskapsminister med knefall for mørke krefter blant lærere. De som sverger til en fordums og avskrekkende form for disiplin og skoletukt, med læreren som sjef og barn som brikker. De er ikke i flertall, men destomer høylytte. I samme åndedrag skjeller ministeren ut foreldre og familier sommed god grunn vegrer seg for å sende barna sine inn i en utrygg og angstfremmende organisasjon. Min forståelse Motsatt dette, ser jeg på uro og mistrivsel i klasserommet, med tilhørende stress og psykisk uhelse, mistrivsel, mobbing og ufrivillig skolefravær som symptom på og resultat av en mislykket og arkaisk skolepolitikk. Skolens organisasjon og tradisjoner er ikke naturgitt, men menneskeskapt og overmoden for endring. Når samfunnet utvikler og forandrer seg i ekspressfart, skal ikke skolens bastioner forbli urørt. Det er ikke nok med uklare og svevende løfter om en mer praktisk undervisning, og et par timer valgfag, når destruktive og demotiverende grunnelementer fra Kunnskapsløftet samtidig består og skal styrkes. SomEinstein treffende sa det: Galskap er å gjøre det samme omog om igjen og forvente et annet resultat. Klasseromsskolen gjøres det ingenting med, mener Dybvik: Det selvsagte i å stue barn og unge inn i trange, overfylte rom, underkaste seg gammeldags og gammalmodig disiplin med læreren som sjef, sitte stille og rekke opp hånda blir sjelden underkastet samme kritiske blikk fra forskere og politikere.
Forsterkede bokpermer tåler mer og gir bøkene lengre levetid. OrbitArena er den største leverandøren av laminerte bøker til skoler og bibliotek over hele landet. Bestill bøkene ferdig forsterket neste gang. Kvalitet og rask levering. Gi bøkene lengre levetid 63 94 11 00 orbitarena.no
6 S K J E R M D E B A T T S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Aktivistene trekker frem en rekke påstander om IKT-senteret, somdet er nødvendig å korrigere. En påstand er at IKT-senteret unnlot å formidle kunnskap og forskning osv. Dette er rett og slett feil. F eks ble det arrangert flere fagseminar med OECD, UNESCO og European Schoolnet. En annen påstand er at IKTsenteret var en Interesseorganisasjon for IKT bransjen! IKT-senteret har ikke villedet utdanningssektoren. Senteret har aldri anbefalt kommuner og skoleledere om å kjøpe inn nettbrett uten plan for digital kompetanse hos lærerne. Debatten om digitalisering av skolen må baseres på erfaringer og kunnskap ikke personhets, konspirasjonsteorier og myter. Senteret spilte en nøkkelrolle i å støtte skolene i å realisere læreplanen fra 2006, og bidro til å utvikle grunnleggende infrastruktur som Feide, samt ressurser som utdanning.no, minstemme. no, personvernskolen og IKTplan.no. IKTsenteret bisto kommunene med kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet, lenge før de fleste politikere var opptatt av dette. Senteret tok også initiativet til å definere hvilken profesjonsfaglig digital kompetanse lærerne må ha for å kunne undervise i teknologirike klasserom. Tilbakeblikk: Senter for IKT i utdanningen ble opprettet i 2010. Dette skjedde ved at man slo sammen utdanning.no, ITU, UNINETT ABC, i tillegg til å integrere enkelte oppgaver som tidligere ble utført av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet (KD). Sammenslåingen ble gjort for å sikre tett politisk oppfølging av feltet, fokus og ressurser for å bidra til innovasjon og utprøving, samt trykk på Antiskjerm-aktivistenes spinn Klassekampen og Facebook-siden Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen med aktivisten Maja Lunde i spissen har den siste tiden fremsatt en rekke påstander om digitalisering i skolen. Anti-skjerm aktivistene vil har gransking og retter en rekke anklager mot byråkrater, skoleeiere, skoleledere og lærere. Skurken i ondskapens akse er det tidligere Senter for IKT i utdanningen. utvikling av sektorenes digitale kompetanse og infrastruktur. Nasjonal satsing på IKT i utdanning var bredt forankret i Stortinget. I tildelingsbrevene fra KD ble IKT-senteret gitt mål, prioriteringer og økonomiske midler. Gjennom styringsmøter sikret KD at IKT-senteret fremmet regjeringens politikk. I IKT-senterets historie ble tildelingsbrevene justert og endret av KD en rekke ganger i takt med nasjonale planer og utfordringer. IKT-senteret ble slått sammen med Utdanningsdirektoratet i 2018. Bakgrunnen var en omfattende omorganisering av utdanningssektoren basert på forslag i rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra (2016). Her ble det foreslått en rekke endringer i KD’s underliggende virksomheter. I forbindelse med fusjonen forsikret daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at digitalisering ikke vil bli nedprioritert. Videre uttalte han at: «Gjennom tildelingsbrev og andre styringssignaler vil vi sikre at omorganiseringen bidrar til et IKT-løft i skole og barnehager». Dessverre sviktet Udir og avviklet digital kompetanse i egen organisasjon. Jeg er intervjuet om IKT senteret og fusjoneringen i Udir i Maja Lundes bok Skjerm barna: Hun skriver faktisk at: «Med senteret forsvant nemlig gode muligheter for statlig styring av skoledigitaliseringen, herunder statlig kontroll med og rådgivning om for eksempel personvern og filter». Digitalisering krever sterk statlig styring. Det burde allerede for mange år siden blitt etablert en felles støttetjeneste for personvern, infosikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og ressurser. Digitalisering i skolen har skjedd på skoleeiernivå de siste årene. Det har vært svak nasjonal styring og satsing på dette feltet etter 2018. Sentrale skolemyndigheter har vært passive. Ja enkelte kommuner har kjøpt inn nettbrett uten plan og kompetanseutvikling for lærere. Noen skoler har brukt nettbrett uten faglig og pedagogisk plan. Men vi kan ikke bruke dette som utgangspunkt for å stoppe faglig og pedagogiske bruk av digitale ressurser i læring. Kvalitet i skolen vil variere, også når det gjelder god bruk av bok og blyant. Den omfattende omstillingen av skolen med bevisst bruk av digitale enheter er krevende. For å lykkes med gode faglig og pedagogiske opplegg der digitale enheter brukes hensiktsfullt - må det satses på kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Her har norske myndigheter ikke gjort nok, ei heller kommunene. Det nytter ikke å implementere digitale enheter uten kompetanseutvikling. Her finner vi mye av forklaringen på frustrasjonene hos lærere og foresatte som anti skjermaktivistene spinner på. Fortsatt er det med kompetanseutvikling svakt forankret i skole-Norge. Skjermbruk kan være så mangt, derfor må vi ikke se oss blinde på «skjermtiden» alene. Man bør se på både fordeler og ulemper, både i et lærings- og et helseperspektiv» Uansett, det er en myte at elevene sitter med nesen i skjermen hele dagen i skolen. Vi svikter barn og unge når vi reduserer deres digitale liv til en debatt om skjermtid og skjerm. Det blir feil omvi skal stoppe skolen fra å ta i bruk de beste digitale læremidlene og ressursene i opplæringen. Kronikkforfatteren synes kritikken mot senter for IKT i utdanningen er urettferdig . Her en av de viktige publikasjonene som senteret lagde tilbake i 2017. Trond Ingebretsen som har ordet i denne paneldebatten var direktør for senteret da det ble lagt ned i 2018. Morten Søby, tidligere avdelingsdirektør i Senter for IKT i utdanningen (tekst) • SkoleMagasinet (arkivfoto)
Les mer om oss på https://info.learnlab.net/no/
8 S K J E R M D E B A T T I S V E R I G E S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 En omfattende og inngående kunnskapsoversikt om barns bruk av digitale medier på fritiden ble presentert i begynnelsen av september av Folkhälsomyndigheten i Sverige (FHM). Rapporten tar utgangspunkt i oppdraget FHM har fått av den svenske regjeringen om å sammenstille kunnskap om sammenhengene mellom bruk av digitale medier, og helseeffekter hos barn og unge. Innenfor rammen av oppdraget skulle anbefalinger og veiledning også presenteres. Samlet sett indikerer rapporten at mange barn og unge bør redusere skjermtiden radikalt. Når det gjelder barn i tenårene, er det snakk om å halvere dagens skjermforbruk, som egnet for å redusere risikoen for ubehag og dårlig helse. FHMs anbefaling er at tenåringer i alderen 13-18 år bør begrense sin daglige bruk av digitale medier til maksimalt to til tre timer. Tidligere studier viser at svenske 13-16-åringer i dag kan tilbringe opptil 6,5 timer av sin våkne time daglig foran en skjerm. Dette kommer i tillegg til skjermtiden de bruker på skolen. Konsekvensene av overdreven tid foran skjermer er økt stillesittende livsstil, dårligere søvn og ikke minst risiko for økt psykisk lidelse. Mange barn og unge oppgir i rapporten at de blir sittende fast i skjermbruken og bruker mer tid på skjerm enn de egentlig ønsker. For mye tid foran skjermer påvirker ofte relasjoner, søvn og mulighet for fysisk aktivitet, men også skolearbeid. Barn som har en eller annen form for ADHD-diagnose har større sannsynlighet enn andre for å bli negativt påvirket, sier rapporten. Sikkerhetsproblem Ifølge FHMmotvirker fysisk aktivitet risikoen for depressive symptomer som kan oppstå i forbindelse med høy skjermbruk. Overdreven tilstedeværelse i den digitale verden, som sosiale medier, Tik-Tok, Instagram og Facebook, kan også lettere føre til sårbarhet sommobbing, trusler og seksuell trakassering. FHMs rapport fremhever at én av fem jenter i alderen 13-18 år har opplevd at ukjente personer ber dem sende nakenbilder av seg selv. Rapporten peker også på at et tydelig resultat i forskning er at barn og unge som er hyppige brukere av sosiale medier kan bli mer misfornøyde med kroppen sin, dette gjelder allerede barn fra ti år. Rapporten slår også fast at fedme og overvekt er mer vanlig blant barn og unge med høyt og overdreven skjermforbruk. FHM viser i sin rapport til at for barn opp til fire år kan en restriktiv holdning til digitale medier, initiert av foreldre eller foresatte eller andre voksne, redusere risikoen for å utvikle en fremtidig problematisk bruk av digitale medier. For eldre barn og unge ser det ut til å være viktigere å ha et godt forhold til foreldrene. Og at foreldrene bryr seg og er involvert i skolearbeidet. Dette for å styrke vernet mot overforbruk av digitale medier. Krav til en plan Linnéa Plöen Casterud er ansvarlig for digitaliseringsspørsmål i det svenske skolelederforbundet. – Det er bra at FHM har utviklet egne retningslinjer som kan brukes som grunnlag for diskusjoner om skjermbruk. Spesielt foresatte har et stort ansvar for å ta opp saken med barna sine om bruk av digitale medier, sier Linnéa Plöen Casterud. Blant skoleledere og lærere er skjermtid et tilbakevendende diskusjonstema. Linnéa Plöen Casterud – Vi ønsker å se en nasjonal digitaliseringsplan for skolene om hvordan digitale medier skal brukes, sier hun som er ansvarlig for digitaliseringsspørsmål i Skolledarförbundet. Foto: Terri Lindholm. Johan Erichs, MeraMedia – Digitale vaner er helseskadelig, mener svenskene I en fersk rapport peker Folkhälsomyndigheten i Sverige på unges digitale vaner som helseskadelige. Forbruk av sosiale medier kan også ha en negativ innvirkning på resultatene på skolearbeidet. Skolene vil nå få en viktig rolle i å kontrollere unges skjermforbruk også i nabolandet. til bruk av digitale medier. Det er faktisk slik at mange studenter ønsker støtte og hjelp til å tilpasse skjermtiden sin, sier Linnéa Plöen Casterud. Skoleledernes Förbund fremmer viktigheten av å innføre en landsdekkende digitaliseringsplan for skolen. Forbud Stadig flere skoler innfører et mobilforbud, som betyr at eleven ved skoledagens start forlater mobiltelefonen for å hente den igjen etter at skoledagen er over. Rapporten peker også på at et tydelig resultat i forskning er at barn og unge som er hyppige brukere av sosiale medier kan bli mer misfornøyde med kroppen sin. “ Blant skoleledere og lærere er skjermtid et tilbakevendende diskusjonstema. “ – Regjeringen peker på skjermer som en av de største synderne bak redusert ro i klasserommene og en årsak til psykiske lidelser blant barn og unge. Problemstillingen er også aktuell etter den siste PISA-rapporten, som viser at overdreven skjermbruk hadde en negativ innvirkning på PISA-resultatene. Kan skoleledere og skoleansatte bli enige om dette viktige spørsmålet? – Vi mangler i dag en nasjonal digitaliseringsplan for skolene, noe som er en mangel. Men desto viktigere er det at hver skole har en lokal diskusjon om hvordan man skal forholde seg Stadig flere skoler innfører et mobilforbud, som betyr at eleven ved skoledagens start forlater mobiltelefonen for å hente den igjen etter at skole- dagen er over. “ – På mange måter opplever både ansatte og studenter at det fungerer bra, selv om det noen ganger er nødvendigmed en individuell tilrettelegging da noen elever kan trenge tilgang til mobiltelefonen som en pedagogisk støtte, forklarer Linnéa Plöen Casterud. Hvilke positive effekter kan forventes av redusert skjermtid blant skoleelever? – Det mest åpenbare er at det kan bli økt fokus på læring i skolen, avslutter Linnéa plöen casterud. Anbefalinger Dette er Folkhälsomyndighetens anbefaling for barn og unges skjermtid: * Barn under to år bør ikke bruke skjerm i det hele tatt. * Barn mellom to og fem år bør bruke skjerm i maksimalt én time per dag. Som foresatt må du kontrollere innholdet og snakke med barnet om det du ser. * For barn mellom seks og tolv år er anbefalingen maksimalt én til to timer. Kontroller innhold Følg aldersgrensene for spill, sosiale medier og videodelingstjenester. Prøv å skape gode skjermvaner. * Tenåringer mellom 13-18 år, maksimalt to til tre timer. Tenk på skjermbruken din. Prøv å få balanse i livet ditt slik at det er nok tid til søvn, fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og sosial interaksjon. * Foreldre: Tenk på dine egne skjermvaner. Husk at skjermvanene dine kan påvirke barnas skjermvaner. En generell anbefaling er heller ikke å bruke skjerm før det er på tide å sove. I desember vil Folkhälsomyndigheten i Sverige presentere sin veiledning om bruk av digitale medier.
9 F O R S K N I N G S N Y T T S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Nye kompetansekrav til skoleledere Digitaliseringen av skolen har medført nye krav til digital kompetanse, ikke bare for lærerne, men også for skolelederne. Steinar Steinkopf Sund Dette er noe av det som kommer fram i den ferske artikkelen til professor Cathrine Edelhart Tømte ved Universitetet i Agder. Studien har tittelen Conceptualisation of professional digital competence for school leaders in schools with 1:1 coverage of digital devices og er publisert i tidsskriftet Computers & Education, volum 222, desember 2024. Tidsskriftartikkelen bygger på to studier hun har ledet. Den ene spenner over seks år og inkluderer et datasett med gjentatte intervjuer med skolelederne, totalt seks, om deres roller og ansvarsområder i løpet av denne tiden. Den andre studien omfatter 16 skolelederne i et videreutdanningsprogramom digitalisering. Her har skolelederne levert et skriftlig essay der de skisserte sine oppfatninger om rollen som leder i en skole preget av digital teknologi ved å svare på følgende oppgave: «Hvordan bør du lede skolen i en digital tidsalder? Du må reflektere over dine egne erfaringer med digital teknologi på skolen din og relatere dem til relevant faglitteratur.» Endret rolle I artikkelen viser hun hvordan rektors rolle har blitt endret ettersom skoler og undervisningssystemer har blitt mer og mer digitalisert. skoleledernes oppgaver skiller seg fra lærernes ved at de må skaffe tilveie velfunksjonerende digitalt utstyr og ressurser, ha oversikt over regler knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, sørge for faglig utvikling for dem selv og lærerne og bygge opp et lærende fellesskap. I tillegg er skolelederne ansvarlige for å lage en digital strategi og plan for digitaliseringen av skolen samtidig som de skal forholde seg til krav og forventninger fra skoleeier. Tømte påpeker at rektors profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for lederteamet, lærerne, elevene og hele skolen. Hun påpeker at det ikke finnes noe rammeverk for skoleledere når det gjelder deres profesjonsfaglige digitale kompetanse i Norge eller andre steder. Et eget rammeverk for skolelederes profesjonsfaglige digitale kompetanse vil synliggjøre hvordan digitale teknologier virker inn på de mange ansvarsområdene en rektor innehar, og samtidig kan det gi retning på hva en rektor må kunne når det gjelder å være skoleleder i en digital tid. Skolelederes digitale muligheter Ifølge henne kan skoleledernes muligheter vurderes ut ifra tre analytiske perspektiver. Det første perspektivet handler om kontekster. Ulike digitale kontekster, fra nasjonalt til regionalt, og ned til hvert enkelt klasserom kan påvirke skolelederes kapasitet når det gjelder å overføre nasjonale eller lokale strategier til praksis i egen skole. Som eksempel nevner hun at manglende støtte fra skoleeier i form av ressurser, veiledning og overordnede planer for digitaliseringen av skolen kan påvirke skoleledernes mulighet til å sette en retning sammen med egne ansatte. Det andre perspektivet handler om hvordan ulike digitale teknologier påvirker skolene. For eksempel kan administrative og pedagogiske plattformer og systemer muliggjøre samarbeid og samhandling i og utenfor klasseromog på tvers av landegrenser. Skoleledere skal forstå mulighetene og begrensningene til de digitale teknologiene som brukes, for eksempel i hvilken grad plattformeiere forholder seg til nasjonale lover om personvern og informasjonssikkerhet, og de må sikre hensiktsmessig bruk av de digitale teknologiene, av ansatte, elever og foreldre. Dette perspektivet viser kompleksiteten i kommunikasjon og samarbeid på skoler der alle lærere har sin digitale enhet. Skoleledere, lærere, elever og foreldre forventes å håndtere og kommunisere på flere digitale plattformer i tillegg til den eksisterende analoge klasseromspraksisen. Skolelederne må dermed sørge for at alle involverte har den rette kompetansen til å håndtere disse ulike plattformene. Den tredje analytiske kategorien i hennes modell omfatter de ulike konsekvensene av og effektene forårsaket av digitaliseringen. Digitale teknologier påvirker for eksempel hvordan, med hvilke ressurser og under hvilke forhold vi lærer. Dette påvirker igjen utformingen av oppgaver, eksamener og vurderinger. Skolelederes utfordring Hun påpeker at skoleledere må ha en klar forståelse av hvordan digitaliseringen av skolen kan påvirke undervisning og læring, samt hvilke behov lærerne har for faglig utvikling i disse nye miljøene. Skoleledere må også takle digital infrastruktur, inkludert tilstrekkelig maskinvare og programvare, personvern og informasjonssikkerhet. I tillegg er skoleledere også ansvarlige for å sette retningen for skolen sin basert på deres tolkning av eksterne prinsipper, lover og retningslinjer ogmå opprettholde et godt skole-foreldresamarbeid. Det er rektor som til syvende og sist er ansvarlig for skolen, for lærere og elever. Dermed trenger også rektorer profesjonsfaglig digital kompetanse for å lede skoler. Dette blir spesielt viktig nå som stort sett alle skoler har 1:1 dekning av digitale enheter. Hun mener rektorene derfor må ta en aktiv rolle i håndteringen av de utfordringene som digitaliseringen av skolen innebærer. Det innebærer å sørge for at både egen og lærernes digitale kompetanse blir oppdatert og videreutviklet. Cathrine Edelhard Tømte er professor ved Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder.
10 S K O L E N I D I G I T A L U T V I K L I N G S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Om skjermbruk og kinosuksess Det siste året hans har meir enn noko anna vore prega av skyhøg reiseaktivitet. Av to særs gode grunnar. Som leiar for det regjeringsoppnemnde skjermbruksutvalet, har han og dei andre medlemmene teke seg rundt både i inn- og utland, for å hente erfaringar, innspel og ikkje minst fakta om bruk av digitale hjelpemiddel mellom dei yngste i samfunnet. I tillegg har Steen og resten av familien opplevd ein enorm suksess med dokumentarfilmen som er laga om sonen Mats, som døydde attende i 2014. Av ein muskelsjukdom, berre 25 år gamal. Filmen kom tidleg i år, og vart kåra årets norske film under Amanda-utdelinga, seint i august. Då hadde filmen «Ibelin» allereie opplevd stor suksess på filmfestivalar i utlandet. Frå 25. oktober vert filmen tilgjengeleg på Netflix. Då under namnet «The Remarkable Life of Ibelin». Meir om dette seinare. Dei første ut To dagar før konferansen på Gardermoen, skal Steen og resten av ekspertutvalet overlevere NOU-en til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og barne- og familieminister Kjersti Toppe. –Med foredraget «Korleis påverkar og forandrar teknologien oss», vert deltakarane på skuleleiarkonferansen dei aller første eg kjem til å snakke med, etter overleveringa. Det ser eg fram til. Og berre så det er sagt med ein gong: Utvalet er ikkje særskilt glad i uttrykket skjerm. For dette handlar jomeir om den totale opplevinga, uavhengig av korleis ein tek det inn. Arbeider vårt har omfatta barn og unge i aldersgruppa 0 til 19 år. Mandatet sa at vi skulle sjå på helse-effektane av den digitale bruken. Både den fysiske ogmentale biten. Vi har sett på den reint læringsmessige påverknaden, både i barnehage og i skulesamanheng. Vi har sett på den kognitive utviklinga, som rett og slett har med hjernane våre å gjere. Den sosiale påverknaden høyrer også med. Relasjonar, mobbing og alt slikt. Og så har vi prøvd å finne ut kor tilfredse dei unge er i liva sine. Påverkar den digitale bruken korleis dei har det i eigne liv? Kort fortalt har vi sett på alle sidene av livet til denne aldersgruppa, smiler Steen. Det er mange spennande gjester på plakaten til årets konferanse om skulen i digital utvikling. Det spørst likevel om ikkje Robert Steen er noko av det mest aktuelle ein kan få tak i, midt i november 2024. Vidar Alfarnes Fakta og gode råd – Det har vore eit privilegium å få halde på med ei såpass sentral problemstilling. Og dette er jo på ingen måte noko særnorsk fenomen. Vi har hatt mange og gode møter med tilsvarande ekspertar frå Europa, USA og andre som jobbar med mykje av det same somoss. Vi har fått god innsikt i kva tyskarar, hollendarar, amerikanarar, svenskar og danskar tenkjer og gjer på desse områda. Oppgåva til utvalet er å samle inn kunnskap. Regjeringa er ute etter å få tak i breiast mogeleg kunnskap. Kva er det vi veit, og kva er det vi ikkje veit omkorleis skjermen påverkar barn og unge? Der utvalet ser at dei har eit avklart kunnskapsgrunnlag, skal dei også gje råd til regjeringa. – Vi seier noko kva moglegheiter og kva utfordringar som ligg innanfor dei ulike områda. Litt om kva ein kan gjere for å utvikle vidare dei positive svara, og gjerne også avgrense dei utfordringane somvi har avdekka. Treng eit fundament Det er ingen tvil om den stadig aukande polariseringa mellom heimog skule - i debatten om bruk av digitale verktøy i undervisinga - er mykje av årsaka til at regjeringa ønskjer seg uhilda ekspertuttalar. – Vi opplever også at dette er bakteppet for det arbeidet vi har halde på med i snart halvtanna år. Regjeringa ønskte seg eit uavhengig kunnskapsgrunnlag til å basere debatten på. Dei såg som alle andre at temperaturen tok seg opp, og mykje av det som har vorte servert i stor grad har basert seg på anekdotar, kjensler, tru og tvil, og i langt mindre grad på fakta. Med ekspertutvalet sitt arbeid på bordet, vert det forhåpentleg ein betre forankra debatt i tida som kjem, seier Steen, som ser fram til å presentere fleire av funna. Oscar-potensiale Men så var det filmen. Ein ting er at Netflix gjer historia om livet til Mats tilgjengeleg for heile verda. Sjølvaste sjefen i selskapet, Ted Sarandos, har også vore veldig tydeleg på at Robert Steen Han er leiar for det regjeringsoppnemnde skjermbruksutvalet. 11. november skal dei overlevere den endelege rapporten til statsrådsduoen Kari Nessa Nordtun og Kjersti Toppe. – Det har vore eit privilegium å få jobbe med ei så sentral problemstilling. Og ikkje minst saman med så mange dyktige fagfolk, fortel han. (Foto: Byggmesteren)
11 S K O L E N I D I G I T A L U T V I K L I N G S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 filmen som dei har kjøpt rettane til, har eit Oscar-potensiale over seg. Til VG seier han mellom anna: – Dette er ein utruleg vakker film, og ikkje minst veldig nyskapande i måten han fortel historia, med god hjelp frå videospel-teknologi. Netflix har også ein god historikk når det kjem til Oscar-statuettar i klassa for dokumentarar. Men skal ein vinne fram i Oscar-samanheng, er ein heilt avhengig av kinovisningar over heile verda. Oscar-akademiet som røystar fram finalistane. er sett saman av 67.000 utvalde personar frå 32 land. Kanskje vert det produsert hundre tusen filmar i løpet av eit år, og då seier det seg sjølv at det er mange som prøver å få vist filmen sin til flest mogeleg av medlemmene i denne gigantiske «juryen». Og i denne konkurransen omvisningar har Netflix satsa tungt på å få rulla ut filmen omMats. Over heile verda. I det arbeidet ønskjer dei også at familien hans gjerne er på plass. Iallfall i dei store og viktige byane. Parallelt liv – Så ja, det har vore travelt, røper det faderlege opphavet til den avlidne hovudrolleinnehavaren. Pappa Robert og mamma Trude tenkte til liks med dei fleste andre at sonen døydde etter å ha levd eit svært avgrensa og fattig liv. Stort sett alltid framfor ein skjerm. Så viste det seg at Mats alias Ibelin hadde gjort inntrykk på veldig mange andre i det store gaming-universet World of Warcraft. Under gravferda dukka fleire av desse opp, og litt etter litt måtte sanninga om livet til Mats skrivast om. Alt det han ikkje kunne gjere i sitt eige liv, levde han ut gjennom avatarane Lord Ibelin Redmoore og JeromeWalker. To figurarar som til saman representerte dei sidene av Mats som han på grunn av alvorleg sjukdom ikkje kunne få realisert, i denne verda somvi alle kjenner. Godt at det då var eit univers der han kunne vere like god som alle andre. Og vel så det. Meir i vente –Det går ikkje an å skilje livet og samfunnsutvikling, frå skule og skuleutvikling. Det trur eg Robert Steen – Det er nok mange sommeiner at debatten kring skjermbruk i skulen har vore mykje meir prega av anekdotar, kjensler, tru og tvil, enn av fakta. Med ekspertutvalet sitt arbeid på bordet, vert det forhåpentleg ein betre forankra debatt i tida som kjem, seier han. (Foto: Oslo kommune) Mats Steen hadde ein medfødd muskelsjukdom, som gjorde at han var lenka til rullestolen i veldig mange år. Då han døydde i 2014, 25 år gamal, tenkte nok mange at han hadde levd eit svært avgrensa og fattig liv. Men det var det ingen andre som tenkte om Lord Ibelin Redmoore (t. h) i gaming-universet World of Warcraft. (Foto: World of Warcraft and Blizzard Entertainment/Netflix) dei fleste i skuleverket er samde om. Difor er også denne historia omMats ei historie om generasjonen min. Omvårt forhold og vår haldning til barn og unge sin skjermbruk, og ikkje minst vår manglande evne til å setje oss inn i det og forstå det. Det er eit anna ogmeir vidareutvikla samfunn vi skal førebu dei unge til. Difor trur eg også historia omMats og livet hans passar i ein skulesetting, fortel Robert Steen. Og som dei seier i film- og seriesamanheng: To be continued. Live at Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Frå morgonen av 13. november 2024. Under opninga av konferansen «Skulen i digital utvikling». Filmen omMats kom ut på starten av 2024, og har hausta mange prisar både i inn- og utland. Netflix har kjøpt rettane, og frå 25. oktober kan heile verda få oppleve «The Remarkable Life of Ibelin». I tillegg køyrer strøymegiganten eit løp for å få den norske filmen nominert til Oscar-utdelinga i kategorien dokumentarar. (Skjermbilete Netflix)
12 S K O L E L E D E L S E S K O L E M A G A S I N E T 3 / 2 0 2 4 Maria Therese Jensen, professor i psykologi, fra Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger har koordinert forskning om betydning av skoleledelse for klasseklima og lesing. Hun forteller i en kommentar til SkoleMagasinet at god skoleledelse i denne sammenhengen handler om hvorvidt lærerne opplever at samarbeidet med skolens ledelse er preget av gjensidig respekt og tillit, om de kan søke råd hos skolens ledelse, om de møter støtte og forståelse fra ledelsen hvis det oppstår problemer med elever og foreldre, om ledelsen gir tydelige signaler om i hvilken retning skolen skal utvikles, og til sist hvorvidt beslutninger som er tatt følges opp av ledelsen på skolen. – Denne studien forteller oss at når lærerne opplever å få denne type støtte fra ledelsen så opplever de høyere mestring i forhold til det å motivere elevene, og de opplever også høyere mestring i forhold til det å holde disiplin i klasserommet, forteller hun. God disiplin gir bedre klassemiljø Studien viser ifølge henne også at når lærerne opplever mestring i forhold til det å holde disiplin i klasserommet, så rapporterer elevene om et bedre klassemiljø, noe som igjen viser seg å være sterkt knyttet til elevenes leseferdigheter. Ut ifra denne studien, og også ut ifra tidligere studier mener hun at noe av det viktigste en leder kan gjøre er å gi størst mulig grad av lederstøtte til lærerne. – Konkret handler dette, som tidligere nevnt, blant annet om at lærerne opplever respekt og tillit fra lederen sin, og at de vet at de har lederen i ryggen dersom det skulle oppstå problemer med elever og foreldre, presiserer hun. God skoleledelse gir bedre leseferdigheter En fersk studie blant 300 lærere og 5800 førsteklassinger, gjennomført ved Universitetet i Stavanger, viser at lærerne ikke er alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing. Elevene leser faktisk best når lærerne opplever støtte fra ledelsen. Steinar Steinkopf Sund enkelt å umiddelbart forstå sammenhengen mellom god skoleledelse og bedre leseferdigheter hos elevene. – En måte å forklare det på er at effekten av god skoleledelse på elevenes leseferdigheter går gjennom andre faktorer. I forskningen kaller vi dette for mediering, forklarer hun. – Enkelt forklart kan vi si at når læreren opplever støtte fra sin leder, føler de en større grad avmestring i forhold til å holde disiplin i klasserommet, som igjen fører til et bedre klassemiljø blant elevene. Et godt klassemiljø er igjen positivt relatert til elevenes leseferdigheter. Hun forteller at det også finnes andre studier blant norske lærere som bekrefter viktigheten av lederstøtte. For eksempel har vi funnet i tidligere studier, at når lærerne opplever denne type støtte fra sin leder, rapporterer lærerne ommindre grad av utbrenthet. – I tillegg ser vi at i de klassene der lærere er utbrente opplever elevene et dårligere klassemiljø, forteller hun. – Når vi vet at et dårlig klassemiljø kan skape dårligere vilkår for elevenes leseferdigheter, er dette et viktig funn, og bekrefter igjen viktigheten av at ledere gir høy grad av støtte til sine lærere, fastslår hun. Forskeren fra Stavanger-universitetet tror at den samme effekten av god ledelse kan påvises til andre aldersgrupper og til andre fag og tror god skoleledelse er viktig for læring generelt sett. – Vi vet fra forskningen at god ledelse er utrolig viktig for ansattes trivsel og prestasjoner - Når lærerne opplever denne typen støtte fra ledelsen, og dermed opplever mestring i forhold til det å holde disiplin i klasserommet, får elevene ifølge henne et bedre klassemiljø. – Det vil si at elevene rapporterer at de opplever bedre relasjoner med sine klassekamerater i forhold til at de hjelper hverandre, at alle får være med i leken, at de passer på hverandre, og at de er gode venner. Når klassemiljøet er bra, så skårer også elevene høyere på leseferdigheter, forklarer hun. At læreren opplever mestring i forhold til å holde god disiplin i klasserommet er ifølge henne svært viktig. Da blir også relasjonen mellom elevene bedre, noe hun mener er positivt for elevenes læring. Hun synes også disse funnene er interessante i lys av den debatten som har vært i media siste tiden, der blant annet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har påpekt at lærerne må ta tilbake autoriteten i klasserommet.. Samtidig viser undersøkelser gjort av Utdanningsforbundet at 57% av tillitsvalgte i skolen oppgir at læreres rettssikkerhet er svekket etter innføring av opplæringsloven 9A. Noen rektorer har hevdet at det har blitt skapt en fryktkultur blant lærere som handler om redsel for å bli anklagd for å ha krenket elever når en kanskje bare forsøkte å roe ned en utagerende elev. – Jegmener denne studien til en viss grad bekrefter viktigheten av disiplin i klasserommet for elevenes leseferdigheter. Det er derfor viktig at skoleledere støtter lærerne og gir dem trygghet i å mestre det å holde disiplin i klasserommet, understreker hun. Kan gjelde andre fag UIS-professoren innrømmer at det ikke er så dette gjelder for så vidt i alle organisasjoner, og ikke bare i skolen, understreker hun. Samtidig kjenner hun ikke til så mange tidligere studier som spesifikt har undersøkt sammenhengen mellom skoleledelse og elevenes læring, slik det har blitt gjort i denne studien. –Men jeg vil nok anta at en kanskje vil kunne finne tilsvarende sammenhenger også i høyere trinn i skolen. – Det er godt dokumentert i tidligere forskning at et godt klassemiljø er viktig for elevers akademiske ferdigheter generelt sett, og ikke bare lesing, fastslår psykologiprofessoren fra Universitetet i Stavanger. Maria Therese Jensen er professor i psykologi ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UIS) Espen Helgesen og Kari-MetteWalmann Hidle (red) Fagbokforlaget 2024. 309 sider «Kan elever som knapt kan lese, lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en førsteklassing? Hvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet? Og hvilke muligheter gir digital teknologi for samfunnsfagundervisningen?» Dette er noen av spørsmålene som boka om begynneropplæring i samfunnsfagmarkedsføres med. Det er lite forskning på feltet og faget. Men gjennom 15 fagfellevurderte artikler belyser forfatterne utvalgte sider ved undervisningen på småskoletrinnet, og drøfter hva de yngste elevene kan og bør møte ogmestre. Målgruppa er alle som arbeider med samfunnsfag i skolen, enten de er studenter, lærere, lærerstudenter eller forsker i samfunnsfag/didaktikk. I et fyldig og klargjørende innledningskapittel reflekterer de to redaktørene over hva skolefaget samfunnsfag betyr. Hva skal og bør faget omfatte, og hva er legitime begrunnelser for valg av innhold og arbeidsmåter på småskoletrinnet? De skiller mellom ulike oppfatninger av samfunnsfaget, og lanserer begrepene smal, vid og dyp forståelse. Den problematiske læreplanen Mange av forfatterne er opptatt av forholdet mellom læreplanen som styringsdokument og samfunnsfaget. Spesielt læreplanens formulering om at «grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter skal ha særlig vekt» oppleves som problematisk. «Dersomvi forstår begynneropplæring som synonymt med grunnleggende ferdigheter, risikerer vi at samfunnsfaget reduseres til et støttefag for norsk ogmatematikk» skriver redaktørene (s 19). Dette er en bekymring som samfunnsfaget deler med andre små og lite verdsatte fag i planverket. En annet læreplanrelatert problemstilling er at de tidligere hovedområdene geografi, historie og samfunnskunnskap er forsvunnet i Fagfornyelsen (LK20) og erstattet med kjerneelementer og tverrfaglige temaer. Organiseringen av skolefagene som stramt strukturerte versjoner av «basisfag» gjør det uklart og nærmest umulig å finne fram til de fagspesifikke elementer i samfunnsfaget. i en alternativmodell kan de grunnleggende ferdighetene gjøres til redskap for skolefaget, der læreren med utgangspunkt i skolefagets formål får større selvstendighet og autonomi til å velge kunnskapsinnhold og gjøre faget mer relevant og tidsaktuelt. De 14 fagartiklene Det er ikke plass her til å gå inn i de 14 artiklene som belyser forskjellige sider ved begynneropplæringen i samfunnsfag. De spenner over både historiefaget, geografi og samfunnskunnskap, metoder og undervisningsopplegg som storyline og en kritisk analyse av lærebøkenes plass og posisjon. Andre artikler viser muligheter for samfunnsfaget til å ta opp politikk og internasjonale konflikter. To av artiklene tar for seg digitalt medborgerskap. Barns digitale medborgerskap avhenger ikke bare av tilgang til teknologi, men også opplæring i bruk av teknologen og digital dømmekraft. Til slutt spør forfatterne hva elevene kan møte som begynneropplæring i bærekraft. Mens læreplanen legger vekt på en individorientert tilnærming, argumenterer artikkelforfatteren for at fokuset allerede på småskoletrinnet bær være på systemendring knyttet til kollektive verdier som samarbeid og rettferdighet. Verdier som står sentralt i skolens formål. Oppsummering Samfunnsfaget lever sammen med mange andre nedprioriterte fag en skyggetilværelse i dagens læreplankonsept. Er det på tide med en større snuoperasjon? Anmeldelse av boka Begynneropplæring i samfunnsfag Eldar Dybvik
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==