4 K R O N I K K S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Vi fikk også høre skotten Donald Clark, AIekspert. Han la ut med begeistring om hvordan kunstig intelligens vil forandre arbeidets natur, hva vi lærer, hvorfor vi lærer og hvordan vi lærer. Ikke alle lot seg rive like hengivent med. Motforestillingene er mange, og lar seg ikke begrense verken til den tradisjonelle, etter min mening, utdaterte juksedebatten, eller resultater på internasjonale tester. Både innlegget til direktør Morten Rosenkvist (Udir) og den tilknyttede paneldebatten berørte det jeg har blitt hengende ved: Relasjonen mellom teknologi og verdier. I etterkant av konferansen ser jeg grunn til å reflektere rundt denne relasjonen. Her ligger også håpet om et liv for skolen etter og sammen med kunstig intelligens. Verdilærere En finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm tar i boka «Eleven, den siste slaven» til orde for at nåtidens lærertype må erstattes av «verdilærere», som ikke bare propper barna med kunnskap, men som sammen med elevene øver seg på å bruke sin kunnskap på en måte som er verdifull for mennesket. Barn og unge trenger lærere som forstår seg på barn og unge mennesker, som kan leve sammen med dem, og som ikke bare vet hva kunnskap og verdi er hver for seg, men hvordan de henger sammen. Den samme utfordringen gjelder for foreldre. Barn og unges hjerner er ikke ferdig utviklet. De er et uferdig prosjekt. De er formbare og blir påvirket av erfaringer og omgivelser. Kloke lærere og foreldre må ha som rettesnor alltid å telle til ti først, og deretter snakke med barna, spørre og undre seg sammen med dem, og fortelle virkelige historier og fakta som er lurt å forholde seg til. Teknologi - et spørsmål om verdier Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite. K R O N I K K EldarDybvik, pedagog Verdilærer er en lærer som er opptatt av de verdiene som bidrar til at barn og unge får hjelp til å finne ut av tilværelsen. Den danske filosofen Knud E. Løgstrup kaller dette for tilværelsesopplysning. En Verdilærer møter ikke med et pensum eller mål som skal hamres inn i den oppvoksende slekt, men går inn i møtet med sine elever som et møte mellommennesker. Som forsvarer for Norges største terrorist på norsk jord lærte Geir Lippestad seg betydningen av verdikommunikasjon; som han beskriver som troen på rettssikkerhet og demokrati. Og han lærte seg noen kjøreregler for måten å opptre på i alle situasjoner, særlig når det var vanskelig. De tre ordene som stod på lappen han alltid hadde med seg var: • Verdig • Rolig • Ærlig Fuck Meta! Det uten sammenlegning største problemet med utviklingen av datateknologi, er hvordan teknologigigantene samler inn data for kommersielle formål, overser valgfrihet og personvern, styrer oppmerksomheten gjennom algoritmer og fanger oppmerksomheten i retning av avhengighet. Og det er vanskelig å logge seg av, slev omman vil. Hva kan den enkelte ogmyndighetene gjøre med det? Den profilerte kjendispresten Ingrid RibeNyhus skriver nylig på sin FB-profil: Fuck Meta! «Takk for dopaminet de siste femten åra, Facebook, it was a thrill, men nå er tida overmoden for å vise fingern til Meta og slette kontoen. Jeg gidder ikke hjelpe KI med å «trene seg opp» ved å bruke mine bilder, somMeta nå vil tillate fra ogmed 26.juni. Det er befriende å vite at vi faktisk har et valg, vi «må» faktisk ikke være på Facebook, selv om hele konseptet er designet for å gjøre oss til slaver, og ser ut til å lykkes med det. Jeg kommer ikke til å savne den meningsløse scrollingen og den stadigmer algoritmestyrte annonseringen og reklamen som fyller feeden min, eller? Ikke rants fra Kjetil Rolness heller når jeg tenker meg om, og jeg kan se for meg en hverdag uten Anne Holt sine daglige betraktinger. Eller vil jeg savne alt dette? Kan hende vil jeg faktisk det, og dét er i såfall et symptomog enda et argument for å slette kontoen ettersom denne avhengigheten har skapt falske behov i meg. Er du i tvil om du skal gjøre det samme innen 26. juni? Tips: les boka Ekko. (Av Lena Lindgren). Jeg kan fortsatt nås på messenger ogmail, og blir sikkert kjempeglad for meldinger nå som abstinensene straks setter inn. Lykke til med LIVET folkens! Snakkast på bussen og på gata og på Hamar og sånn gammeldags ansikt-til-ansikt-opplegg!» Inga Strumpke er eksempel på en kjent forsker somogså har slettet sin FB-profil. Hun har lenge tatt til orde for reguleringer, og grensen er nådd når teknologiselskapene tar seg for mye til rette, fordi de er så store at de kan gjøre det. Du må selv søke om at dataene og bildene dine ikke skal bli brukt. «Hva slags syn på samtykke er det?» sier hun til TV2. I skoleverdenen har debatten gått om hvorvidt sosiale medier skal forbys for barn og unge opp til en viss aldersgrense, og ommobilforbud i Eldars tenkehjørne Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 2008 - 2018. Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp. skolen. Da overser man at teknologidebatten gjelder alle aldersgrupper, og dreier seg om holdninger og våre grunnleggende verdier. Ikke bare trenger vi verdilærere i skolen. Vi trenger også en verdibevisst befolkning. En massiv utmelding fra FB kan være første skritt i den retning. L 97 læreplanen med senka skolestart derimot, skulle hente det beste frå barnehagen og småskolepedagogikken. «Kanskje det viktigste med L97 er at leik skulle vera den dominerande arbeidsmåte i heile småskulen», sa fleirtalet. Clemet-klemma Eldar Dybvik har ein djubtpløyande kronikk om kva kunnskap som blir fokusert, «Clemet-klemma representerer det skiftet i skolen der barns grunnleggende behov ble byttet bort mot (test og målbare) grunnleggende ferdigheter i noen få fag». Kommentar til EldarDybvik i SkoleMagasinet 1/24avArne Trageton, pensjonert 1. amanuensis i pedagogikk (Mindretalet Høgre og Framstegspartiet ville nøye segmed at leik skulle ha ein betydeleg plass fyrste året) Temaorganisering og djubdelæring på tvers av fag skulle fylla 60% av tida i småskulen, og arbeidsformene var leik, arbeid og drama. Undervisningsminister Hernes sa at leik og kreativitet også burde få plass i ungdomsskulen, ja heilt opp til universitetet. Den dyktige forskar leikar seg med nye hypoteser. Men når Clemet vart undervisningsminister i Bondevik II regjeringa fekk pipa ein annan lyd. Homisbrukte PISA lesetestane, der norske 15 åringar presterte svært dårlig. Dette måtte skuldast for mykje leik og førskulelærarar sommed eit års tilleggsutdanning som kunne undervisa heilt opp til 4. klasse. Men 15 åringane hadde jo ikkje følgd denne nye læreplanen! Clemet må ta ansvaret for at leik, kreative arbeidsformer, praktisk/estetiske fag og djubdelæring vart nedvurdert. Dette vart sterkt redusert til fordel for PISA og nasjonale lesetestar med avkryssing av «rett svar». Dermed har ein dei siste 20 åra fått ein lite barnevenleg skole med auka mistrivsel, mobbing og passive elevar. Det startar i 1-4. klasse og aukar opp til fråfall i vidaregåande. Heldigvis tek den nye læreplanen 2020 eit oppgjer med denne testtenkinga på ein snever del av skulens områder. Djubdelæring og sentrale tema på tvers av fag kjem attende. Det liknar på 1997 planen. Paradokset er at samstundes har den breie lærarutdanninga forflytta seg i smalare akademisk retning, med krav om årseining i norsk, matematikk og engelsk, og mastergrad. Det har blitt stort underskot på lærarar i såkalla praktisk/estetiske fag. Men hugs at det var også Clemet som innførde dei 5 basiskompetansane i alle fag i 2006 planen. Å uttrykke segmunnleg og skriftleg vart nemnd før lesing, heilt i tråd med pedagogikken min, med elevens aktive læring i fokus. Digital basiskompetanse forsterka skrivinga. Ho var svært positiv til «Å skrive seg til lesing» og ønska meir forskning. Ved skolebesøk i Haugesund vart ho imponert over at 6 åringane brukte eit tilnærma touchsystem. Det hadde jo ho lært på handelsskulen og var difor ein effektiv skrivar av all sin korrespondanse og publiseringar somminister, og i offentleg debatt framleis. Hugs at det er nivået på den digitale skapande skrivinga i fiksjon og sakprosa som avgjer kva studiar ein kjem inn på etter vidaregåande, den vidare karriere og deltaking i samfunnsdebatten. Det svenske fagbladet Datorn i utbildningen presenterte i nr 4/2004 pedagogikken min. Det er ein av dei mest leste artiklane. Fram til 2014 har det vore eit 20 tals artiklar og mange gullepler utdelt til ildsjeler på feltet på «Framtidens lärande» kongressene i Stockholm (tilsvarer NKUL).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==