2 L E D E R / N Y H E T E R S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 SKOLEMAGASINET FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING, NR. 2 2024 w w w . s k o l e m a g a s i n e t . n o 30 år med innovasjon Design Flisa Trykkeri Redaktør Per Rune Eknes - skolemag@online.no Utgivelsesdato 19. juni 2024 Medarbeidere i denne utgaven Morten Søby, Eldar Dybvik, Arne Trageton, Johan Erichs, Vidar Alfarnes, Jan-Arve Overland og Tone Marie Gurskevik. Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost skolemag@online.no Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost bo@skolemagasinet.no Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Forsidefoto: Forsidefoto: Donald Clark fotografert av Vidar Alfarnes. S K O L E M A G A S I N E T Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no NKUL ble arrangert for 30. gang i Trondheim de siste dagene i mai. Nok en gang en tidsriktig konferanse med svært mange gode foredrag. NKUL har alltid vært og er en inspirasjon for innovasjon og utvikling innen den digitale skolesatsingen. I 1994 da NKUL ble arrangert for første gang, var det faktisk allerede utviklet en god del digitale læremidler, og internett var etablert. NKUL den gangen hadde fokus på de mulighetene somvar, ogmange pedagogiske eksempler ble vist frem. Plenumsforedragene var også basert på skoleutvikling og hvor den digitale skolen skulle utvikle seg. I årene som har fulgt har det alltid vært et søkelys på å se etter innovative hjelpemidler og spesielt didaktiske muligheter som finnes i teknologien. Det kan man si at årets jubileumskonferanse også hadde i fokus. Med en konsentrasjon rundt kunstig intelligens (KI) somvel aldri har gitt mer temperatur fra plenumssalen. Her var det alt fra holdninger på å vente og se, via at maskinene er så smarte at de vil endre det meste, til det mer eller mindre motsatte. Maskinene er ikke så smarte, mente for eksempel Odin Nøsen. Nøsen somvel kan regnes som en av de mest innovative personene i skole-Norge for tiden, advarte heller mot å ha for stor tro på hvor smarte de forskjellige KI-løsningene faktisk er. Mange ropte etter en statlig satsing på KI, og joda - den er det for så vidt, og det finns til og med midler på statsbudsjett. Men direktør i Udir, Morten Rosenkvist, forklarte omNorge sin oppbygging av forvaltningen, som absolutt tilsier lokal forankring og aktivitet på disse områdene. Dette har han helt rett i. Man kan faktisk ikke forvente at Udir blir et lokomotiv innen denne utviklingen, slik direktoratet nå er organisert. Etter at Senter for IKT ble lagt ned, har mye av den digitale bruken i klasserommet blitt politikerstyrt. KI bruk er blitt en skjerm debatt, i stedet for å se mulighetene. Noen få har gått foran som f.eks. Odin Nøsen, men det er veldigmye skepsis der ute. Til tross for vårt distribuerte forvaltningssystem innen hva skolene faktisk skal gjøre, kunne det kanskje være en tanke å etablere, om ikke annet som en avdeling av Udir, en form for aktiv og kreativ gruppe som kan finne de gode eksemplene som ser muligheter. Denne avdelingen kan godt se litt tilbake på hva Senter for IKT gjorde, men samtidig ha en tettere tilknytting til forskningen på KI og pedagogikk både nasjonalt og internasjonalt. På den måten vil vi kunne beholde vår posisjon som en de fremste landene i verden på skole. Årets utgave av NKUL viste mange muligheter, og var også nyansert om dem totalt sett. NKUL besto også i år som en innovativ konferanse. Håpet er at Udir, Kunnskapsdepartementet og ikke minst politikerne, gir åpning for at det ikke er bare disse tre maidagene i Trondheim, som blir innovativ for fremtiden. Per Rune Eknes, redaktør Morten Søby (ex cyberpunker) Udir – en digital etternøler Regjeringen og Kunnskapsdepartementet (KD) har bedt om at Utdanningsdirektoratet (Udir) må utvikle seg for å møte kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen. Udir har svart: Dette er for komplekst og uforutsigbart for Udir. Derfor er det «begrenset hvor konkrete anbefalinger det er mulig, hensiktsmessig eller ønskelig å gi.» Derfor må norske skoler vente på nasjonale føringer om hvordan undervisning og vurdering skal tilpasses KI. Synd at Udir tråkker på bremsepedalen. Læringsanalyse og KI kan bli, innført riktig, en superdigital hjelper for elever, lærere, skoleledere og skoleeiere. Det forutsetter en helhetlig nasjonal satsing på læringsanalyse og KI. KD ga i 2023 Udir et oppdrag om håndtering av konsekvensene av teknologiske endringer for grunnopplæringen. Bestillingen fra KD var todelt: 1 Udir skal etablere en systematisk og god metodikk for a bruke nasjonale virkemidler godt i møte med teknologiske endringer og utfordringer i sektoren. 2 Udir skal utrede ulike modeller for hvordan vi kan utnytte den brede kompetansen i sektor og kompetansemiljøer for a fa gode rad om strategiske, komplekse og overordnede problemstillinger innenfor teknologi. Oppdraget fra KD til Udir må sees i sammenheng med Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. Her gir regjeringen: «...i oppdrag til Udir å utrede hvordan etablerte systemer kan brukes metodisk i møte med endringer.» og « i oppdrag til Udir å utrede en mekanisme som skal fange opp ogmøte kommende endringer som påvirker skolen.» Regjeringen vil utvikle teknologiforståelse og digital kompetanse i Udir. Det trengs, men er det mulig? Bakteppet her er at Udir ikke har den tilstrekkelig digitale kompetansen for å møte innovasjon og kunstig intelligens. Dette ser KD, men ikke Udir. Historisk har Udir vært en bremsekloss for innføringen av FEIDE og forsøkt å begrense digital kompetanse i Læreplanene: Kunnskapsløftet 2004/LK06 – 2020 LK20. Etter nedlegging av Senter for IKT i utdanningen har Udir systematisk avviklet digital kompetanse i organisasjonen. Avvikling av nasjonal digital kompetanse koster sektor mye. Så kommer KI. Hva har Udir levert som svar til KD? Vel, først engasjerer Udir dyktige konsulenter fra Menon/Capto. Konsulenter som er eksperter på digital omstilling og innovasjon i offentlig forvaltning. Konsulentene intervjuer en rekke informanter som kommer med gode faglige råd til Udir’s ledelse. Skolemagasinet har dessverre blitt nektet innsyn i dokumenter i denne saken. Og saksdokumenter er sladdet. Dette er uheldig da disse dokumentene har offentlighetens interesse. Udir har levert en sluttrapport til KD som er offentlig, men rapporten var fraværende i journalføringen. I rapporten er det ikke spor av faglige råd fra konsulentene eller informanter. Rapporten har en rekke byråkratiske formuleringer om at det er krevende å rigge seg for å håndtere enhver framtidig teknologisk endring. Her er lange beskrivelser av hvordan ny teknologi og teknologidrevne endringer på generelt nivå stiller krav til økt endringsevne hos forvaltningsnivåene. Udir har altså ikke kapasitet og kompetanse til å møte disse tiltakene. I en vag konklusjon i rapporten foreslår Udir en modell med økt statlig involvering i utvikling av sektor! Og Udir vil har mer penger. Og dialog med KD. Det er skoleeierne som i prinsippet har primæransvar for å digitalisere og ta inn over seg teknologisk endring. I Norge er dette kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere. Men Udir må bygge opp digital kompetanse, ta et større ansvar og innta en mer støttende rolle når skoleeierne ikke evner å møte teknologiske endringer somKI. Digitalisering krever sterk statlig styring. Det burde allerede for mange år siden blitt etablert en felles støttetjeneste for personvern, info-sikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og ressurser. Noen eksempler på felter som trenger statlig involvering og styring er: Rammer/regulering: elevdata, læringsanalyse og KI Regulering avmarkedet for digitale læremidler: brukerorientert betaling vs plattformisering Nasjonale forsøk i samarbeid med Ed Tech - kan KI og læringsanalyse realisere tilpasset opplæring med adaptive vurderingsformer? Helhetlig styring og koordinering fra staten er helt nødvendig for at alle landets små og store kommuner skal kunne makte å gi elevene den undervisning de har krav på. En bedre digital tilstand vil fremme bedre læring og like muligheter. Til slutt er spørsmålet omUdir noensinne kan endres fra digital sinke til nasjonal pådriver?
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==