18 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Jan-Arve Overland (tekst) • Vidar alfarnes (foto) Klara og Solen: Å reflektere kritisk om KI gjennom skjønnlitteratur Kan skjønnlitterære tekster invitere leseren til å forstå kunstig intelligens (KI) på en helt annen måte enn gjennom en fagtekst? Ja, mener Sonja Nygaard - Loki, høgskolelektor ved høgskolen i Østfold, og trekker fram nobelprisvinner Kazuo Ishiguros roman «Klara og Solen». Romanens jeg-forteller er Klara som er en kunstig intelligent androide og en kunstig venn (KV) for privilegerte barn og ungdom. Klara har fått en ny eier, 14 år gamle Josie, og somKV skal hun lære seg alt om sin nye eier. Klara skal erstatte Josie etter at hun dør. Men hva skjer i de etiske gråsonene der kunstig intelligens inntar hverdagen i form av en personlig assistent, en privatlærer, en barnevakt, en samtalepartner og etter hvert et familiemedlem? Sonja er tydelig på at vanlige definisjoner av hva KI er, sjelden setter i gang noen samtale omKI. Men denne romanen kan det. Det dukker opp mange aktuelle spørsmål som kan sette i gang en samtale. Spørsmål som: • hva er KI og hva er et menneske? • kan den kunstige Klara erstatte Josie? • kan vi snakke ommagi eller avansert teknologi? • Hva er forskjellen på KI-en Klara ogmennesket Josie? • Hva er begrensningene vs. mulighetene til KI? • Hvordan kan KI påvirke våre liv, skoler og samfunn? • hvordan ønsker vi at KI skal integreres i våre liv og samfunn – og hva må vi snakke omog hvilke valg må vi ta for å kunne oppnå dette? Sonja trekker fram to tilnærmingsmåter. Den ene er å bruke Klara som karakter for å få fram ulike typer KI som generell KI (AGI) og generativ KI (KI). Den andre er å bruke romanen som utgangspunkt for å få svar på om en maskin kan tenke. Underveis i presentasjonen fremhever Sonja at litteratur har en superkraft i tilnærmingen til KI. Hun skriver: «En unik egenskap er at en litterær tekst kan invitere leseren inn i en tenkt fremtid og istedenfor å kun bli fortalt noe (passiviserende), kan leseren oppleve (aktiviserende), i dette tilfellet med Klara og Solen, perspektivet til KI gjennom karakteren Klara. Dette mener jeg er et ypperlig utgangspunkt for den gode samtalen i klasserommet. » Hvorfor reflektere kritisk omKI gjennom skjønnlitteratur? Eller sagt på en annen måte, hva kan en roman tilby, som en fagbok omKI ikke kan? Sonja gir oss svar på det i sitt foredrag. Hun skriver: «Ifølge Martha Nussbaum handler det om litteraturens evne til å la leseren leve livet til en annen og sette seg inn i andres perspektiver og erfaringer. Nettopp fordi litteratur påkaller sterke følelser, det som er urovekkende og forvirrende, kan god litteratur inspirere til en ofte ubehagelig konfrontasjon med leserens egne tanker og følelser, og et samfunnskritisk blikk.» Foredraget åpnet øynene mine for litteraturens superkraft i tilnærmingen til KI. Romanen «Klara og solen» må jeg bare lese. Sonja Nygaard Loki overbeviste artikkel forfattteren om at han må lese boka hun foreleste om. Referanser Bøhn, E. D. (2023). Kan datamaskiner tenke? Norsk filosofisk tidsskrift, 58(2–3),95-105. https://doi.org/10.18261/nft.58.2-3.3 Ishiguro, K. (2021). Klara og Solen. Cappelen Damm. Nasjonal strategi for kunstig intelligens. (2020). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/ id2685594/ Nussbaum, M. (1995). Poetic Justice: The Literary Imagination and Public Life. Beacon Press. Strümke, I. (2023) Maskiner som tenker. Kagge Forlag. Strålberg, E. (2023). Ordliste for kunstig intelligens. Teknologirådet. https://teknologiradet.no/ordliste-for-kunstig-intelligens/
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==