16 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Eldar Dybvik (tekst) • Vidar Alfarnes (foto) Skolefravær eller skolehverdag? Hva er best for den enkelte? Mange barn og unge klarer ikke å gå på skole. Skoler og institusjoner kaller det bekymringsfullt skolefravær. Ei Fb-gruppe med over 10 tusen medlemmer, flest foreldre, har gitt gruppa navnet Skolevegring/Ufrivillig skolefravær. Navneforvirringen forteller om ulikt ståsted for plassering av ansvar og tiltak. Hva skal til for at barn og unge skal trives og ha det trygt nok på skolen til å være der? Og hva gjør Statped? Hun brukte sesjonen til å vise noen enkle tips og eksempler på hvordan hun jobber, med variasjon og inkludering i fokus. Siv Bendiksen er kontaktlærer for en 6. klasse. Hun har jobbet med digitale verktøy siden 2013, og har vært IKT-koordinator på de skolene der hun har jobbet. Bendiksen bruker interesser fra fritiden som innfallsvinkel, og fortalte med entusiasme om hvordan de som aldri hadde tatt ordet, blir en helt annen når de får bekreftelse. Alle har en stemme. Også de stumme. Det skjer noe med et barn når læreren sier Tusen takk til en som aldri har hørt det før. Digitale verktøy gir mulighet til å vise klokskap og kunnskap på nye og overraskende måter. Det er ulike veier til målet, og det er en kunst å gi oppgaver på ulike måter, slik at barna finner den måten som passer best og gir mestring, som igjen vekker ny lærelyst. Eldar Dybvik (tekst) Vidar Alfarnes (foto) Inkluderende undervisning for alle – er det mulig? Mange av sesjonene på NKUL handlet om hvordan bruk av digitale verktøy kan føre til mer differensiering og større muligheter for inkludering i skolehverdagen. Siv Bendiksen fra Namsos kommune mener at teknologien utvider denne muligheten, og at det er mulig å drive en undervisning som inkluderer alle. Som slagord for sin måte å drive skole på, bytter hun ut uttrykket I can`t med I can. I sesjonen Bekymringsfullt skolefravær og inkluderende læringsaktiviteter viste Maren-Johanne Nordby og Elin Brandshaug fra Statped konkrete eksempler på bruk av digitale verktøy for å fremme elevenes stemme og deltakelse. Sentrale stikkord for arbeidet deres, fortalte de, er Relasjon, Inkludering og Mestring. (RIM) Statped jobber etter en femtrinnsmodell: Trinn 1 kaller de Laget rundt eleven, et slagord som er mye brukt også politisk. I Statped sin modell heter det at Laget rundt må ha felles Forståelse, Kompetanse og Mål. I Trinn 2 heter det: Elevenes rettigheter må sikres gjennom tilpasset sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Til vanlig jobber Statped med ungdommer som har mye fravær fra skolen i kombinasjon med lærevansker, ADHD, Tourettes og/eller autisme. Trinn 3. Eleven må oppleve struktur og forutsigbarhet i samtaler og kartleggingssituasjoner såvel som i opplæringssituasjoner. I eksemplet omKim fortalte innlederne om hvor viktig det var for gutten å vite hva som skal skje, når og hvor, og hvordan han kunne få oversikt og etablere en personlig relasjon. Som de selv sa: Dette er vi gode på. Trinn 4. Få frem elevens opplevelser, behov og ønsker. Det er vanlig at også barn og unge som ikke klarer å være på skolen dyrker et vidt spekter av interesser og lidenskaper utenfor skoleverdenen. Trinn 5. Læringsaktivitetene må gi mening og mestring for eleven. De trenger å møte en pedagog som er god på relasjon, er stødig og tørr å tenke kreativt. SkoleMagasinets refleksjon SkoleMagasinets inntrykk etter denne sesjoSiv Bendiksen – Digitale verktøy gir større muligheter for inkludering. Elin Brandshaug (t.v.) og Maren-Johanne Nordby fra Statsped har sentrale stikkord som relasjon, inkludering og mestring somverktøy i sitt arbeid. nen er at Statped gjør veldig mye bra på individnivå, men at de kunne bidra mer til å gjøre skolehverdagen lettere ogmer meningsfull også på systemnivå. Å etablere en god relasjon er grunnleggende for alle. Å bygge på barn og unges interesser utenfor skolen er også allment anvendelig link til mestring på skolen: Alt fra spill, gaming, idrett og sport, til dyr, historie, fantasy, musikk, klima og miljø. Ufrivillig skolefravær er ikke begrenset til barn og unge med diagnose. Det kan være forhold ved skolen som gjør det umulig eller utrygt å være der. Eksempelvis mangel på universell utforming, sosialt miljø, mobbing, stress og bråk i klassesituasjoner, sitte-stille kravene, stadige vurderingssituasjoner, læringstrykk, prøver og konkurranse om gode karakterer. Også normaleleven, om hun eller han finnes, vil profitere på å møte en pedagog som er god på relasjon, er stødig og tørr å tenke kreativt. Til slutt. Ville Statpeds 5.trinnsmodell fungere bedre om rekkefølgen ble snudd, slik at den starter med å involvere barn og unge (trinn 3, 4 og 5) Det mye slagordmessig omtalte Laget rundt eleven kan da bli satt sammen når barnet ønsker, behov og opplevelser er klarlagt. «Jeg vet hva jeg skal. Sånn vil jeg ha det». Er det ikke dette Laget rundt skal bygge felles Forståelse, Kompetanse og Mål rundt (trinn 1 og 2?). Et relevant spørsmål til Laguttaket blir da: Hvor er barnet og ungdommen? Er de med på banen, eller er de satt på sidelinjen?
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==