11 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto) Morten Rosenkvist, Udir: – Vi må bruke fortrinnet vårt klokt Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, holdt åpningsforedraget under årets NKUL. Til tross for et innlegg fullt med skepsis til ny teknologi, var han tydelig på at norsk skole ligger langt fremme innen digitaliseringen. Rosenkvist ble gjennom de tre dagene NKUL foregikk til stadig utfordret til å gi penger til forskjellige tiltak de kunne støtte fra Udir, men stod den for det meste av, som det heter. Selv regnet han seg som halvny innen skolesektoren. Han komved juletider i 2023 fra Statens lånekasse og inn som direktør i Udir. Før lånekassen har han erfaring fra barnehagesektoren gjennom en stilling i Kunnskapsdepartementet. – Lånekassen har jomye digital virksomhet, så der er erfaringen god, mente han. Når det gjelder digitaliseringen, var han opptatt av at man kunne se ting fra forskjellige sider. – Spesielt innen digitalisert skoleutvikling ser man ting veldig forskjellig, sa han. Og ba forsamlingen huske på at godt over halvparten av den norske befolkningen daglig er involvert i skolen, men så godt som alle faktisk er opptatt av den. Dermed er det ikke opplagt hvilke veier man skal gå, sa han. – Det er ingen magi i datamaskinen, mente han, samtidig som han understreket at han ikke er en teknologi pessimist. – Jeg er positiv til ny teknologi, men er opptatt av at teknologi ikke har en egenverdi i seg selv. Jeg er mer opptatt av bruken av teknologi. Digitalisering ser direktøren på som skole og barnehagutvikling. – Det går fort, og det har potensiale til å være kraftig, men alle store reformer og annet må i stor grad være og har vært at man ønsker seg en utvikling av bedre læring. Læring og trivsel er det viktigste. Digitale tiltak er et tiltak, men det kan kanskje også være andre områder som kan bedre læringen. - Det finnes mange veier til mål. Tiltak har noen forutsetninger til å lykkes. Men har både fordeler og ulemper, understreket han. Noen viktige innsikter fra Rosenkvist: • Det er lettere å kjøpe hardware og sofware enn det er å bruke det, men det skjer for ofte at det ikke lykkes. • Det er lettere å snakke om tall og penger, enn det er å bruke teknologi. • Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i all skoleutvikling. • Digitalisering er ikke et spørsmål om ja eller nei til skjerm. Man må spørre seg om hva som hjelper eleven, hvilken situasjon til hvilken tid, osv. – Det finnes mange digitale hjelpemidler, men det kreves mye kompetanse for at de skal gi effekt for læring og trivsel, mente Rosenkvist. – Det er mange som strever med å få kontroll på bruken, og har man for mye å velge mellom så står man ofte i en vanskelig situasjon. Det er viktig å få lagt til rette de riktige tingene i forhold til hvordan man bruker hjelpemidlene, sa han. Ropet på staten – Så hva er statens rolle? – All skoleutvikling er bygd opp i en desentralisert forvaltningsmodell. Ja, man har en overordnet del, men det er kommunene politisk, og administrativt, og ikke minst skoleleder og lærer som bestemmer hvordan man legger opp læring og trivsel på sin skole eller barnehage. Dette er imidlertid vanskelig i forhold til digitalisering, som krever mer samordning, mente han. Det koster også mye penger. Han har fått mye tilbakemeldinger om at Udir må gjøre mer, men det blir altså også styrt av den norske forvaltningsmodellen. Det er flere hensyn å ta, personvern, datasikkerhet, universell utforming. – Teknisk Rammeverk for bruken av digitale løsninger og Pedagogisk bruk i klasserommet, samt det faglig utbyttet, for å nevne noe. – Staten må inn, ja, men hva er balansen mellom sentralisering og desentralisering, spurte han. Han mener at man må føle seg litt frem fordi det ikke er mulig å lage en masterplan. Han tror på en løsning på dosering, er samarbeid mellomUdir/stat og kommuner, skole, lærer. Hva har Udir fått til? Han begynte i januar 2023, i julen 2022 kom chat GPT som en nyhet. – Hva gjør vi nå, lurte han på da han tiltrådte. – Kan man utrede dette? Finnes det forskning? Svaret er nei. Det er ingen av delene. Heller ikke i våre naboland, eller noen andre steder det er naturlig å gå til for å få kompetanse. Derfor satte Udir i gang med en kompetansepakke omKI i skolen, noe de har fått gode tilbakemelding på, og har også revidert den fortløpende. – Vi også gitt råd omKI i skolen, det er vel bedre å komme med råd, enn ingen råd, er tankene bak. Det er imidlertid en veldig stor strekk i kompetansen. Noen har egne planer, og lykkes godt med dem, men det er annerledes for mange andre. Udir kan ikke utrede og lage endelig råd, fordi dette tar for lang tid, og man vil uansett oppleve reviderte råd etter hvert. – Kunnskapen henger etter, mente han, og fortalte at Udir holder på med en forskningsrapport omkring digitalisering. Fremtid, hva tenker vi? Vi tror KI blir integrert i alle standardverktøy, både innen danning og utdanning, men hva med sluttvurderingen? Uansett utviklingen slår veldig hardt inn i utdanningen. For hva skal vi utdannes til. Det er faktisk elever fra 5-6 åringer til 18-19 åringer det er snakk om, disse kan ikke generaliseres, mente han. Men han understreket at vi ligger langt fremme til og med i en nordisk kontekst. – Vi må bruke fortrinnet vårt klokt, avsluttet Morten Rosenkvist. Publikum koste seg i plenum. Utdanningsdirektoratet sin direktør Morten Rosenkvist åpnet NKUL 2024.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==