NKUL-jubileum med KI i sentrum SKOLEMAGASINET Tospråklige læremidler – matematikk, naturfag, engelsk og grunnleggende norsk Kontakt oss på kunnskap@kunnskap.no eller tlf 22 95 80 80 • Visuelt • Interaktivt • Variert • Motiverende • Selvrettende • Inkluderende FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING 35. ÅRGANG • NR. 2 2024 NKUL 2025 21.-23. mai www.nkul.no Sett av datoene! Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling um Sett av datoen nå! 13.-14. november 2024
2 L E D E R / N Y H E T E R S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 SKOLEMAGASINET FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING, NR. 2 2024 w w w . s k o l e m a g a s i n e t . n o 30 år med innovasjon Design Flisa Trykkeri Redaktør Per Rune Eknes - skolemag@online.no Utgivelsesdato 19. juni 2024 Medarbeidere i denne utgaven Morten Søby, Eldar Dybvik, Arne Trageton, Johan Erichs, Vidar Alfarnes, Jan-Arve Overland og Tone Marie Gurskevik. Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost skolemag@online.no Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost bo@skolemagasinet.no Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Forsidefoto: Forsidefoto: Donald Clark fotografert av Vidar Alfarnes. S K O L E M A G A S I N E T Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no NKUL ble arrangert for 30. gang i Trondheim de siste dagene i mai. Nok en gang en tidsriktig konferanse med svært mange gode foredrag. NKUL har alltid vært og er en inspirasjon for innovasjon og utvikling innen den digitale skolesatsingen. I 1994 da NKUL ble arrangert for første gang, var det faktisk allerede utviklet en god del digitale læremidler, og internett var etablert. NKUL den gangen hadde fokus på de mulighetene somvar, ogmange pedagogiske eksempler ble vist frem. Plenumsforedragene var også basert på skoleutvikling og hvor den digitale skolen skulle utvikle seg. I årene som har fulgt har det alltid vært et søkelys på å se etter innovative hjelpemidler og spesielt didaktiske muligheter som finnes i teknologien. Det kan man si at årets jubileumskonferanse også hadde i fokus. Med en konsentrasjon rundt kunstig intelligens (KI) somvel aldri har gitt mer temperatur fra plenumssalen. Her var det alt fra holdninger på å vente og se, via at maskinene er så smarte at de vil endre det meste, til det mer eller mindre motsatte. Maskinene er ikke så smarte, mente for eksempel Odin Nøsen. Nøsen somvel kan regnes som en av de mest innovative personene i skole-Norge for tiden, advarte heller mot å ha for stor tro på hvor smarte de forskjellige KI-løsningene faktisk er. Mange ropte etter en statlig satsing på KI, og joda - den er det for så vidt, og det finns til og med midler på statsbudsjett. Men direktør i Udir, Morten Rosenkvist, forklarte omNorge sin oppbygging av forvaltningen, som absolutt tilsier lokal forankring og aktivitet på disse områdene. Dette har han helt rett i. Man kan faktisk ikke forvente at Udir blir et lokomotiv innen denne utviklingen, slik direktoratet nå er organisert. Etter at Senter for IKT ble lagt ned, har mye av den digitale bruken i klasserommet blitt politikerstyrt. KI bruk er blitt en skjerm debatt, i stedet for å se mulighetene. Noen få har gått foran som f.eks. Odin Nøsen, men det er veldigmye skepsis der ute. Til tross for vårt distribuerte forvaltningssystem innen hva skolene faktisk skal gjøre, kunne det kanskje være en tanke å etablere, om ikke annet som en avdeling av Udir, en form for aktiv og kreativ gruppe som kan finne de gode eksemplene som ser muligheter. Denne avdelingen kan godt se litt tilbake på hva Senter for IKT gjorde, men samtidig ha en tettere tilknytting til forskningen på KI og pedagogikk både nasjonalt og internasjonalt. På den måten vil vi kunne beholde vår posisjon som en de fremste landene i verden på skole. Årets utgave av NKUL viste mange muligheter, og var også nyansert om dem totalt sett. NKUL besto også i år som en innovativ konferanse. Håpet er at Udir, Kunnskapsdepartementet og ikke minst politikerne, gir åpning for at det ikke er bare disse tre maidagene i Trondheim, som blir innovativ for fremtiden. Per Rune Eknes, redaktør Morten Søby (ex cyberpunker) Udir – en digital etternøler Regjeringen og Kunnskapsdepartementet (KD) har bedt om at Utdanningsdirektoratet (Udir) må utvikle seg for å møte kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen. Udir har svart: Dette er for komplekst og uforutsigbart for Udir. Derfor er det «begrenset hvor konkrete anbefalinger det er mulig, hensiktsmessig eller ønskelig å gi.» Derfor må norske skoler vente på nasjonale føringer om hvordan undervisning og vurdering skal tilpasses KI. Synd at Udir tråkker på bremsepedalen. Læringsanalyse og KI kan bli, innført riktig, en superdigital hjelper for elever, lærere, skoleledere og skoleeiere. Det forutsetter en helhetlig nasjonal satsing på læringsanalyse og KI. KD ga i 2023 Udir et oppdrag om håndtering av konsekvensene av teknologiske endringer for grunnopplæringen. Bestillingen fra KD var todelt: 1 Udir skal etablere en systematisk og god metodikk for a bruke nasjonale virkemidler godt i møte med teknologiske endringer og utfordringer i sektoren. 2 Udir skal utrede ulike modeller for hvordan vi kan utnytte den brede kompetansen i sektor og kompetansemiljøer for a fa gode rad om strategiske, komplekse og overordnede problemstillinger innenfor teknologi. Oppdraget fra KD til Udir må sees i sammenheng med Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. Her gir regjeringen: «...i oppdrag til Udir å utrede hvordan etablerte systemer kan brukes metodisk i møte med endringer.» og « i oppdrag til Udir å utrede en mekanisme som skal fange opp ogmøte kommende endringer som påvirker skolen.» Regjeringen vil utvikle teknologiforståelse og digital kompetanse i Udir. Det trengs, men er det mulig? Bakteppet her er at Udir ikke har den tilstrekkelig digitale kompetansen for å møte innovasjon og kunstig intelligens. Dette ser KD, men ikke Udir. Historisk har Udir vært en bremsekloss for innføringen av FEIDE og forsøkt å begrense digital kompetanse i Læreplanene: Kunnskapsløftet 2004/LK06 – 2020 LK20. Etter nedlegging av Senter for IKT i utdanningen har Udir systematisk avviklet digital kompetanse i organisasjonen. Avvikling av nasjonal digital kompetanse koster sektor mye. Så kommer KI. Hva har Udir levert som svar til KD? Vel, først engasjerer Udir dyktige konsulenter fra Menon/Capto. Konsulenter som er eksperter på digital omstilling og innovasjon i offentlig forvaltning. Konsulentene intervjuer en rekke informanter som kommer med gode faglige råd til Udir’s ledelse. Skolemagasinet har dessverre blitt nektet innsyn i dokumenter i denne saken. Og saksdokumenter er sladdet. Dette er uheldig da disse dokumentene har offentlighetens interesse. Udir har levert en sluttrapport til KD som er offentlig, men rapporten var fraværende i journalføringen. I rapporten er det ikke spor av faglige råd fra konsulentene eller informanter. Rapporten har en rekke byråkratiske formuleringer om at det er krevende å rigge seg for å håndtere enhver framtidig teknologisk endring. Her er lange beskrivelser av hvordan ny teknologi og teknologidrevne endringer på generelt nivå stiller krav til økt endringsevne hos forvaltningsnivåene. Udir har altså ikke kapasitet og kompetanse til å møte disse tiltakene. I en vag konklusjon i rapporten foreslår Udir en modell med økt statlig involvering i utvikling av sektor! Og Udir vil har mer penger. Og dialog med KD. Det er skoleeierne som i prinsippet har primæransvar for å digitalisere og ta inn over seg teknologisk endring. I Norge er dette kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere. Men Udir må bygge opp digital kompetanse, ta et større ansvar og innta en mer støttende rolle når skoleeierne ikke evner å møte teknologiske endringer somKI. Digitalisering krever sterk statlig styring. Det burde allerede for mange år siden blitt etablert en felles støttetjeneste for personvern, info-sikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og ressurser. Noen eksempler på felter som trenger statlig involvering og styring er: Rammer/regulering: elevdata, læringsanalyse og KI Regulering avmarkedet for digitale læremidler: brukerorientert betaling vs plattformisering Nasjonale forsøk i samarbeid med Ed Tech - kan KI og læringsanalyse realisere tilpasset opplæring med adaptive vurderingsformer? Helhetlig styring og koordinering fra staten er helt nødvendig for at alle landets små og store kommuner skal kunne makte å gi elevene den undervisning de har krav på. En bedre digital tilstand vil fremme bedre læring og like muligheter. Til slutt er spørsmålet omUdir noensinne kan endres fra digital sinke til nasjonal pådriver?
Smartskole Nå kan du logge inn med FEIDE på SMART Board og i Lumio Norges ledende kompetansesenter for interaktive løsninger til undervisningsrom og møterom Vi i Smartskole er her for å veilede deg gjennom interaktive klasseromsløsninger fra SMART. Vi forstår at tiden din er verdifull, og har derfor skreddersydd fleksible, parksisnære og inspirerende nettkurs. Opplev Smartskole+ Fullt pedagogisk utbytte av SMART med
4 K R O N I K K S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Vi fikk også høre skotten Donald Clark, AIekspert. Han la ut med begeistring om hvordan kunstig intelligens vil forandre arbeidets natur, hva vi lærer, hvorfor vi lærer og hvordan vi lærer. Ikke alle lot seg rive like hengivent med. Motforestillingene er mange, og lar seg ikke begrense verken til den tradisjonelle, etter min mening, utdaterte juksedebatten, eller resultater på internasjonale tester. Både innlegget til direktør Morten Rosenkvist (Udir) og den tilknyttede paneldebatten berørte det jeg har blitt hengende ved: Relasjonen mellom teknologi og verdier. I etterkant av konferansen ser jeg grunn til å reflektere rundt denne relasjonen. Her ligger også håpet om et liv for skolen etter og sammen med kunstig intelligens. Verdilærere En finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm tar i boka «Eleven, den siste slaven» til orde for at nåtidens lærertype må erstattes av «verdilærere», som ikke bare propper barna med kunnskap, men som sammen med elevene øver seg på å bruke sin kunnskap på en måte som er verdifull for mennesket. Barn og unge trenger lærere som forstår seg på barn og unge mennesker, som kan leve sammen med dem, og som ikke bare vet hva kunnskap og verdi er hver for seg, men hvordan de henger sammen. Den samme utfordringen gjelder for foreldre. Barn og unges hjerner er ikke ferdig utviklet. De er et uferdig prosjekt. De er formbare og blir påvirket av erfaringer og omgivelser. Kloke lærere og foreldre må ha som rettesnor alltid å telle til ti først, og deretter snakke med barna, spørre og undre seg sammen med dem, og fortelle virkelige historier og fakta som er lurt å forholde seg til. Teknologi - et spørsmål om verdier Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite. K R O N I K K EldarDybvik, pedagog Verdilærer er en lærer som er opptatt av de verdiene som bidrar til at barn og unge får hjelp til å finne ut av tilværelsen. Den danske filosofen Knud E. Løgstrup kaller dette for tilværelsesopplysning. En Verdilærer møter ikke med et pensum eller mål som skal hamres inn i den oppvoksende slekt, men går inn i møtet med sine elever som et møte mellommennesker. Som forsvarer for Norges største terrorist på norsk jord lærte Geir Lippestad seg betydningen av verdikommunikasjon; som han beskriver som troen på rettssikkerhet og demokrati. Og han lærte seg noen kjøreregler for måten å opptre på i alle situasjoner, særlig når det var vanskelig. De tre ordene som stod på lappen han alltid hadde med seg var: • Verdig • Rolig • Ærlig Fuck Meta! Det uten sammenlegning største problemet med utviklingen av datateknologi, er hvordan teknologigigantene samler inn data for kommersielle formål, overser valgfrihet og personvern, styrer oppmerksomheten gjennom algoritmer og fanger oppmerksomheten i retning av avhengighet. Og det er vanskelig å logge seg av, slev omman vil. Hva kan den enkelte ogmyndighetene gjøre med det? Den profilerte kjendispresten Ingrid RibeNyhus skriver nylig på sin FB-profil: Fuck Meta! «Takk for dopaminet de siste femten åra, Facebook, it was a thrill, men nå er tida overmoden for å vise fingern til Meta og slette kontoen. Jeg gidder ikke hjelpe KI med å «trene seg opp» ved å bruke mine bilder, somMeta nå vil tillate fra ogmed 26.juni. Det er befriende å vite at vi faktisk har et valg, vi «må» faktisk ikke være på Facebook, selv om hele konseptet er designet for å gjøre oss til slaver, og ser ut til å lykkes med det. Jeg kommer ikke til å savne den meningsløse scrollingen og den stadigmer algoritmestyrte annonseringen og reklamen som fyller feeden min, eller? Ikke rants fra Kjetil Rolness heller når jeg tenker meg om, og jeg kan se for meg en hverdag uten Anne Holt sine daglige betraktinger. Eller vil jeg savne alt dette? Kan hende vil jeg faktisk det, og dét er i såfall et symptomog enda et argument for å slette kontoen ettersom denne avhengigheten har skapt falske behov i meg. Er du i tvil om du skal gjøre det samme innen 26. juni? Tips: les boka Ekko. (Av Lena Lindgren). Jeg kan fortsatt nås på messenger ogmail, og blir sikkert kjempeglad for meldinger nå som abstinensene straks setter inn. Lykke til med LIVET folkens! Snakkast på bussen og på gata og på Hamar og sånn gammeldags ansikt-til-ansikt-opplegg!» Inga Strumpke er eksempel på en kjent forsker somogså har slettet sin FB-profil. Hun har lenge tatt til orde for reguleringer, og grensen er nådd når teknologiselskapene tar seg for mye til rette, fordi de er så store at de kan gjøre det. Du må selv søke om at dataene og bildene dine ikke skal bli brukt. «Hva slags syn på samtykke er det?» sier hun til TV2. I skoleverdenen har debatten gått om hvorvidt sosiale medier skal forbys for barn og unge opp til en viss aldersgrense, og ommobilforbud i Eldars tenkehjørne Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogrammet God oppvekst i Vestfold 2008 - 2018. Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp. skolen. Da overser man at teknologidebatten gjelder alle aldersgrupper, og dreier seg om holdninger og våre grunnleggende verdier. Ikke bare trenger vi verdilærere i skolen. Vi trenger også en verdibevisst befolkning. En massiv utmelding fra FB kan være første skritt i den retning. L 97 læreplanen med senka skolestart derimot, skulle hente det beste frå barnehagen og småskolepedagogikken. «Kanskje det viktigste med L97 er at leik skulle vera den dominerande arbeidsmåte i heile småskulen», sa fleirtalet. Clemet-klemma Eldar Dybvik har ein djubtpløyande kronikk om kva kunnskap som blir fokusert, «Clemet-klemma representerer det skiftet i skolen der barns grunnleggende behov ble byttet bort mot (test og målbare) grunnleggende ferdigheter i noen få fag». Kommentar til EldarDybvik i SkoleMagasinet 1/24avArne Trageton, pensjonert 1. amanuensis i pedagogikk (Mindretalet Høgre og Framstegspartiet ville nøye segmed at leik skulle ha ein betydeleg plass fyrste året) Temaorganisering og djubdelæring på tvers av fag skulle fylla 60% av tida i småskulen, og arbeidsformene var leik, arbeid og drama. Undervisningsminister Hernes sa at leik og kreativitet også burde få plass i ungdomsskulen, ja heilt opp til universitetet. Den dyktige forskar leikar seg med nye hypoteser. Men når Clemet vart undervisningsminister i Bondevik II regjeringa fekk pipa ein annan lyd. Homisbrukte PISA lesetestane, der norske 15 åringar presterte svært dårlig. Dette måtte skuldast for mykje leik og førskulelærarar sommed eit års tilleggsutdanning som kunne undervisa heilt opp til 4. klasse. Men 15 åringane hadde jo ikkje følgd denne nye læreplanen! Clemet må ta ansvaret for at leik, kreative arbeidsformer, praktisk/estetiske fag og djubdelæring vart nedvurdert. Dette vart sterkt redusert til fordel for PISA og nasjonale lesetestar med avkryssing av «rett svar». Dermed har ein dei siste 20 åra fått ein lite barnevenleg skole med auka mistrivsel, mobbing og passive elevar. Det startar i 1-4. klasse og aukar opp til fråfall i vidaregåande. Heldigvis tek den nye læreplanen 2020 eit oppgjer med denne testtenkinga på ein snever del av skulens områder. Djubdelæring og sentrale tema på tvers av fag kjem attende. Det liknar på 1997 planen. Paradokset er at samstundes har den breie lærarutdanninga forflytta seg i smalare akademisk retning, med krav om årseining i norsk, matematikk og engelsk, og mastergrad. Det har blitt stort underskot på lærarar i såkalla praktisk/estetiske fag. Men hugs at det var også Clemet som innførde dei 5 basiskompetansane i alle fag i 2006 planen. Å uttrykke segmunnleg og skriftleg vart nemnd før lesing, heilt i tråd med pedagogikken min, med elevens aktive læring i fokus. Digital basiskompetanse forsterka skrivinga. Ho var svært positiv til «Å skrive seg til lesing» og ønska meir forskning. Ved skolebesøk i Haugesund vart ho imponert over at 6 åringane brukte eit tilnærma touchsystem. Det hadde jo ho lært på handelsskulen og var difor ein effektiv skrivar av all sin korrespondanse og publiseringar somminister, og i offentleg debatt framleis. Hugs at det er nivået på den digitale skapande skrivinga i fiksjon og sakprosa som avgjer kva studiar ein kjem inn på etter vidaregåande, den vidare karriere og deltaking i samfunnsdebatten. Det svenske fagbladet Datorn i utbildningen presenterte i nr 4/2004 pedagogikken min. Det er ein av dei mest leste artiklane. Fram til 2014 har det vore eit 20 tals artiklar og mange gullepler utdelt til ildsjeler på feltet på «Framtidens lärande» kongressene i Stockholm (tilsvarer NKUL).
6 C H A T G P T I S K O L E N / N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Data-selskapet med nærmere 8.000 ansatte, operasjonen i over 160 land ble etablert i Taiwan i 1976. Etter hvert har de vokst seg større og større, og på veien er blant mange, Texas Instrument (1997), Gateway og Packard Bell kjøpt opp eller fusjonert med det taiwanske selskapet. KI integrert i Chromebook Selskapet har utviklet en rekke maskiner tilpasset skole og utdanning, og for eksempel utfordringen med å miste skole - PC-en i gulvet er en saga blott med en Chromebook fra Acer. Denne kan du miste i gulvet eller trakke på uten at noe skjer. Materialet som blir brukt er også resirkulert, og du mottar ikke lenger pc-ene med masse plastemballasje. Her står miljø-tanken høyt og karbonavtrykket er så lavt som det går an. Det mest interessante, og nok årsaken til det store arrangementet i Lugano Sveits, var at nye maskiner har innebygd kunstig intelligent (KI). En av lederne i Acer Emmanuel Fromont sa det slik: – KI-drevne verktøy kan revolusjonere utdanning ved å tilby personlig tilpassede læringsopplevelser, identifisere elevenes styrker og svakheter, og tilby skreddersydd pedagogisk innhold for å forbedre læringsresultatene. Selv om fremtiden har et enormt potensial, er det viktig å erkjenne at KI-utvikling også trenger ansvarlig innovasjon. Personvern og sikkerhet for personopplysninger vil fortsatt være avgjørende, og det vil være avgjørende å sikre rettferdig tilgang til KI-teknologi. Men med søkelys på de positive utsiktene, er fremtiden for KI-databehandling unektelig lys, mente Acer sjefen. KI-assistenter har makten til å transformere forholdet vårt til teknologi, noe som gjør det mer intuitivt, personlig tilpasset og til slutt til et kraftig verktøy for å forbedre livene våre, avsluttet han. I Norge er det flere leverandører som selger Acer løsninger til skolen. En av de største er Atea. Acer satser på uknuselig skole-pc med innebygd KI Fra sitt hovedkontor i sveitsiske Lugano, presenterte Acer nylig siste skrik. Media fra hele verden var invitert for å få høre om nye innovative produkter. Og en ekstra frisk satsing på skole. Per Rune Eknes Tre nye bærbare datamaskiner med Acer Chromebook Plus Acer lanserer nye, holdbare Chromebooks Plus-bærbare datamaskiner med Google AI-drevne verktøy som muliggjør nye måter å støtte lærere på, og tar personlig tilpasset læring til neste nivå. Ved å gi 2 ganger så høy hastighet, minne og lagringsplass kan lærere dra nytte av responsiv ytelse og effektiv fleroppgavekjøring, enten de kjører innebygde KI-drevne funksjoner i Google Classroom eller de generative KI-funksjonene somGemini tilbyr for GoogleWorkspace . Med Gemini får lærere en samarbeidspartner som kan hjelpe demmed å spare tid, bli inspirert med nye ideer og skape fengslende læringsopplevelser for hver elev. I tillegg er de nye bærbare Acer Chromebook Plus-datamaskinene tilgjengelige med Chrome Education Upgrade for sømløs enhetsadministrasjon i skolene og funksjonelle funksjoner som zero-touch-registrering og 24/7 Google-støtte. Ingvild Vikingsen Skogestad har gjennom mange år utmerket seg som en engasjerende formidler av god bruk av IKT, og har villig delt erfaringer om digital undervisning, digitalt utviklingsarbeid og bruk av digitale verktøy til mål i læreplanen. Mestring og motivasjon Hun har med stort engasjement formidlet Gulleplet tildelt Ingvild Vikingsen Skogestad Norsk Pedagogisk Dataforening (NPeD)sin Gulleplepris for 2024 ble tildelt lærer ved Knappskog skule i Øygarden, Ingvild Vikingsen Skogestad. Det var i sammenheng med åpningen av årets NKUL at gullepleprisen ble delt ut. PerRune Eknes (tekst VidarAlfarnes (foto) egne og skolens erfaringer på mange ulike konferanser, i podkaster, i presse og fagblad, og har tatt imot besøk fra andre skoler fra både inn- og utland. Det er helheten av dette store engasjementet til denne genuint interesserte læreren som juryen har lagt spesielt merke til. – Vi ser en lærer i klasserommet som brenner for god bruk av IKT, som har fått med seg kollegaer og som engasjerer så mange. Det handler om eplet og læreren. Årets vinner formidler et bredt spekter av temaer som inkluderer bruk av skjerm i skolen, den heldigitale skolen, inkludering i det digitale klasserommet, baklengsplanlegging og det digitale potensiale - matematikk for alle - hele tiden med fokus på mestring, motivasjon og læring, og god bruk av IKT, fortalte leder av juryen, Bente Moen Kristiansen. Gulleplet Juryleder Bente Moen Kristiansen (i midten) og NPeD-leder Ole Christian Haavik delte ut prisen til Ingvild Vikingsen Skogestad.
Tlf 66 81 27 00 / post@scandec.no Scan -Trykk her ACTIVPANEL 9 Premium Intuitiv og rask skriveopplevelse Bevegelsessensor gir umiddelbar oppstart Full lærerkontroll ved trådløs speiling Personlig pålogging med NFC ”Endelig en skjerm som tar hensyn til at du bytter klasserom” Promethean - Markedsleder av interaktive skjermer til utdanning Hvorfor velge ActivPanel 9 Premium? » Eneste skjerm med brukerprofil - ta med DITT innhold fra skjerm til skjerm » Velg én av flere sikre påloggingsmetoder, blant annet NFC-kort, QR-kode eller via pc og USB-C » Kommunisér med pc via USB-C - hent innhold fra pc til skjerm, eller lagre skjerminnhold til pc » Skjermopptaker med innebygd mikrofon INGEN SKJULTE KOSTNADER. Med Promethean ActivPanel 9 Premium er det INKLUDERT frakt, veggfeste, skjermadministrasjon, pedagogisk programvare, oppdateringer, 4 penner og 2 NFC-kort. Ingen årlige lisenskostnader. 5 ÅRS GARANTI.
8 N Y H E T E R S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Ifølge en fersk undersøkelse fra det danske analyseinstituttet Epinion, tenker ett av tre danske barn i alderen 9-14 år aldri på om en video eller et bilde somvises på nettet kan være falsk. Fremveksten av KI har også økt bekymringen for at unge mennesker i økende grad kan bli utsatt for bilde- og videomanipulering på ulike måter. – Vi ser denne utviklingen som et stort og økende problem fordi barn og unge bruker mye tid på sosiale medier og risikerer å bli utsatt for manipulasjon og feilinformasjon, sier Malte Siglev, digital velværerådgiver i Redd Barna Danmark. I dag finnes det mange bilder og videoer fra konflikten i Gaza, men også fra Ukraina, mange med det ene formål å spre et falskt budskap. – Det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og risikerer å polarisere debatten ytterligere, sier Malte Siglev. En annen tendens er at det opprettes falske profiler på sosiale medier. – Det er det vi kaller «mobbeprofiler» som driver med trakassering og mobbing. Det er ofte klassekamerater og skolekamerater som står bak disse profilene. Ifølge Malte Siglev er barn og unge mindre kritiske enn voksne i sin tilnærming til det som eksponeres via sosiale medier. Barn somofte er sårbare i sin situasjon i den fysiske verden, er også ofte sårbare i den digitale verden. Ansvar Inntoget av KI, kunstig intelligens, i digital kommunikasjon er også en bekymring, ifølge Redd Barna. – Vi skulle gjerne sett at det ble lansert en slags merkestandard som tydelig viser når kunstig intelligens har vært brukt i forbindelse med bilder, videoer og meldinger. Det handler Danmark innfører teknologikompetanse som fag Fra skoleåret 2027/28 får elever i danske grunnskoler mulighet til å velge faget teknologikompetanse som et alternativ. Faget skal øke kunnskapen om digitalisering og styrke barn og unges årvåkenhet mot falsk informasjon (falske nyheter) på sosiale medier. Johan Erichs, MeraMedia om å beskytte individet, men også om å ivareta demokratiske verdier i samfunnet. Spesielt når det gjelder å vise frem perfekte KI-designede kroppsidealer på sosiale medier, ville en slik etikett være positiv. Redd Barna påpeker at ansvaret for å håndtere situasjonen med falsk informasjon mot unge faller på de voksnes verden. Teknologibransjen burde sørge for at det fantes plattformer som ble renset for manipulasjon og «falske nyheter». For politikerne handler det om å sørge for at lovverket henger med og setter søkelys på at informasjonen som spres er sann og troverdig og tar hensyn til demokratiske spilleregler. – Foreldre må også gjøre sin del, og bli mer engasjerte og flinkere til å snakke med barna sine om sosiale medier og flyten på sosiale medier. Av erfaring vet vi at barn med foreldre som engasjerer seg, også gjør det lettere for barna å ta kontakt med en voksen når barnet opplever noe ubehagelig på nett. Den voksne generasjonen må bli flinkere til å ta sitt ansvar, avslutter Malte Siglev. Bedre formidling For mange barn og unge kan det være vanskelig å avgjøre eller til og med stille spørsmål ved om et bilde eller en video på sosiale medier er falskt. Problemet er også basert på det faktum at mange unge konsumerer sosiale mediekanaler uten de voksnes kunnskap og interesse. Mange voksne velger å ikke blande seg inn i barnas aktiviteter på internett, noe som skaper en slags feilplassert lojalitet. I en kontekst der mange barn vil trenge støtte og forklaring, velger mange voksne å holde avstand. For å bøte på denne situasjonen innføres nå faget teknologikompetanse i danske grunnskoler. – Vi ser på dette initiativet som en god start. Men vårt krav er at faget skal være obligatorisk og innføres når elevene er mottakelige for diskusjon og kunnskap i faget teknologikompetanse aldersmessig, sier Regitze Flannov, talsperson for den danske lærerforeningen. Den danske lærerforeningen er en del av en bredt sammensatt gruppe, National Alliance for Digital Technology Understanding, sammen med andre pedagogiske aktører. Alle støtter kravet om at teknologiforståelse skal være obligatorisk i grunnskolen. – Ved å gjøre faget obligatorisk blir det lettere og mer fokusert å samle ressurser og trene opp lærernes ferdigheter i det vi ser på som svært viktig. Hvilken betydning kan faget teknologikompetanse ha for elevene? – Skolens oppgave er å utdanne elevene til å bli demokratiske borgere, og siden digitalisering er et nytt språk, må elevene få innsikt i hva det handler om. Det kan være alt fra bruk av KI, algoritmer, evnen til å oppdage og avsløre «falske nyheter», men også til å kunne bruke digital teknologi til å forenkle hverdagen og bidra til utviklingen av samfunnet som en kompetent borger, forklarer Regitze Flannov. Demokratiperspektiv Regitze Flannov ønsker også å synliggjøre likestillings- og sosialbakgrunnsperspektivet, somvil være lettere å vedlikeholde og håndtere dersom faget blir obligatorisk. – Vi vet av erfaring at gutter oftere enn jenter velger tekniske hvis det er et alternativ i stedet for et obligatorisk. I tillegg risikerer man også en vridning av at boligområder med barn av ressurssterke foreldre sammenlignet med ressursfattige familier, velger faget som et alternativ, og dette er ikke bra for den demokratiske balansen i samfunnet. Bedre forståelse av teknologi kan også føre til en forbedring i tonen i samtalen på sosiale medier. Når vi begynner å diskutere dette temaet og får innsikt i hvor bredt et budskap kan spre seg på sosiale medier, kan mange unge brukere innse at de ikke bør engasjere seg i mobbing og overgrep på nettet fordi det kan skade og skade så mye. Utviklingen i dag er uheldig, men gjennom digitale etiske retningslinjer kunne vi forbedret språk og tone på sosiale medier, sier Regitze Flannov. Det danske lærerpersonalet er for tiden ikke tilstrekkelig rustet til å undervise i faget teknologikompetanse. – Det er kompetent undervisning i dag, men det henger sammen med at noen lærere er ildsjeler på det digitale feltet. Vi ønsker en bred satsing på etter- og videreutdanning slik at lærerne føler seg trygge på å undervise i faget, avslutter Regitze Flannov. Fra studieåret 2027/28 skal tilleggsfaget Technology Literacy integreres i eksisterende fra første klasse og som et eventuelt tilleggsfag fra syvende til åttende klasse. Malte Siglev Mange barn og unge synes det er vanskelig å avgjøre om bilder og videoer på internett er falske eller ekte. – Vi skulle gjerne sett at det ble innført retningslinjer som forteller om hvorvidt bilde- og videomateriale er manipulert, sier digital trivselsrådgiver i Redd Barna Danmark. Foto: Redd Barna. Regitze Flannov Det er utmerket å ha et fag som teknologiforståelse på skolens timeplan, men faget er så viktig i dag at vi gjerne skulle sett at det ble obligatorisk i dansk grunnskole, sier, talsperson for den danske lærerforeningen. Foto: Danmarks Lærerforening.
Bubble:bit Steg-for-steg forståelse av micro:bit og automatisering Bygg og kod din egen såpebobleblåsende robot Lær å programmere motorer, lysdioder og servoer La det bli bobler! Hover:bit Slipp løs kreativiteten din med ditt eget design Perfekt for tverrfaglig prosjekter Kjører i opp til 30 km/h Micro:bit svevebilen Wheel:bit Kjør med en fjernkontroll eller kjør autonomt Spill fotball, flytt på ting eller lag en tegning Enkel og morsom å programmere og bygge Den kreative micro:bit robotbilen Air:bit Dronen du koder selv med micro:bit Bygg, programmer og fly din egen drone Opplev mestring og engasjement Bærekraftig for skapervennlig onder Part of Du finner produktene hos: N00B, Lek og lær, Daisy (Dustin), Nerdebutikken og Pendel (BSU). Make - Play - Learn MakeKit.no Praktiske læremidler Mestring og læringsglede gjennom bygging, koding og utforskende skaperglede. Realiser kompetansemålene gjennom engasjerende prosjekter. AWARDS 2023 W I N N E R Designet og laget i Norge
10 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 30 år! Debatt www.nkul.no Plenum Sesjoner Verksteder Barnehageløypa NKUL 2024, 29-31 mai Donald Clark Odin Nøsen AI changes everything! Jubileumsfest på Studentersamfundet Symposium, sesjoner og verksted Torsdag 30 mai Teachmeet og levende musikk Onsdag 29 mai Ett år med KI i Randabergskolen Utstilling C M Y CM MY CY CMY K helside] copy.pdf 1 28.02.2024 12:22:30 Vidar Alfarnes (foto)
11 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto) Morten Rosenkvist, Udir: – Vi må bruke fortrinnet vårt klokt Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, holdt åpningsforedraget under årets NKUL. Til tross for et innlegg fullt med skepsis til ny teknologi, var han tydelig på at norsk skole ligger langt fremme innen digitaliseringen. Rosenkvist ble gjennom de tre dagene NKUL foregikk til stadig utfordret til å gi penger til forskjellige tiltak de kunne støtte fra Udir, men stod den for det meste av, som det heter. Selv regnet han seg som halvny innen skolesektoren. Han komved juletider i 2023 fra Statens lånekasse og inn som direktør i Udir. Før lånekassen har han erfaring fra barnehagesektoren gjennom en stilling i Kunnskapsdepartementet. – Lånekassen har jomye digital virksomhet, så der er erfaringen god, mente han. Når det gjelder digitaliseringen, var han opptatt av at man kunne se ting fra forskjellige sider. – Spesielt innen digitalisert skoleutvikling ser man ting veldig forskjellig, sa han. Og ba forsamlingen huske på at godt over halvparten av den norske befolkningen daglig er involvert i skolen, men så godt som alle faktisk er opptatt av den. Dermed er det ikke opplagt hvilke veier man skal gå, sa han. – Det er ingen magi i datamaskinen, mente han, samtidig som han understreket at han ikke er en teknologi pessimist. – Jeg er positiv til ny teknologi, men er opptatt av at teknologi ikke har en egenverdi i seg selv. Jeg er mer opptatt av bruken av teknologi. Digitalisering ser direktøren på som skole og barnehagutvikling. – Det går fort, og det har potensiale til å være kraftig, men alle store reformer og annet må i stor grad være og har vært at man ønsker seg en utvikling av bedre læring. Læring og trivsel er det viktigste. Digitale tiltak er et tiltak, men det kan kanskje også være andre områder som kan bedre læringen. - Det finnes mange veier til mål. Tiltak har noen forutsetninger til å lykkes. Men har både fordeler og ulemper, understreket han. Noen viktige innsikter fra Rosenkvist: • Det er lettere å kjøpe hardware og sofware enn det er å bruke det, men det skjer for ofte at det ikke lykkes. • Det er lettere å snakke om tall og penger, enn det er å bruke teknologi. • Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i all skoleutvikling. • Digitalisering er ikke et spørsmål om ja eller nei til skjerm. Man må spørre seg om hva som hjelper eleven, hvilken situasjon til hvilken tid, osv. – Det finnes mange digitale hjelpemidler, men det kreves mye kompetanse for at de skal gi effekt for læring og trivsel, mente Rosenkvist. – Det er mange som strever med å få kontroll på bruken, og har man for mye å velge mellom så står man ofte i en vanskelig situasjon. Det er viktig å få lagt til rette de riktige tingene i forhold til hvordan man bruker hjelpemidlene, sa han. Ropet på staten – Så hva er statens rolle? – All skoleutvikling er bygd opp i en desentralisert forvaltningsmodell. Ja, man har en overordnet del, men det er kommunene politisk, og administrativt, og ikke minst skoleleder og lærer som bestemmer hvordan man legger opp læring og trivsel på sin skole eller barnehage. Dette er imidlertid vanskelig i forhold til digitalisering, som krever mer samordning, mente han. Det koster også mye penger. Han har fått mye tilbakemeldinger om at Udir må gjøre mer, men det blir altså også styrt av den norske forvaltningsmodellen. Det er flere hensyn å ta, personvern, datasikkerhet, universell utforming. – Teknisk Rammeverk for bruken av digitale løsninger og Pedagogisk bruk i klasserommet, samt det faglig utbyttet, for å nevne noe. – Staten må inn, ja, men hva er balansen mellom sentralisering og desentralisering, spurte han. Han mener at man må føle seg litt frem fordi det ikke er mulig å lage en masterplan. Han tror på en løsning på dosering, er samarbeid mellomUdir/stat og kommuner, skole, lærer. Hva har Udir fått til? Han begynte i januar 2023, i julen 2022 kom chat GPT som en nyhet. – Hva gjør vi nå, lurte han på da han tiltrådte. – Kan man utrede dette? Finnes det forskning? Svaret er nei. Det er ingen av delene. Heller ikke i våre naboland, eller noen andre steder det er naturlig å gå til for å få kompetanse. Derfor satte Udir i gang med en kompetansepakke omKI i skolen, noe de har fått gode tilbakemelding på, og har også revidert den fortløpende. – Vi også gitt råd omKI i skolen, det er vel bedre å komme med råd, enn ingen råd, er tankene bak. Det er imidlertid en veldig stor strekk i kompetansen. Noen har egne planer, og lykkes godt med dem, men det er annerledes for mange andre. Udir kan ikke utrede og lage endelig råd, fordi dette tar for lang tid, og man vil uansett oppleve reviderte råd etter hvert. – Kunnskapen henger etter, mente han, og fortalte at Udir holder på med en forskningsrapport omkring digitalisering. Fremtid, hva tenker vi? Vi tror KI blir integrert i alle standardverktøy, både innen danning og utdanning, men hva med sluttvurderingen? Uansett utviklingen slår veldig hardt inn i utdanningen. For hva skal vi utdannes til. Det er faktisk elever fra 5-6 åringer til 18-19 åringer det er snakk om, disse kan ikke generaliseres, mente han. Men han understreket at vi ligger langt fremme til og med i en nordisk kontekst. – Vi må bruke fortrinnet vårt klokt, avsluttet Morten Rosenkvist. Publikum koste seg i plenum. Utdanningsdirektoratet sin direktør Morten Rosenkvist åpnet NKUL 2024.
12 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 – Jo, det er magi I motsetning til Morten Rosenkvist i Udir, var Donald Clark klar i sitt foredrag onsdag formiddag. – Kunstig intelligens endrer alt. – KI endrer ikke bare selve arbeidets natur, det vil også endre hva vi lærer, hvorfor vi lærer og hvordan vi lærer, sa han. Donald Clark sier selv at han er en lærende teknisk entreprenør, direktør, forfatter, forsker, blogger og foredragsholder. En ekspert på KI for læring, han skrev bokstavelig talt boken om emnet, fortalte han oss. Han har brukt 38 år på å levere læring gjennom teknologi. Clark vil undersøke forskningen somviser dens innvirkning på undervisning og læring, sammen med reelle eksempler på bruk i institusjoner. – Klasserommet er et vanskelig sted å bruke teknologi, forklarte Clark. – Teknologien utvikles veldig fort, og en avatar kan snakke mer enn 100 språk allerede. Chat GPT kan nå se hva du skriver gjennom kamera, og kan også forklare deg om hvordan du går frem for å løse en oppgave, rent pedagogisk. Den kan også huske, prate, oversette til alle, ha en dialog ogmye mer, fortalte han. Den kan også individualiseres, - og fremfor alt den vil ikke sovne, - og heller ikke være bakfull. Teknologien kan være anonym/gjemt, den kan lese tegn, se hva som er i et rom, og er full av historie, geografi og kunst kompetanse, for å nevne noe. Så hva skal man undervise i etter hvert? Myndighetene sier bare at man skal lære mer matte, og forstår ikke utfordringene som dette innebærer. Ellers med all søkelyset på matematikk så ironiserte Clark med å uttrykke; – Ikke rart skolen er full avmennesker med psykiske helseproblemer. – Det begynner å bli vanskelig å få folk til å gjøre en vanlig jobb. Man importerer sykepleier fra Ghana etc. i England fordi man må ha en grad fra universitet for å bli sykepleier i England, men det vil ikke alle mulige pleiere klare, mente han. Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto) KI utvikler seg fort, mens hjernen er sen Han mente at hjernen utvikler seg sent, og at KI utvikler seg kjemperaskt. Den sover jo heller ikke slik vi mennesker gjør, - den glemmer ikke, - kognitivt er den bedre enn mennesket, og vi kan overhodet ikke konkurrere med hvordan den multitasker. –Modellene er faktisk så omfattende, at et menneske ville bruke 170.000 år for å lese alt en modell har. I tilleggmente Clark at KI er fantastisk for funksjonshemmede, og for eksempel dyslektikere vil få hjelp til det meste. Gjennom tale blir det meste forstått, slik at en dyslektiker slipper å måtte kommunisere med tekst. Han mener KI må integreres inn all undervisning på alle nivå og i alle fag. Barna bør gå inn i en KI-verden, og skolen må ta dette på alvor og lære seg teknologien. –Man kan ikke snu dette, sa han - med et stikk til norske myndigheter og skjermdebatten. I Kina trener man på at elevene skal bruke KI fordi det er fremtiden. I USA gjør man noe av det samme. Det er stor aktivitet. I Europa derimot er det pessimisme som råder. Clark er redd vi i Europa vil havne langt på etterskudd i utviklingen av samfunnet og teknologien. De barna som sliter på skolen går heller til maskinen, enn til lærere, foreldre og andre. Avslutningsvis sendte Clark en direkte tilbakemelding til Morten Rosenkvist fra Udir. – Joda, sa han, – det finnes forskning på området. Med tanke på foredraget Rosenkvist hadde hatt tidligere på dagen. Vi må nesten være evangelistisk omkring dette, og være overentusiastisk for å få det inn i skolen. Det vil gjøre veldig mye bra for god læring. Donald Clark tro KI vil endre det meste, og at det allerede har gjort det. Skotten Donald Clark engasjerte publikum.
13 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Odin Nøsen; – Nei, maskinene er ikke smarte De lærde strides sa den romerske forfatteren Horats (65 - 8 f.Kr.) når han skulle gi råd om kunsten å skrive poesi og drama, og jammen kan man si det samme om diskusjonen omkring hva KI betyr og vil bety for skolen. Odin Nøsen var i alle fall dypt uenig med Donald Clark om at maskinene er så smarte. Odin Nøsen er egentlig musikklærer, men har tatt mye etterutdanning og er nå rådgiver i Randaberg kommune. Hans råd til skole Norge er at en jevn og hverdagslig bruk av teknologi er tingen. La barna leke med det, for det gjør man ellers omman vil lære seg noe nytt, mente han. Skolen må være tidlig ute og bruke teknologien på en trygg måte. For å få dette til i sin egen kommune tok Nøsen selv tak i utfordringene da de kom, og han utviklet KI i Randaberg skolen. Han ville ikke lage noe bare for ildsjeler. – Det måtte være oppfordrende, og det måtte være enkelt. Og det måtte også være sikkert i forhold til personvern, og til slutt prisen måtte det være billig. Derfor var han lur i forhold til det systemet han jobber i og ignorere protestene som kom, han måtte stole på seg selv og lage modellene selv. Han satte sammen teknologi han kjente godt til fra før, og satte sammen forskjellige bilder og annet, og testet det med andre. I april 2023 ble KI i Randaberg skolen lansert. – Det første de fleste tenker etter et par forsøk med ChatGPT er «Den skriver jo like godt sommeg på en god dag, og mye raskere!». Etter å ha arbeidet mer med ChatGPT endres det til «Jeg skriver bedre, men det er greit å ha som utgangspunkt.», og så til «Her står det helt feil ting om det jeg spurte om.» Så hvordan kan ChatGPT både skrive så bra og smart, og samtidig ta så feil omverden? Spurt på en annen måte – på hvilken måte er ChatGPT intelligent? sa han med direkte henvisning til Donald Clark sine uttalelser tidligere på onsdag. Nøsen var så vidt klar i sin skepsis KI sin intelligens, at han stilte spørsmåltegn om hvorvidt Clark i det hele tatt har forstått hva KI er. Både lærere og elever har gitt ham gode tilbakemeldinger, og elevene trekker mest frem det at de faktisk kan være anonym når det Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto) bruker tjenesten. Teknologien gir dem hjelp når de trenger det der og da, og også mange foreldre gir uttrykk for at de er fornøyde med det. Imidlertid ikke alle lærere liker det som er etablert. Noen til ogmed forbyr elevene å bruke Chat GPT en. – Noe av lærerne er dypt skeptiske og negative. Og de ønsker gjerne praktiske oppskrifter for hva man skal bruke det til. –Man må kunne formulere seg godt for å utnytte KI, sa Nøsen. Og ikke alle elevene kan bruke det godt. Algoritmene svarer bare hva eleven vil, men ikke hvorfor. Man trenger læreren til å få en underveisvurdering. Læringsanalyse trengs imidlertid ikke, mener han. Vi trenger ikke noen kompetanse om eleven, men noen som kan sette ting i system. Man trenger en KI i stedet for en læringsanalyse, for vi trenger noe som forstår en elev. Lærerne må legge til rette for det. Men maskinene må styres, mente han. Hva skjer videre? Nå er det kun mindre firmaer som forsøker å få KI inn i skolen. Nøsen har derfor laget et gratis nettsted som heter https://cc.tenkemotoren.no Her får eleven hjelp til å komme videre, men samtidig stiller prate- roboten krav til at man faktisk må forberede seg og også tenke selv. Mange av robotene på siden hjelper deg videre, men nødvendigvis ikke helt i mål. Han ønsker seg et slikt større KI ramme system tilgjengelig for hele skole Norge, og at staten betaler for det. – KI kommer til å mediere alt mulig i den norske skolen. Derfor må de bli viktig å ha styringen før presset blir for stor, mente han. Ikke alle vil bruke KI Eirik Newth var også plenum foredragsholder på NKUL i 2007. Og Newth brukte SkoleMagasinet sitt referat fra den gangen som grunnlag for årets foredrag. Den snart 60 år gamle astrofysikeren ble spurt om han skulle ha honnørbillett da han tok flybussen fra Værnes, noe han gjorde et poeng av. –Om det går 17 år til neste gang jeg skal holde foredrag på NKUL, så må jeg ha honnør billett, vitset han. I 2007 spådde Newth en rekke ting som har gått i oppfyllelse. -At vi skulle gå fra konsument til produsent var noe vi også trodde den gangen. Jeg sa også at nettet ikke bare ville være når man var på PC en, og det er nå er med oss hele tiden. IPhonen kom nettopp i 2007, og det revolusjonerte på mange måter det å bruke internett påstod Erik Newth. – I 2007 kunne du gå inn og ut av nettet, nå er det der hele tiden, forklarte han. Selv ble Newth hektet på internett allerede i 1992, og selv om han hadde kjøp leksikon i 1990, brukte han nettet flittig. – Terskelen for å være produsent før Internett var høy, men nå er det en del av den reelle hverdagen for alle, mente han. 90% av barn bruker sosiale medier, fortalte eksperten, og understreket at man i starten trodde nettet skulle bli en demokratisk debatt arena. Det var åpne kommentarfelt i 2007, mens det nå er det blitt strengere. Spesielt etter 22. juli er det blitt begrensninger på åpne kommentarfelt. -Vi står midt i en politisk radikalisering av nettet, trodde han. Et eksempel på det er at Musk har kjøpt X (Twitter). At dette truer demokratiske prosesser, kom tydelig frem i foredraget. – Utviklingen går videre og alle snakker nå om KI. KI har vært her en stund, men den varianten vi nå snakker om er ny, forklarte han. – Dette kommer også inn skoleporten raskt. Ikke bare fordi det er hjelpemidler som passer inn, men fordi barn og unge bruker det ukritisk. Verktøyene gjør på den ene siden at man kan jukse, men du kan også bli bedre av det, mente han. Det kan være en kreativ hjelpetjeneste. Mange grupper har kognitive utfordringer, og med ny teknologi ligger det et stort potensial for å gjøre hverdagen bedre for dem. Problemet er at ikke alle svar blir besvart riktig, fortalte Erik Newth, som blant annet hadde spurt en chatte kanal hvordan man kunne få osten til å ligge på en pizza, og fikk til svar at den kunne limes på. Han tror derfor at læreren ikke skal føle seg utfordret av den teknologiske utviklingen. – Det blir ikke en robot som kan være lærer ei heller om 15 år, mente han. Motstanden er forså vidt bra, og kommer det lovmessige grenser for eksempel omkring psykisk helse, så er det bra, men han er også redd for at man går for langt med restriksjonene. Det er ikke sikkert at sykepleiere, bønder eller lastebilsjåfører får bruk for KI. Hele prosessen foregår inne i en svart boks, og vi ser ikke hva den gjør, slik man gjorde med pcen. Vi må være kritiske til kildene, det er den viktigste egenskapen vi må utvikle overfor den nye teknologien. – Bli fortrolig med den, og bruke den. Tenk så mange muligheter som finnes i teknologien, avrundet han. Per Rune Eknes Det er ikke sikkert at en sykepleier, en bonde eller en lastebilsjåfør vil få bruk for KI. Men hvor og hva det blir i fremtiden, vet man ikke, sa Erik Newth da han hold avslutningsforedraget på NKUL. Odin Nøsen har laget en egen Chat GPT for Randabergskolen. Erik Newth snakket både om fortid og fremtid i sitt foredrag.
14 N K U L 2 0 2 4 S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4 Vidar Alfarnes (tekst og foto) Leikande tilnærming til GDPR Normalt ville ein gjerne ha tenkt at dette ikkje er noko hyggeleg å få slengt etter seg. Men «Basic Personvern-Bitch» er tvert om ein heiderstittel. – Ja, eg har teke eit kurs som jurist Ida Thorsrud står bak, og gjort meg fortent til både diplomog tittel, smiler Ingrid Sætrevik. Det gjer at ho er kvalifisert til å vera domar for ein ivrig gjeng på ein NKUL-sesjon i regi av KS. Der det handlar om å nærme seg kunnskap om personvern og informasjonstryggleik på ein leiken og uformell måte. – Godt personvern har aldri vore viktigare. Difor er det også flott å kunne lage ei positiv tilnærming til eit tema somgjerne ikkje er av det mest spennande slaget. Det er ikkje så stor skilnad på vaksne og barn. Vaksne likar også å ha det litt kjekt. Dette somvi gjennomfører i dag, er ein type aktivitet som passar perfekt som eit lærande avbrekk i fellestid, eller på planleggingsdagar i skule og barnehage, seier Sætrevik. Stor aktivitet Dei påmelde vert delt inn i par, og snart startar 50-leiken. Det vil seie at 50 ark med spørsmål og påstandar kring temaet GDPR ligg spreidd utover golv og bord i romR23. Alle triller ein terning for å sjå kva ark-nummer dei skal leite etter. Når arket er funne og deltakarane har diskutert svaret, gjeld det å kome seg raskast mogeleg i køen framfor Sætrevik. Svarar ein rett, plussar ein på med neste terningkast. Slik held ein på heilt til nokon har kome til 50. Får dei godkjent svaret sitt hos domaren, er vinnarane kåra og spelet over for denne gong. Christian S. Larsen frå KS følgjer det hektiske opptrinnet med stor interesse. – Det vert kanskje ikkje veldig mykje enklare å forhalda seg til GDPR, om ein leikar seg litt med terningar og nummererte ark med spørsmål på. Men det skapar meir merksemd kring temaet. Noko som i sin tur gjerne gjer det meir ufarleg å nærme seg. Krev litt varsemd – Veldig mange kommunar og skuleeigarar seier rett ut at personvern og informasjonstryggleik er vanskeleg. Så vanskeleg at dei rett og slett set det litt på vent, i staden for å gjere nokomed det. I ein slik kvardagmå vi prøve å vere litt kreative. Slik vi er med dette pilotprosjektet som er å finne i Skolesec, ope og tilgjengeleg for alle, fortel Larsen. Han trur at vi berre må innsjå at med den plattformiseringa som er i samfunnet - med store aktørar som held til heilt andre stader enn i Norge, EU og EØS –må vi rett og slett I digitaliseringens tidlig fase var det nærmest opplest og vedtatt at bruk av datamaskin og programvare ville gjøre skoledagen lettere ogmed meningsfull for barn og unge med spesielle behov. Basert på en sann historie om en hørselshemmet VGS-elev, fikk vi innsyn i hvordan en ungdom har lært å kombinere ulike teknologier for å tilegne seg kunnskap og forståelse, og selv gjøre seg forståelig. For denne eleven er mikrofonen et sentralt hjelpemiddel. I kombinasjon med mottaker, diktering, AI, en blyant og et papir får denne Digitale verktøy gir nye muligheter Et mye brukt mantra i debatten om digitalisering i skolen er dette: Det er ikke teknologien i seg selv, men bruken som avgjør hvilken plass den skal ha. EldarDybvik gutten både god tilgang til lyd og til undervisningen i sanntid. Samtidig setter verktøykassen hamogså i stand til å utvikle kritisk tenkning og ta gode notater for ettertiden. Her har han lært seg kreativ bruk av AIbasert støtte til bearbeiding og renskrivning av notatene. Etter hvert som den teknologiske utviklingen har gått videre, ser vi at metodene og prinsippene for støtte til en elevmed hørselstap, også kan være relevante for alle, uavhengig av hørselstap. Ved bruk av tilgjengelig teknologiske verktøy rykker muligheten for tilpasset opplæring for alle nærmere. Tilpasset opplæring som tidligere var var betegnet som en utopi, kan nå bli virkelighet. En fascinerende tanke. AndersWicken Ølander er utdannet audiopedagog, og har som rådgiver i Statped fagavdeling hørsel lang erfaring med veiledning knyttet til tilrettelegging for elever med hørselstap i skolen. Kristoffer Byberg (t.h.) og Tor Martin Smerud frå Aski Raski argumenterer for svaret sitt i møte med domar Ingrid Sætrevik. Ingrid Sætrevik – Det er flott å kunne lage ei positiv tilnærming til eit tema som gjerne ikkje er av det mest spennande slaget, smiler den sertifiserte «Basic Personvern-Bitchen». vere veldig varsame med kva vi gjer. Retten som kvar og ein har til å bli gløymd, er godt forankra. Det er ikkje sikkert vi klarar å oppretthalde han, omvi ikkje gjer dei rette tinga når vi tek i bruk nye løysingar. – Kanskje er det ikkje så dumt om ein tek seg litt tid. At kommunane ventar på retningsliner frå sentralt hald. At dei kikkar til nabokommunane. Ser kva Odin Nøsen gjer med KI i Randaberg-skulen. Vi lærte heldigvis ei lekse under pandemien. Då var det mykje tut og køyr, noko som fekk ganske store negative konsekvensar, seier Christian S. Larsen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==