4 Overgangsperioden Fra 2-3 uker før kalving skal kua gradvis tilvennes den fôrrasjonen hun skal ha etter kalving. Kraftfôrmengdene må trappes forsiktig opp for at vommikrobene skal tilpasse seg et nytt vommiljø. En uke før kalving bør kua få 1-3 kg kraftfôr, avhengig av planlagt ytelsesnivå. Perioden rundt kalving er krevende, og faren for negative effekter på vomma og vommiljøet er stor. Selv om kua ikke fremstår som syk kan hun ha subkliniske utfordringer som reduserer fôrutnyttelse og ytelse, og som gjør kua mer utsatt for annen sykdom. Ved å gi ATTÅT Levende Gjær fra tre uker før kalving, kommer kua seg lettere gjennom denne krevende fasen. Nyere forskning viser høyere ytelse i kommende laktasjon blant kyr som får levende gjær fra tre uker før kalving. Nykalvede Etter kalving øker kuas energibehov raskt med økende melkeytelse. Kraftfôrmengdene må trappes opp i takt med det økende energibehovet. Dette vil alltid være en balansegang mellom å minimere energiunderskuddet for å motvirke utviklingen av ketose og en forsiktig opptrapping for å unngå problemer med vommiljøet. Avhengig av grovfôret bør kraftfôrmengdene økes med 0,3 til 0,5 kg per dag til ønsket kraftfôrnivå er oppnådd. Laktasjonen Anbefalt kraftfôrmengde gjennom laktasjonen vil avhenge av grovfôrkvalitet, ønsket ytelsesnivå og laktasjonsnummer. Ved ønske om en høy ytelse er det avgjørende å gi kua en god start rett etter kalving. Det vil ofte lønne seg å koste på et dyrere kraftfôr i denne perioden. I tillegg til å finne riktig kraftfôrmengde, er det viktig å finne riktig kraftfôrtype. Det er et nyttig verktøy å følge med på ureaverdiene i melka for å balansere energi- og proteininnholdet i rasjonen. Ureaverdien bør ligge mellom 3 og 5 som et snitt over flere målinger. Dersom den er høyere enn dette kan det tyde på at det overfôres med protein, er for mye PBV (feil type protein) eller er for lite lett tilgjengelig energi for mikrobene i vomma. Dersom ureaverdien er for lav, er det behov for mer protein i rasjonen. Vi har Høg og Låg varianter av flere kraftfôrblandinger som gjør det enklere å få til en balansert rasjon. Utover laktasjonen må fôringen justeres etter ytelse eller ønsket ytelse ut fra en laktasjonskurve. Det er viktig å trappe ned på kraftfôret når ytelsen går ned for å unngå at kyrne blir feite frem mot avsining og kalving. Kraftfôret Hvilket kraftfôr du velger vil være avhengig av hvilken ytelse du legger opp til, hva slags grovfôr du har, bruk av andre fôrmidler og eventuelle andre ønsker. Kraftfôret skal supplere grovfôret og eventuelt andre fôrmidler slik at behovet for energi, protein og andre næringsstoffer dekkes. Ofte vil den beste løsningen være å ha tilgang til to ulike kraftfôr. Et premiumfôr til kyr i topplaktasjon og et standard kraftfôr som gradvis erstatter premiumfôret utover i laktasjonen. Ved mulighet til kun et kraftfôrslag må det velges et kraftfôr som dekker dyrenes behov i topplaktasjonen. Tabell 1 viser anbefalt kraftfôrslag til ulike ytelsesnivåer og grovfôrkvaliteter.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==