10 Smittevernforskriften §2-1 stiller krav om infeksjonskontrollprogram: «Alle institusjoner som omfattes av forskriften, skal ha et infeksjons- kontrollprogram. Infeksjonskontrollprogrammet skal tilpasses den enkelte virksomhet og være basert på en risikovurdering og identifisering av kritiske punkter i institusjonen. Infeksjonskontroll- programmet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvaret for de tiltak programmet omfatter. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte. Ledelsen ved institusjonen skal sørge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av institusjonens internkontrollsystem» (1). Programmets to hovedkomponenter er infeksjonsforebygging og infeksjonsovervåking. Det skal omfatte alle nødvendige tiltak for å forebygge, motvirke og overvåke helsetjeneste- assosierte infeksjoner (HAI), samt å håndtere og følge opp utbrudd. Smittevernforskriften med Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta regulerer arbeidet med infeksjonskontrollprogrammet (IKP). Det skal være tilpasset den enkelte virksomhet og være basert på risikovurdering og identifisering av kritiske punkter. IKP skal være skriftlig og en del av virksomheten sitt internkontrollsystem. Smittevernsykepleieren er sentral i å utarbeide, innføre, vedlikeholde og revidere IKP. Smittevernsykepleieren medvirker til at IKP blir omgjort til praktisk smittevern (1,7). Infeksjonsforebygging De basale smittevernrutinene er grunnmuren i det infeksjonsforebyggende arbeidet. IKP skal inneholde spesielle tiltak rettet mot de vanligste infeksjonene i helseinstitusjonene, slik som infeksjoner i urinveier, luftveier, blodbane, hud og i operasjonsområder. Forebygging og kontroll av alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier er en økende utfordring innen smittevern og en sentral oppgave. IKP skal også inneholde skriftlige retningslinjer for antibiotikabruk, isolering og ventilasjon ved operasjonsavdelinger, luftsmitte- isolater og andre arealer med spesielle krav til luftkvalitet. Andre viktige tiltak er kvalitetssikring av steril- forsyning, innkjøp og kontroll av medisinsk utstyr. Smittevernsykepleieren må være kunnskaps- messig oppdatert og kunne bidra med råd i ulike sammenhenger innen alle disse områdene (1,7). Infeksjonskontroll- programmet
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==