Forebygging av beiteskader

8 Hvordan forebygge beiteskader av gjess Skadefelling Når andre tiltak ikke fungerer, er skadefelling et viktig verktøy for å holde gjessene borte fra innmark. Skadefelling innebærer at en bonde kan felle gjess på belastet areal utenomordinær jakttid. Viltforskriften åpner for skadefelling av viltarter som gjør skade. Forskriften stiller blant annet vilkår om at skaden må være av vesentlig økonomisk betydning og at skadeforebyggende tiltak i rimelig grad er forsøkt. Skadefelling skal bidra til å stanse eller vesentlig begrense en skadesituasjon. Hvem somhar myndighet til å gi tillatelse til skadefelling varierer etter hvilken gåseart det gjelder: a) Kanadagås og stripegås har begge status som fremmede arter. Her kan bonden selv beslutte skadefelling når skadeforebyggende tiltak er prøvd i rimelig utstrekning. b) Grågås i hele landet unntatt Finnmark, samt kvitkinngås i fylkene Østfold, Akershus, Buske- rud, Innlandet, Vestfold og Telemark og Agder: Her har kommunen myndighet til å gi tillatelse til skadefelling etter søknad. c) Grågås i Finnmark, kvitkinngås i områder som ikke er nevnt i punkt b, samt kortnebbgås: Her har statsforvalteren myndighet til å gi tillatelse til skadefelling etter søknad. Retten til å gjennomføre skadefelling kan ikke selges eller tilbys andre mot vederlag. Den somutfører skade- fellingenmå være registrert i jegerregisteret, kan ikke bruke lokkemidler og grunneier må være varslet før iverksettelse. I tettbygde strøk må også politiet varsles. I henhold til det norske jaktregelverket er jakt et verktøy for å regulere viltbestandene, mens skade- felling først og fremst brukes for å stanse eller avverge skade på avling. Antall gjess det gis tillatelse til ved skadefelling varierer mellom kommunene, og antallet det gis tillatelse til å felle blir ikke alltid felt. Grunneier skal rapportere antall felte gjess til kommunen. Tiltaket fungerer primært som et jage- tiltak. Både forskning og gårdbrukernes erfaringer viser at dette kan fungere tilfredsstillende. Tiltaket har også vist seg å være en viktig konflikt forebyggende ordning. Selv ommange grunneiere ikke nødvendigvis feller skadeførende gjess, oppleves det som viktig å vite at det er en mulighet å søke om dette. Oppsetting av gjerder Jordbruksarealer som ligger nær overnattings- plassene og hvileplassene til gjessene er særdeles utsatt for beiteskader. Når ungene er omtrent en- måned gamle, skifter foreldrene flygefjær, noe som gjør at de mister evnen til å fly. Da samles gjessene gjerne i større familiegrupper og går direkte fra strandsonen og inn på de dyrkede arealene. Full- dyrkede arealer som ligger ned mot sjøen er i denne perioden særlig utsatt for beiteskader. Å begrense adgangen ved å sette opp et gjerde kan ha god effekt. Det er viktig at gjerdet settes opp slik at gjessene har tilgang til mat og vegetasjon på utsiden av gjerdet. Dette området kan med fordel gjødsles og slås med beitepusser eller man kan ha husdyr som beiter sammen med gjessene. Gjerde satt opp for å beskytte eng mot beiteskader fra grågås. Bonden har satt av et areal ned mot sjøen hvor gjessene kan beite fritt. FOTO: OVE MARTIN GUNDERSEN