Forebygging av beiteskader

Hvordan forebygge beiteskader av gjess 11 Studier viser at gjessene er flinke til å finne smutt- hull og alternative veier inn til arealene, så her må en prøve seg frem og gjøre lokale tilpasninger som følges opp for å sikre at gjessene ikke kommer forbi. Gjerdet kan for eksempel være av typen sauenetting med høyde 90 cm. Dersom bestanden av gjess som skal holdes ute er stor og de fra før er vant til å spasere inn på åkeren for å spise, kan det være nødvendig med forsterkninger, for eksempel med en fiberduk på innsiden som hindrer at de ser maten på den andre siden av gjerdet. Nye gressfrøblandinger Beiteressursene på innmark er attraktive for gjess fordi de er lett tilgjengelige og har høy kvalitet. Planteveksten kommer tidligere i gang om våren på innmark enn i utmark og varer lenger utover høsten. Timotei er den viktigste planten i norsk grovfôrdyrking fordi den er vinterherdig, etablerer seg raskt etter fornying, gir stor avling og er et smakelig fôr. Timoteien sin svake side er at den tåler beiting og tråkk svært dårlig. Timotei minker raskt i eng som blir utsatt for beiting og erstattes av ugress med langt dårligere fôregenskaper. Eng som er utsatt for gåsebeiting må derfor fornyes oftere for at avlingsmengden skal opprettholdes. I områder med hardt beitepress, forårsaket av f.eks. gjess, hjort og husdyr, er toleranse for beiting en viktig egenskap. Forsøk på Andøya har vist at grasbland- inger dominert av hundegras, strandsvingel og raigras gir god avling til tross for intensiv gåsebeiting gjen- nomdet meste av vekstsesongen. Fôret blir også godt mottatt av husdyra. I Trøndelag er strandsvingeltypen hykor utprøvd med hell. Fordelen ved å benytte frøblandinger som tåler beiting bedre, er at bonden slipper å fornye enga like ofte somnår frøblandingen inneholder timotei. Graset som gjessene spiser blir fortsatt tapt, men enga varer i flere år etter at den er sådd. På den måte slipper bonden ekstra arbeid og investeringer knyttet til pløying, harving, innkjøp av grasblanding, m.m. Valg av grassorter må tilpasses de stedlige vokseforholdene. Det anbefales å ta kontakt med lokal landbruksrådgivning for best mulig kunnskap.