og fanger derfor ikke opp alle kombinasjoner av skade på avling. Med tak på tilskudd har tapet for de største produsentene vært betydelig høyere enn egenandelen på 30 %, særlig innenfor grøntproduksjonen. Selv om de store produsentene tar en større risiko i vanskelige år, er det allikevel behov for å vurdere alternative måter å spre risiko på. NATURSKADE I tillegg til produksjonssvikt ble det tidlig klart at det var betydelig naturskade, og behov for midler til opprydning. Det ble opprettet en intern arbeidsgruppe i sekretariatet som har jobbet med naturskadeordningen spesielt. Hendelsene i 2023 avdekket flere svakheter i naturskadeordningen. For tilskudd ved produksjonssvikt har kommunene en veiledningsrolle, og det er Statsforvalterne som behandler søknadene. For naturskade er den enkelte grunneier overlatt mer til seg selv, og må forholde seg direkte til Landbruks- direktoratet med svært lang behandlingstid. I flomsituasjoner som i 2023 fikk også kommunene selv en stor jobb med opprydning, og hadde derfor liten kapasitet til å bistå. KLIMATILPASNING Jordbruket skal ta sin del av reduksjonen i utslipp av klimagasser, og landbrukets klimaplan skal revideres i 2023/2024. Samtidig må vi erkjenne at klimaendringene er her. En følge av klimaendringer er blant annet avrenning til vann og vassdrag. Nedbørsfeltet til Oslo har fått spesielt mye oppmerksomhet. I mars 2023 ble Statsministeren og to statsråder invitert til Rykkin i Bærum for å lære om avrenning til Oslo- fjorden. - Fakta harmakta. Derfor er det så konstruktivt at bønder og Bondelaget vil bidra til å bygge denne kunnskapen slik at vi får minst mulig avrenning og kan produsere norsk mat, sa klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide (Ap). Fra venstre: Landbruks- og matminister Sandra Borch, statsminister Jonas Gahr Støre, leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Nina Glomsrud Saxrud fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Foto: Norges Bondelag Årsmelding 2023 9
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==